Ikke skrot lærernormen!

Barn og unges oppvekstvilkår formes av mange små og store faktorer, og skolen er en av de viktigste. Skolehverdagen handler ikke bare om læring og faglige resultater, men også om relasjoner, trygghet, tilhørighet og det miljøet barna tilbringer store deler av livet sitt i. Noen påvirkningsfaktorer er lett synlige, andre mindre. En av dem jeg mener er helt avgjørende, men som altfor få snakker høyt nok om, er lærernormen.

Etter å ha lest om kommunekommisjonens forslag om å skrote lærernormen, sitter jeg igjen både skremt og skuffet. Lærernormen sikrer i dag et minimum av lærertetthet i skolen: i gjennomsnitt maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Det er viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall, ikke et absolutt tak per klasse. I praksis betyr det at klassestørrelsene allerede varierer mye. Noen klasser kan ha 13 elever, andre 19, 25 , og enkelte bikker også 30 elever. Og dette er altså med lærernormen på plass. Likevel gir normen et nødvendig sikkerhetsnett som hindrer at klassene vokser ukontrollert og at voksentettheten forsvinner helt.

Lærernormen handler ikke bare om tall. Den handler om hvor mange elever én kontaktlærer skal ha ansvar for å følge opp. Hvor mange barn læreren skal se, bygge relasjon til, tilpasse undervisningen for, ha kontakt med foresatte rundt, delta i møtevirksomhet om – bare for å nevne noen få av mange oppgaver. Det finnes en grense for hvor mange elever én lærer faktisk kan klare å ivareta på en god måte.

Uten lærernormen er jeg ganske sikker på at vi vil se større klasser og færre voksne i skolen. Når kommuner allerede er presset økonomisk og må kutte der de kan, er det naivt å tro at en skroting av normen vil føre til en bedre skolehverdag for barna våre.

Argumentet som brukes, er at fjerning av lærernormen vil gi kommunene «… større frihet til å fordele ressurser mellom ulike sektorer og fordele lærerressursene på en måte som i større grad tar høyde for ulike behov mellom skoler». Det høres fint og flott ut. Men jeg er redd denne friheten i realiteten vil bety frihet til å kutte i bemanningen, samle flere elever i samme klasserom og skyve regningen over på barna.

Det er vanskelig å ha tillit til at økt voksentetthet i skolen vil bli prioritert uten tydelige, nasjonale føringer. Når kommuner allerede står i krevende økonomiske situasjoner og må foreta harde prioriteringer, er det naivt å tro at en fjerning av lærernormen automatisk vil komme barna til gode. Flere hoder i klasserommet betyr mindre tid til hvert enkelt barn. Det er ikke vanskeligere enn det.

Lærernormen må ikke skrotes, den må forsvares. Når kommuner presses til å kutte, risikerer dette forslaget å gjøre barna til tapere i et stramt kommunebudsjett, med større klasser, færre voksne og mindre oppfølging. Dette handler ikke om manglende vilje lokalt, men om behovet for tydelige nasjonale rammer som sikrer likeverdige tilbud for alle barn. Barnas behov må være utgangspunktet for skolepolitikken, ikke det som står igjen nederst i regnearket, for trygge voksne og tid til hvert barn er ikke luksus, men grunnmuren i skolen vi bygger framtida på.

KS: – I dag feirer vi med kake

– Skroting av lærernormen vil føre til dramatiske kutt