Norge har ikke råd til å nedprioritere en mer praktisk skole

Norge skriker etter fagarbeidere, samtidig som tusenvis av unge faller ut av skolen hvert år. Når arbeidslivet etterspør praktisk kompetanse skolen ikke klarer å levere nok av, er det på tide å ta en mer praktisk skole på alvor.

Norge står foran en av de største arbeidskraftutfordringene i moderne tid. Navs analyser viser at landet allerede mangler arbeidskraft i et omfang som ikke har vært registrert tidligere, og Statistisk sentralbyrå anslår at mangelen på fagarbeidere vil øke betydelig de neste tiårene. Samtidig faller tusenvis av unge ut av videregående opplæring hvert år.

Dette er ikke to separate problemer. De er to sider av samme sak. En mer praktisk skole er et av de mest treffsikre tiltakene vi har for å møte begge utfordringene.

Etterspør kompetanse

Tall fra Navs bedriftsundersøkelse viser at norske virksomheter mangler titusenvis av fagarbeidere innen bygg, elektro, industri, helse og teknologi. Dette er yrker som i stor grad rekrutterer fra yrkesfaglige løp.

Samtidig viser SSBs framskrivinger at Norge vil få et overskudd av personer med kun grunnskole, og et underskudd av fagarbeidere og personer med yrkesrettet kompetanse. Det betyr at dagens utdanningssystem ikke er godt nok tilpasset kompetansebehovet i arbeidslivet.

Frafall og skolevegring

Forskning viser at elever som opplever lite mestring i teoretiske fag, har høyere risiko for fravær, skolevegring og frafall. Utdanningsdirektoratets tall viser at omtrent én av fem elever ikke fullfører videregående innen fem år. For mange av disse kunne praktiske læringsformer vært forskjellen mellom å falle ut og å fullføre.

En elev som ikke fullfører videregående, har betydelig høyere risiko for å stå utenfor arbeidslivet som voksen. Når Norge trenger flere i arbeid for å opprettholde velferdsstaten, blir det et samfunnsøkonomisk problem at så mange faller fra.

Ludvigsen-utvalget konkluderte tydelig: Skolen må bli mer praktisk, mer relevant og mer variert. Utvalget understreket at elever lærer best når de får jobbe utforskende, bruke flere sanser og se sammenhengen mellom skole og virkelighet. Dette var en faglig vurdering basert på forskning, ikke et politisk utspill.

Likevel har skolen i liten grad endret seg i retning av mer praktisk læring, særlig i grunnskolen.

Praktisk læring gir dokumenterte gevinster

Forskning fra blant annet OECD, Utdanningsdirektoratet og flere norske universiteter viser at praktiske læringsformer:

• øker motivasjon og mestring
• reduserer fravær
• styrker elevenes forståelse av teoretiske fag
• gir bedre overgang til yrkesfag og arbeidsliv
• bidrar til at flere fullfører videregående

 Dette er godt dokumentert kunnskap, ikke synsing.

Vi må begynne tidligere – og vi må investere mer

Hvis målet er at flere skal fullføre videregående, må praktisk læring inn allerede i barneskolen og ungdomsskolen. Det krever:

• bedre utstyr og verksteder
• flere lærere med praktisk kompetanse
• klasser på maks 15 elever
• egnede rom for praktisk undervisning
• mer samarbeid mellom skole og arbeidsliv
• alternative læringsarenaer for elever som står i fare for å falle ut

Dette koster penger. Men kostnaden ved å la være er langt høyere.

Vi har ikke råd til at ungdommenes utdanning blir et tapsprosjekt

Norge har ikke råd til at ungdommenes utdanning blir et tapsprosjekt i kampen om budsjetter og kortsiktige prioriteringer. Når manglende fullføring av videregående er en av de sterkeste risikofaktorene for varig utenforskap, og utenforskap koster samfunnet milliarder hvert eneste år, er det økonomisk uansvarlig å nedprioritere tiltak som faktisk virker.

En mer praktisk skole er en investering i framtidig arbeidskraft, verdiskaping og bærekraften i velferdsstaten. Å la være å investere nå betyr å akseptere langt høyere kostnader senere, både for samfunnet og for den enkelte ungdom.

Det er et regnestykke Norge ikke lenger har råd til å ignorere.

Arbeidsgruppe anbefaler etablering av nasjonalt senter for yrkesfag

DEBATT Yrkesfag

Yrkespedagogikk er ikke spesialpedagogikk