Reagerer på KS-uttalelse: 
– Byr opp til uro inn mot forhandlingene

Ifølge Klassekampen åpner arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, for at lærere må jobbe på kveldstid og i sommerperioden.

– Her kan det hende at man må inn og jobbe på kveldstid, dagtid, lage opplegg på sommeren, sa Gangsø i en uttalelse på en pressebrief i forkant av starten på vårens lønnsoppgjør i kommunesektoren.

KS mener at arbeidstidsordningene er utfordrende, særlig for lærere i videregående skole. Gangsø trakk i den forbindelse fram fullføringsreformen.

NTB omtalte utspillet og meldte torsdag at KS mener lærere kan bli pålagt å jobbe i sommerferien. Senere endret de fra  «sommerferien» til  «skoleferien» i tittelen. Utdanningsnytt og flere andre medier publiserte saken.

Både Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet reagerer på uttalelsene som kommer fram.

– Min umiddelbare reaksjon er at jeg er svært overrasket over at KS byr opp til uro inn mot forhandlingene, sier lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus til Utdanningsnytt.

– Jeg forstår ikke hvorfor KS tror at dette bygger tillit og godt partssamarbeid, legger hun til.

Nyhuus mener KS’ utspill skaper unødvendig usikkerhet i opptakten til forhandlingene.

– Det aller vanskeligste nå er måten KS legger opp inngang til forhandlinger. Det skremmer fremtidige og potensielle dyktige fagfolk. Det er ikke utøvelse av god arbeidsgiverpolitikk.

KS fungerer som en arbeidsgiverorganisasjon for Norges kommuner og fylker.

Første nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, synes også timingen på uttalelsen er spesiell.

– Vi registrerer at KS åpner for at lærere skal måtte jobbe både kveldstid og i sommerferien. Vi har forsøkt å få klarhet i hva de mener med utspillet, men det er ikke helt klart for oss. Det er i hvert fall uklokt å provosere lærerne på denne måten rett før forhandlingene starter, sier hun til Utdanningsnytt.

– Dette skal være unødvendig å si, men lærere har den samme retten som andre arbeidstakere til å avvikle sommerferie. Det trenger ikke våre lærere å bekymre seg for.

Les også: Klart for mekling i frontfaget – til helgen kan det bli streik

KS: – Ingen skal jobbe mer

Overfor Utdanningsnytt utdyper KS’ arbeidslivsdirektør Gangsø uttalelsene i Klassekampen:

– Alle lærere har selvfølgelig en lovfestet rett på sommerferie, som alle andre ansatte i kommunal sektor. Men som følge av at elevenes rettigheter og dermed kravene til skolen endres, må muligens noen lærere jobbe noe i løpet av sommeren eller andre perioder med skolefri. Etter fullføringsreformen har fylkeskommunene levert en svært klar bestilling til KS. Dette ønsker vi å snakke med partene om under forhandlingene.

Gangsø forklarer videre:

KS: Lærere kan bli pålagt å jobbe i skoleferien

– Fullføringsreformen innebærer at opplæringen må tilpasses elevenes og de voksne deltakernes ulike behov og livssituasjon. Deler av opplæringen må derfor gjennomføres på andre måter eller andre tidspunkt enn det som har vært vanlig. Og ja, da snakker vi også muligens om kveldstid, eller på andre tider av året.

Han understreker at dette ikke innebærer at lærerne skal jobbe flere timer.

– Lærerne har sitt årsverk. Ingen skal selvfølgelig jobbe mer enn de gjør i dag. Vi løser ikke dette gjennom streik eller at Stortinget kommer inn og finner en løsning. Men det påhviler oss et samfunnsansvar som vi som parter sammen må finne gode løsninger på.

Les også: Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

I oppstartsfasen av reformen

Nyhuus i Lektorlaget mener at dagens arbeidstidsavtale funker.

– Vi mener at avtalen vi har i dag fungerer godt. Senest i 2022 var KS helt enig med oss, og vi fikk til en presisering om at undervisning er skolens kjerneoppgave. Det har vært vårt klare utgangspunkt og inngang i årets forhandlinger om arbeidstid.

Lorentzen uttaler seg i lignende termer:

– Per i dag har vi en ordning og avtale som regulerer arbeidstiden godt for lærerne. Den sikrer også undervisning, for- og etterarbeid og fellestid til samarbeid med kollegaer og skoleledelse.

– Ønsker KS å ha diskusjoner, så har vi noen klare forslag om at det er helt andre innganger som skal til for å fasilitere en dialog som skaper tillit og godt samarbeid, sier Nyhuus.

Om fullføringsreformen mener hun at standpunktet er klart:

– Jeg er rundt på fylkesårsmøter nå. Der er den unisone tilbakemeldingen fra medlemmene at vi er helt i oppstarten av fullføringsreformen. Der det er gode prosesser på skolene, får vi til gode løsninger innenfor dagens avtaleverk, sier Nyhuus.

Utdanningsforbundet presiserer også at de fortsatt vet lite om konsekvensene av fullføringsreformen og hva slags endringer som eventuelt må gjøres.

– Derfor mener vi at KS’ ønske om å splitte opp dagens arbeidstidsavtale er å begynne i helt feil ende.  Vi må se hvordan dette slår ut i skolen før vi eventuelt kan se på endringer på dette området, sier Lorentzen i Utdanningsforbundet.

– Det ligger en fleksibilitet i dagens avtale for skoleverket. Man kan flytte undervisning til andre tider enn det som er vanlig skoletid innenfor avtalen. Det er fullt mulig å gjøre unntak, men det aller viktigste er at de aller fleste lærerne er på skolen når de aller fleste elevene er der, mener hun.

Les også: Lønnsoppgjøret 2026 er i gang

KS: Lærere har ulike behov

KS peker på sin side på at den nåværende avtalen innebærer utfordringer som gjør det krevende å nå reformens mål.

– Vi registrerer at det er en oppfatning om at denne fleksibiliteten kan oppnås gjennom dagens avtaleverk. Men fylkeskommunene er veldig tydelige på at det er konkrete utfordringer med dagens avtale som gjør at de ikke klarer å følge opp målene med reformen, sier Gangsø.

– Vi ønsker en arbeidstidsavtale som er bra for elevene og som både lærere, laget rundt elevene og skolelederne er fornøyde med.

Arbeidslivsdirektøren fortsetter:

– Noen lærere setter nok pris på å jobbe et sammenpresset skoleår med lange og arbeidskrevende uker og påfølgende lang periode med fri. For andre er det svært belastende å jobbe 43 timers uke i snitt. Atter andre ønsker en annen fleksibilitet, med muligheter for hjemmekontor og avspasering slik andre ansatte i kommunal sektor har.

Gangsø avslutter med å understreke at arbeidstidsavtalen må tilpasses tjenestene kommuner og fylker er satt til å levere.

– Kommuner og fylkeskommuner leverer et bredt spekter av tjenester til innbyggerne. Veldig mye er lovregulert. Avtaleverket må henge sammen med de tjenestene som skal leveres, og samtidig sikre trygghet og forutsigbarhet for de ansatte. Det gjelder også når vi sammen skal bidra til å redusere utenforskap. Den utfordringen tar vi med oss inn i forhandlingene, som vi ser fram til skal føres i en konstruktiv tone.

Tariffoppgjøret starter fredag.

Her regner du ut snittlønna til lærere