Lærere ut mot KS: 
– Blir oppgitt, frustrert og sint

Lærere retter kritikk mot KS’ utspill om arbeid på kveldstid og i skoleferien. Lektor advarer om streikefare. 

Arbeidslivsdirektør i KS Tor Arne Gangsø før oppstartsmøtet for årets løannsforhandlinger fredag.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg blir bare oppgitt, frustrert og sint. Det er over 20 år siden jeg startet å jobbe i skolen, og jeg opplever at jeg allerede jobber både på kveldstid, i helger og deler av sommeren med tilrettelegging og oppfølging av elever, sier lektor Ulf Holberg ved Lillehammer videregående skole til Utdanningsnytt.

Olav Christian Efskin Løken er lektor ved Nydalen videregående skole i Oslo. Han peker på at de fleste lærerne ikke velger yrket av idealisme alene.

Olav Christian Efskin Løken, lektor ved Nydalen videregående skole.

– Dette er veldig gjenkjennelig. KS har brukt strategien før hvor de tar fra lærerne goder uten at det kommer tydelig fram hva lærerne faktisk får igjen for det, sier Løken til Utdanningsnytt og fortsetter: 

– Et viktig perspektiv er at de fleste som velger å bli lærere, velger det utfra de godene som er i læreryrket. Det er goder i form av sommerferie og andre ferier. Når man hele tiden tenker at man skal innskrenke godene til et yrke, så må det kompenseres. Hvis ikke mister man dyktig arbeidskraft.

Saken startet med uttalelser fra KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i forkant av tariffoppgjøret, der han åpnet for at lærere kan måtte jobbe på kveldstid og i perioder med skoleferie, blant annet med henvisning til fullføringsreformen.

Utdanningsforbundet og Lektorlaget reagerte på utspillet og advarte om mente det skaper uro og provoserer før lønnsforhandlingene i KS-området startet.

Les også: – Uklokt å provosere lærerne på denne måten

Lønnsoppgjøret:  Krever solid lønnsvekst for ansatte med høyere utdanning

Reagerer på begrunnelsen

KS er forelagt lektorenes kritikk som kommer fram i denne saken. De viser til Gangsøs svar i Utdanningsnytt torsdag og ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Torsdag uttalte Gangsø blant annet dette:

– Alle lærere har selvfølgelig en lovfestet rett på sommerferie, som alle andre ansatte i kommunal sektor. Men som følge av at elevenes rettigheter og dermed kravene til skolen endres, må muligens noen lærere jobbe noe i løpet av sommeren eller andre perioder med skolefri. Etter fullføringsreformen har fylkeskommunene levert en svært klar bestilling til KS. Dette ønsker vi å snakke med partene om under forhandlingene.

Les resten av svaret til KS her:

Tor Arne Gangsøs uttalelser:

– Fullføringsreformen innebærer at opplæringen må tilpasses elevenes og de voksne deltakernes ulike behov og livssituasjon. Deler av opplæringen må derfor gjennomføres på andre måter eller andre tidspunkt enn det som har vært vanlig. Og ja, da snakker vi også muligens om kveldstid, eller på andre tider av året.

– Når det er sagt, så har lærerne sitt årsverk. Ingen skal selvfølgelig jobbe mer enn de gjør i dag. Vi løser ikke dette gjennom streik eller at Stortinget kommer inn og finner en løsning. Men det påhviler oss et samfunnsansvar som vi som parter sammen må finne gode løsninger på. 

– Vi registrerer at det er en oppfatning om at denne fleksibiliteten kan oppnås gjennom dagens avtaleverk. Men fylkeskommunene er veldig tydelige på at det er konkrete utfordringer med dagens avtale som gjør at de ikke klarer å følge opp målene med reformen.

– Vi ønsker en arbeidstidsavtale som er bra for elevene og som både lærere, laget rundt elevene og skolelederne er fornøyde med. Noen lærere setter nok pris på å jobbe et sammenpresset skoleår med lange og arbeidskrevende uker og påfølgende lang periode med fri. For andre er det svært belastende å jobbe 43 timers uke i snitt. Atter andre ønsker en annen fleksibilitet, med muligheter for hjemmekontor og avspasering slik andre ansatte i kommunal sektor har.

– Kommuner og fylkeskommuner leverer et bredt spekter av tjenester til innbyggerne. Veldig mye er lovregulert. Avtaleverket må henge sammen med de tjenestene som skal leveres, og samtidig sikre trygghet og forutsigbarhet for de ansatte. Det gjelder også når vi sammen skal bidra til å redusere utenforskap. Den utfordringen tar vi med oss inn i forhandlingene, som vi ser fram til skal føres i en konstruktiv tone. 

