Flere vil gå på fagskole: helse- og oppvekstfag vokser mest

Veksten skjer der behovet er størst, kom det fram under fagskolekonferansen.

Helse- og oppvekstfag er vinneren innen fagskole. Her har det vært en vekst på over 14 prosent det siste året. På plassen bak følger tekniske fag, der fagarbeiderne også strømmer til. De har hatt en økning på 7 prosent.

Ser vi på de totale antallet, er det nå rundt 35 000 studenter ved de norske fagskolene, og dette tilsvarer en vekst på 5 prosent.

Stolt direktør

Sveinung Skule er  stolt over utviklingen. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK), og har den overordnede styringen.

– Det har vært en strategisk vekst. Fylkeskommunene styrer pengene til de fagområdene der de mener at de trengs mest, og økningen i aktivitet har vært størst ved de skolene som er offentlig finansiert. På den annen side har det vært en nedgang der studentene må betale skolepenger, fortalte HK-direktøren.

Stemningen på fagskolekonferansen viste at ikke alle synes at denne løsningen er rettferdig, og flere skoler savner bredere offentlig støtte.

Interessen for den årlige fagskolekonferansen har aldri vært større. Det var 320 deltagere påmeldt, og de kom fra 35 ulike fagskoler. Flere var det ikke plass til i salen. I tillegg var det 135 som fulgte konferansen digitalt.

Tre områder som har stort behov for fagfolk i framtida, slapp til i tur og orden.

 Vil bane vei

Veiene trenger vedlikehold av kyndige fagfolk, og alt går heller ikke på skinner hvis det ikke finnes nok mannskap til å ta seg av drift og vedlikehold innen jernbane.

– Vi må bygge opp og utvikle samferdselsskolen, var det klare budskapet til Torbjørn Haugen, som er fagsjef for veg og transport i Konnekt. Dette er et nasjonalt kompetansesenter for samferdsel som Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet står bak.

I dag er det rundt 65 000 som jobber innen vei og samferdsel. Halvparten av disse har høyere utdanning, og halvparten har yrkesfagutdanning.

– Vi trenger flere folk og må gjøre vei- og jernbanefagene mer attraktive. Det blir lagt større og større vekt på at vi må ta vare på det vi har, og da må vi sørge for å ha folk til å ta seg av drift og vedlikehold. Her trengs ansatte med praktisk kompetanse. Vi må også ta tak i hvordan arbeidet kan gjøres mer effektivt, slik at vi får mer for pengene, understreket fagsjef Torbjørn Haugen.

 Fagskolene viktige for kulturarven

Kirkebevaringsfondet er regjeringens satsing for å ta vare på Norges kulturhistorisk viktige kirker. Det er 44 kirker, spredd over hele landet, som skal dele på 100 millioner kroner. Men det hjelper ikke med penger hvis det ikke er noen til å gjøre jobben.

– Vi må vi sørge for å ha fagfolk med tradisjonell håndverkskompetanse for å ta vare på kulturarven vår, og her er fagskolene viktige, var budskapet til Aksel Ervik under Fagskoledagen. Han er fagkonsulent hos Riksantikvaren.

Det er mangel på denne typen håndverkere, og kunnskapen er i ferd med å forsvinne.

– Fagskolene er flinke til å tilby essensiell kompetanse, og det er viktig at de er fleksible og tilpasser seg markedet. Vi har god erfaring med samlingsbasert undervisning, for mange av dem som videreutdanner seg og har fagbrev, har en hektisk arbeidshverdag, sier fagkonsulent Aksel Ervik.

Hos Riksantikvaren har de gode erfaringer med Fagskolen Innlandet, som har studietilbud innen bygningsvern. Fagskolen Vestland har et studiesamarbeid med Hardanger Fartøyvernsenter.

 Forsvaret ruster opp 

Det har i mange år vært liten oppmerksomhet rettet mot Forsvaret. Nå er dette i sterk endring på grunn av den usikre verdenssituasjonen, med økt risiko for konflikter. Et forsvarsløft er på gang, og om ti år vil Norge ha 4600 flere vernepliktige enn vi har i dag. Dette fortalte Lene Beathe Dømbe, som er nestkommanderende ved Sjøforsvarets våpenskole.

– Vi trenger å fornye sjøforsvaret, styrke luftvernet og sørge for at hæren og heimevernet blir større. Da må vi lykkes med å øke bemanningen betraktelig og styrke utdanningskompetansen. Dette kommer på toppen av de aktivitetene vi har i dag, sa Lene Beathe Dømbe.

Mye av utdanningen som skjer i Forsvaret, er «usynlig» i forhold til studiepoeng og grader som oppnås ved andre høgskoler og universitet.

– For å endre dette bør vi ha akkreditert utdanning på fagskolenivå. Dette vil gi synlighet og anerkjennelse. Stikkordene er kvalitet, systematisering og profesjonalitet, fastslår Lene Beathe Dømbe.

Forsvaret har utviklet en toårig minedykkerutdanning som er omfattende og krevende. Den kan også brukes som eksempel for andre utdanninger det er behov for. 

Fagskulen Vestland vant utdanningskvalitesprisen

Over 30 000 studerer på en fagskole