Får jobbe to dager i uka hele skoleåret
Rosa uniformer fyller gangene på Høyset helse- og velferdssenter Trondheim. To dager i uka er helsefagelever fra videregående en del av hverdagen her.
Utenfor Høyset helse- og velferdssenter i Trondheim ligger sola lavt og lyser opp inngangspartiet. Inn døra kommer Emilie Inderberg (16) og Kari. En helsefagelev og en pasient, tilbake etter en rusletur i nærområdet.
– Det er godt å gå altså, sier Kari og gir Emilie en stor klem.
– Hun setter stor pris på at jeg har tid, sier Emilie.
16-åringen er en av 15 elever ved helsefag fra Cissi Klein videregående skole som er utplassert ved Høyset HVS.
To dager i uka er de her, gjennom hele skoleåret, sammen med faglærer Malin Hundvik.
Ordningen er ny og utviklet i et samarbeid mellom NTNU og Trøndelag fylkeskommune og piloteres ved Cissi Klein videregående skole. Alle elevene ved helse- og oppvekstfag deltar, og er utplassert i større grupper ved helse- og velferdssenter, i hjemmesykpleien, sykehus, skole og sfo eller i virksomheter for barn med funksjonsvariasjoner. En faglærer følger med hver gruppe.
Faglæreren er godt fornøyd så langt.
– Vi er blitt veldig sammensveiset. Det er fint å følge dem tett i stedet for at det går uker før de ser faglæreren sin, kan jeg være til stede for dem hele tiden.
Emilie har inntrykk av at pasientene liker godt at de er der også.
– «Hvor er de i rosa», har jeg hørt dem si, smiler hun.
God oppfølging
Elevene er fordelt i grupper på to-tre på hver av de seks avdelingene.
– Hvis jeg lurer på hva jeg skal gjøre, har jeg alltid noen å spørre. Jeg har mye mer tro på dette enn å være spredt på forskjellige steder og ofte alene, sier Emilie.
– Her har man alltid noen å gå til, enten det er lærer, ansatte eller medelever, sier Vilde Adelaide Erbe-Årsandøy (16).
Dina Haug Bjørnsgaard (18) har tidligere tatt videregående opplæring i hestefag, og har derfor erfaring fra en mer tradisjonell utplasseringsmodell.
– Jeg hadde seks dagers utplassering i en stall, og jeg var uten lærer. Selv om jeg kunne ringe henne er det helt annerledes å ha både lærer og medelever på stedet. Jeg opplever at det er mye lettere å komme inn i arbeidsoppgaver og lære med dette opplegget, sier hun.
Emilie synes det er trygt at faglærer er med.
– Jeg føler meg veldig sett. Jeg kan for eksempel be Malin stå utenfor et rom for å høre på hvordan jeg gjør ting. Da får man tilbakemeldinger med en gang.
– Her lærer elevene det praktiske først, og så kan vi koble på teorien underveis.I tillegg til at jeg får fulgt dem opp mye bedre, får jeg også et solid vurderingsgrunnlag, sier Malin selv.
Bakgrunnen for prosjektet er behovet for flere fagarbeidere i fremtiden.
– Søkertallene har falt dramatisk, spesielt innenfor helsesektoren, men også i oppvekstsektoren, forteller Anders Lehn.
Han er prosjektkoordinator og avdelingsleder for yrkesfag ved Cissi Klein videregående.
Startskuddet for prosjektet gikk i høst.
– Det vi vet så langt er at det er lite fravær når elevene er i praksis, at elevene trives svært godt og at skolen har stor søkning til neste studieår, forteller NTNU-forsker Britt Karin Støen Utvær, som har ledet prosjektet sammen med Lehn.
Les også: Nytt kompetansebarometer fra NHO: Fortsatt stort behov for yrkesfag
Autentiske læringsrom
Lehn forteller at prosjektet har mange fasetter, men handler hovedsakelig om å gi elevene autentiske læringsrom med vekt på virkelighetsnære yrkesoppgaver og arbeidsprosesser.
– Vi starter praksisperioden tidligere enn det som er vanlig. Noe av det første vi gjorde da VG1-elevene begynte i fjor høst, var å kartlegge deres arbeidserfaring, hobbyer og yrkesinteresser. På den måten kunne vi finne ut hvor de burde utplasseres, forteller Lehn.
Elevene er utplassert i større grupper – blant annet på helse- og velferdssenter, i hjemmesykepleien, på sykehus og i skole og SFO. En faglærer er med hver gruppe.
– Elevene som er utplassert ved Høyset HVS skal følge en normal arbeidsdag med stell, mat og trivselsaktiviteter, og har gjerne gjøre det ansatte ofte ikke har tid til, som å gå en tur med brukerne. Dermed blir de en ressurs og ikke en belastning, forteller Lehn.
Føler seg velkommen
Oppe i fjerdeetasje har Edgar akkurat spist opp gulrotsuppen sin. Dina og Vilde rydder av bordet og følger ham inn på dagligstuen. Et hageprogram på tv-en surrer i bakgrunnen. De setter seg ned sammen for å brette håndklær.
– Edgar liker å hjelpe til, og så er det en fin øvelse for å holde motorikken i hendene i gang, forklarer Dina.
Hun synes det er hyggelig å være her på avdelingen, og føler også at de blir tatt godt imot av de ansatte.
– De svarer på spørsmålene våre og er greie å samarbeide med, forteller Dina.
Emilie, som er på en annen avdeling, liker at de ansatte kommer med tips og forslag til arbeidsoppgaver også.
– Jeg slipper å bli stående og ikke vite hva jeg skal finne på.
En vanlig dag for elevene starter klokka åtte ute i avdelingene. I løpet av dagen er det én eller to timer med undervisning. Mandag til onsdag er det vanlig skole.
– Jeg synes det er en fin oppdeling. Det får uka til å føles kortere, sier Vilde.
På VG2 vil det bli tre praksisdager. Da skal elevene utplasseres i Hjemmetjenesten og ved St. Olavs hospital.
Les også: Stordmodellen vekker oppmerksomhet i Fagskole-Norge
Samarbeider godt
Faglærer Malin Hundvik skryter også av samarbeidet med Høyset HVS. Det bekrefter enhetsleder ved Høyset, Siri Martinussen.
– Samarbeidet har fungert godt. Vi har hatt en god dialog fra før oppstart om hva elevene kan bidra med, forteller hun.
– På hvilken måte er elevene en ressurs for dere?
– De er veldig delaktige på avdelingene, og har blitt tryggere etter å ha vært her i lengre tid. Vi får mange gode tilbakemeldinger fra øvrige ansatte, som setter stor pris på å ha elevene her.
God kontakt
Dagslyset kommer inn gjennom de store vinduene på storstua. På musikkanlegget traller Ole Ivars, «som i himmelen føler jeg meg, sammen med deg». Strikkeklubben har inntatt langbordet.
Emilie er der sammen med noen pasienter fra sin avdeling. Hun legger armen rundt en pasient som heter Lydia. De spøker og ler.
– Vi har fått ganske god kontakt. Spesielt siden vi er her to dager i uka, forteller Emilie.
Elevene mener det er noe av grunnen til at de lærer så mye.
– I begynnelsen observerte vi mest. Nå kan vi gjøre stell og ta mer ansvar, forteller Dina.
Malin Hundvik mener også elevene lærer bedre og raskere med denne ordningen.
– Jeg hadde satt opp en progresjonsplan da vi startet i august. Den kunne jeg kaste ganske fort. Når elevene har så mye praksis blir læringskurven brattere, forteller hun.
– Jeg er kjempestolt av gjengen og det de har prestert frem til nå.
