Fylkesråd om forebygging i skolen:
– Svært krevende å få relevant informasjon om vold og trusler i skolen

– Vi som fylkeskommune må ta denne rapporten på største alvor. Jeg ønsker ikke at lærere i Akershus-skolen, eller i norsk skole generelt, skal ha en arbeidshverdag preget av vold og trusler.

Fylkesråd for opplæring og kompetanse i Akershus, Lise Hagen Rebbestad (H), snakker om Fafos rapport om arbeidsmiljøet blant lærere i videregående skole, som ble offentliggjort forrige uke. 

I rapporten kommer det fram at:

• Skolene generelt framstår som lite forberedt på alvorlige volds- og trusselsituasjoner.
• Ansatte på yrkesfag og tilrettelagte avdelinger er mer utsatt for trusler og trakassering, og risikoen øker jo større skolen er. 
• 27 prosent svarer at skolen ikke eller i liten grad arbeider aktivt med å forebygge trakassering, vold og trusler. 
• 12 prosent opplever arbeidsmiljøet som ganske eller svært utrygt, en økning fra åtte prosent i 2018.

Rebbestad beskriver flere konkrete tiltak mot dette.

– Et utrygt arbeidsmiljø gjør det vanskelig å være gode arbeidstakere. Fylkesrådet i Akershus har derfor jobbet målrettet med dette for å støtte lærerne, blant annet gjennom ulike former for kursing.

Alle lærere i fylket har blant annet gjennomført et digitalt kurs om vold og trusler, ifølge fylkesråden, for å gi dem kunnskapsbasert opplæring i hvordan slike situasjoner kan håndteres.

Fredag kom nyheten om at regjeringen foreslår å endre loven, og pålegge skoler å dele mer informasjon om elever ved skolebytte. Lovforslaget sendes nå til Stortinget.

Høring om tiltak

Men god håndtering avhenger også av hva skolene vet på forhånd.

– Det pågår nå en høring som blant annet handler om informasjonsdeling. I dag er det svært krevende å få relevant informasjon, blant annet fordi foreldre må samtykke.

Høringen hun sikter til ble sendt ut av Kunnskapsdepartementet 17. mars og gjelder forslag om endringer i opplæringsloven som skal gi skoleeier mulighet til å midlertidig opplæring utenfor egne grupper når adferden går alvorlig ut over læring eller trygghet.

Rebbestad peker også på at taushetsplikten i forvaltningsloven i praksis begrenser gunstig informasjonsdeling mellom skoleeiere.

Forvaltningslovens § 13 slår fast at opplysninger om personlige forhold er underlagt taushetsplikt. Opplæringslovens § 15-1 viser til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. I skolen omfatter dette blant annet informasjon om elever.

Fredag kom også nyheten om at regjerningen vil pålegge skoler å dele voldshistorikk om elever som bytter skole.

Les også: Rapport: Skoler mangler tiltak mot vold og trusler

Begrensninger i regelverket

Rebbestad argumenterer for at dagens regelverk gjør det vanskelig for fylkeskommunen å få et godt nok kunnskapsgrunnlag om elever som trenger tett oppfølging før de starter i videregående skole. 

Hun understreker at dette ikke først og fremst handler om saker der politiet er involvert, men om elever med et sammensatt utfordringsbilde.

– Jeg mener at dersom vi ikke har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, risikerer vi å ikke gi ungdommene den oppfølgingen eller hjelpen de faktisk trenger. Dersom vi skal få til dette, må regelverket for informasjonsdeling endres.

Dagens regelverk gjør at fylkeskommunene ikke får informasjon fra kommunene, og dermed kan heller ikke ungdomsskolen gi videregående skole relevant elevinformasjon uten foreldrenes samtykke.

– Mange foreldre vil at barnet deres skal få starte med blanke ark. Det forstår jeg godt. Men dersom vi ikke har et godt nok kunnskapsgrunnlag, kan det også føre til at vi ikke klarer å forebygge godt nok, påpeker hun.

Det er nettopp her hun mener at regelverket setter klare begrensninger for forebyggingsarbeidet. Hun opplyser at fylkeskommunen nå forsøker å få på plass bedre rammer for informasjonsdeling i samarbeid med politiet.

– Politiet har signalisert at de i noen tilfeller har mulighet til å dele mer informasjon, og det jobber vi nå med å systematisere. Vi er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale med politiet for bedre informasjonsdeling.

Les også: Tillitsvalgte om voldsrapport: – Mange som vegrer seg

Varsling og informasjonsdeling

Fafo-rapporten peker på at ansatte i yrkesfag og tilrettelagte avdelinger er mer utsatt for trusler og trakassering enn andre deler av videregående skole.

– I Akershus ser vi at mange av sakene om trusler og vold kommer fra ITO-elever. De er ikke kriminelle. Disse elevene har et sammensatt utfordringsbilde.

Forrige uke forklarte tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Oslo, Camilla Neerland Berglund, at mange vegrer seg for å melde fra om vold- og trusselsituasjoner overfor Utdanningsnytt. Rebbestad understreker viktigheten av å rapportere.

– Jeg synes det er veldig trist dersom noen opplever det slik. For oss er det helt avgjørende at slike hendelser rapporteres. Uten det har vi ikke mulighet til å sette inn nødvendige tiltak.

Fylkesråden fortsetter:

– Når både små og store hendelser rapporteres, får vi som skoleeier bedre oversikt. Jeg håper alle lærere i Akershus opplever det som trygt å melde fra om denne typen avvik.

– Vi ber om dette for å få bedre kunnskap om situasjonen, ikke for å påføre lærerne mer arbeid.

Rebbestad peker igjen på at manglende adgang til informasjonsdeling mellom forvaltningsnivåene gjør forebyggingsarbeidet vanskelig – også i tidlig fase.

– Vi må få til et tettere samarbeid med kommunene, men det forutsetter en tydelig lovhjemmel som åpner for nødvendig informasjonsdeling. I dag er det heller ikke adgang til å dele relevant informasjon fra barnehage til grunnskole. Dette er noe som må løses, fordi det handler om barnets beste.

Vil kunne bortvise elever i fire uker

Frp støtter lang bortvisning: – Å skyve problemet ut av klasserommet er selve poenget