MEST LEST
Stordmodellen vekker oppmerksomhet i fagskole-Norge
Industrien i Sunnhordland manglet ingeniører. I 2011 gikk lokale bedrifter sammen med Fagskulen Vestland for å finne en løsning. Resultatet ble Stordmodellen.
I fjor fikk satsingen Fagskulen Vestland utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning for sitt arbeid med Stordmodellen og trekkes fram som et forbilde.
Utmerkelsen ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.
Stordmodellen har fått oppmerksomhet nasjonalt og trekkes fram som et eksempel på hvordan fagskoleutdanning kan organiseres, i en tid der fagskoletilbudet i Norge er i vekst.
I Stordmodellen er det fagskolen som kommer til studentene – ikke omvendt.
Manglet ingeniører
Historien startet i 2011, og årsaken var enkel: Industrien i Sunnhordland manglet ingeniører. De fire lokale kjernebedriftene Aker Solutions, Wärtsilä, Leirvik AS og Baker Hughes bestemte seg for å gjøre noe med det.
– Sunnhordland er ikke verdens navle. Skulle initiativet bli vellykket, måtte det etableres en lokal løsning der studentene slapp å pendle, sier Trond Haga, prosjektleder i Aker Solutions og ansvarlig for samarbeidet med fagskolen.
Det har skjedd store endringer i fagskolene siden oppstarten.
– I 2012 var 90 prosent av studentene heltidsstudenter. I dag er rundt 80 prosent av undervisningen samlingsbasert. Fleksibiliteten har økt, sier rektor Torbjørn Mjelstad ved Fagskulen Vestland, som har hovedadministrasjon i Bergen.
Mange som velger yrkesfag, blir lærling, får jobb og etablerer seg tidlig.
– Da er de heller ikke så flyttbare. Ved å fortsette å jobbe og få tilskudd i studieperioden beholder de fleste opp mot 90 prosent av lønna, sier Haga.
Bedriftene bestemmer
Tilbudene ved fagskolen vurderes fra år til år. Bedrifter som ellers konkurrerer om arbeidskraften, må samarbeide med skoleledelsen.
– Vi har også jevnlige og til tider intense diskusjoner. Det som er klart, er at det er bedriftene i Sunnhordland som skal definere behovet for utdanningstilbudene. Samtidig har vi ansvaret for kvaliteten på undervisningen, sier Mjelstad.
Til nå har rundt 400 studenter gjennomført den toårige fagskoleutdanningen, mens om lag 300 har fullført modul- og programbaserte tilbud.
Ifølge kommunebarometeret har utdanningsnivået i Stord økt. Aktiviteten i industrien i Sunnhordland har også vært høy de siste årene.
Diskusjonen går nå om hvordan høyere yrkesfaglig utdanning skal organiseres framover.
– Vi må klare å samarbeide for å løfte yrkesfagene. Grunnutdanningen i videregående er for generell. For fagskolene ønsker jeg at studiene skal opp på nivå seks, sier Mjelstad.
Fagskoleutdanningen er tett koblet til nasjonale aktører som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og fylkeskommunene. Det krever samarbeid på flere nivåer.