KS viste til fullføringsreformen og tilbakemeldinger fra fylkeskommunene om at dagens arbeidstidsavtale innebærer utfordringer som gjør at de ikke klarer å følge opp målene med reformen. Det kjenner lektor Ulf Holberg seg ikke igjen i.

– Jeg synes det er provoserende av KS å komme med dette, for jeg føler at de neglisjerer eller overser jobben jeg allerede gjør. Det viser en mangel på forståelse av hva vi allerede gjør i dag.

Ulf Holberg, lektor ved Lillehammer videregående skole.

– Jeg ser heller ikke hvordan fullføringsreformen skal kobles til at vi skal begynne å jobbe kveldstid og om sommeren, fortsetter han.

Holberg mener dagens avtale gir tilstrekkelig handlingsrom.

– Det er ikke noe problem å få til det innenfor den arbeidstidsavtalen som er i dag. Jeg ser ikke den koblingen i det hele tatt. Det må i så fall være at det passer enkelte elever bedre å ha skole på kveldstid fordi de prioriterer andre ting. Men en hel yrkesgruppe skal ikke bli kvestet på grunn av noen enkeltelever.

Han er også kritisk til argumentasjonen.

– Det er kanskje ikke alle som tør å si det, men den siste Elevundersøkelsen som ble gjort i fjor viser at elever aldri har prioritert skole mindre enn nå. Det brukes mer tid på andre ting. Da kan det ikke bli sånn at vi må tilpasse oss å jobbe når det heller passer for elevene. 

Holberg er tydelig på at det ikke er grunnlag for å endre arbeidstiden for å få flere til å gjennomføre.

– Det er ikke noe problem for norsk ungdom å fullføre videregående skole i dag – innenfor de rammene som er.

Les også: Krever solid lønnsvekst for ansatte med høyere utdanning

– Nok er nok

Også Olav Christian Efskin Løken stiller spørsmål ved om KS undervurderer belastningen i yrket.

– Hvordan opplever du balansen mellom arbeidsoppgaver, arbeidstid og lønn i læreryrket i dag?

– Jeg tror det er veldig stor variasjon og ser i min egen jobb at mange opplever veldig stor arbeidsmengde. Mange trenger denne ferien for å komme seg til hektene, svarer Løken.

Han tror at KS undervurderer hvilken betydning arbeidstid og fritid har for at mange velger læreryrket – og at mange blir værende.

– Jeg tror det er helt avgjørende for veldig mange. Sammenligner man en lærerjobb med en kontorjobb, så husker jeg selv fra min tid i DNB at om jeg hadde en dårlig dag eller var helt opplagt, så hadde ikke det så mye å si i arbeidsdagen min. I læreryrket må man være på topp når man er i klasserommet, sier Oslo-lektoren.

– Det er et stort skille fra mange andre yrker.

Holberg peker også på at reformer ofte innføres uten økonomisk oppfølging.

– Hver gang det kommer en reform i skolen, så skal det ikke koste en krone. Jeg kan ikke tenke meg en annen yrkesprofesjon som godtar å bli behandlet på den måten. Leger og jurister hadde aldri funnet seg i en sånn behandling fra arbeidsgiver, hevder han.

– Lærere har tradisjonelt vært lojale og tilpasser seg. Jeg tenker at denne saken kommer til å mobilisere, for nok er nok.

Les også: Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

Streikefare

Holberg advarer om streik og mener dette er en sak han aldri kan støtte.

– Dette handler om respekten for den jobben vi gjør, og profesjonen vi representerer. Hvis vi sammenligner oss selv med andre tilsvarende yrker med bakgrunn og utdanning og hva slags økonomiske ordninger de har når det kommer til turnus, så er det to-tre-fire ganger mer enn hva vi har.

– Det KS tenker her er at vi skal ha en litt mer fleksibel arbeidstidsavtale hvor vi skal jobbe litt mindre i uka og heller jobbe på kvelden og i sommerperioden uten at det skal koste en krone.

Løken mener lønn i praksis er den eneste reelle kompensasjonen.

– Ja, for jeg kan ikke se hvilken annen kompensasjon KS kan stille opp med som gjør læreryrket mer attraktivt. Da blir det gjerne bare tomme ord, tenker jeg.

Han frykter for konsekvensene dersom arbeidstiden flyttes på uten kompensasjon.

– Da mister man kompetanse og elevene mister veldig mange av de flinke lærerne sine. Det blir også dårligere rekruttering. Konsekvensene kommer i så fall til å bli veldig store over hele landet.