Halvparten av lokalpolitikerne mener det blir kutt i skolene uten lærernormen

NorgesBarometeret har gjennomført en undersøkelse om lærernormen blant kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

49 prosent av de spurte lokalpolitikerne mener at kommunene sannsynligvis vil redusere den samlede pengebruken på grunnskolen dersom lærernormen fjernes. Samtidig ønsker 45 prosent at normen skal beholdes som i dag.

Undersøkelsen ble gjennomført i januar og ble besvart av 1345 representanter fra totalt 322 kommuner.

– Det er viktig for oss å vite hva kommunepolitikerne mener om disse spørsmålene. Det er tross alt de som er tettest på lærernormen, ikke stortingspolitikerne.

Det sier 1. nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, til Utdanningsnytt.

– Det er verdt å merke seg at over halvparten av Ap‑ og Sp‑politikerne i kommunestyrene mener lærernormen bør ligge på skolenivå, slik den gjør i dag. Det bør også Stortinget merke seg, mener Lorentzen.

I undersøkelsen kommer det også fram at 20 prosent av kommunepolitikerne mener at normen skal telles på kommunenivå, mens 32 prosent vil at den skal fjernes fullstendig. Det sistnevnte ble foreslått av kommunekommisjonen, med et knapt flertall, i januar.

Andelen som vil fjerne lærernormen er høyest blant kommunepolitikerne i Høyre og Frp, med henholdsvis 56 og 52 prosent, viser undersøkelsen.

– Foreløpig ser det ut til å være et stort flertall blant de rødgrønne. Historien om at det er et skrikende behov for å fjerne minstenorm for lærertetthet ute i kommunene stemmer ikke. Dette nyanserer bildet flertallet i kommunekommisjonen har tegnet, sier Lorentzen.

Utdanningsforbundet mener funnene gir et klart signal fra lokalpolitikerne.

– Vi håper at stortingspolitikerne ser at det ikke er et stort skrik etter å fjerne eller endre lærernormen. Lokalpolitikerne ser ikke på den som et hinder, men som en sikring av et minimum av ressurser.

Les også:  Byrådet i Oslo vil skrote dagens lærernorm – vedtok norm på kommunenivå

Les også: Over 200 skoler bryter lærernormen

KS vil flytte normen

KS mener at en mer fleksibel norm vil gjøre det lettere å fordele ressurser etter elevenes behov og gi støtte i krevende skolesituasjoner. Områdedirektør for velferd, demokrati og samfunn, Helge Eide, mener en «flytting» av lærernormen kan gjennomføres uten konsekvenser for kommuneøkonomien, og viser til politisk enighet om dette.

– En forutsetning for flytting av lærernorm fra hovedtrinn per skole til kommunenivå er selvsagt at kommunenes inntektsrammer ikke påvirkes, slik kommunekommisjonen uttrykkelig har forutsatt. Ingen politiske partier på Stortinget har signalisert at de er uenige i det, sier Eide og fortsetter:

– KS’ landsting i 2024, bestående av lokale folkevalgte fra hele landet med tillitsverv i KS, ga et enstemmig råd til regjering og Storting om å løfte lærernormen til kommunenivå.

Han viser til KS' høringssvar til kommunekommisjonens rapport på spørsmål om hvorfor de ønsker å endre lærernormen når mange lokalpolitikere vil beholde den.

I høringssvaret står det følgende: 

«Å flytte lærernormen til å gjelde på kommunenivå vil gi bedre mulighet for å ta hensyn til ulike elevgruppers behov, og kan dermed bidra til en større grad av reell likebehandling. En mer fleksibel lærernorm vil også gi bedre mulighet for å sette inn ekstra støtte til lærere som står i særlig krevende arbeidssituasjon, også ved bruk av andre yrkesgrupper, som assistenter og spesialpedagoger.»

– Hvordan mener KS at kommunene vil prioritere skole og lærertetthet hvis lærernormen ikke lenger er fastsatt nasjonalt?

– Overordnet tror vi at prioritering bestemmes av den demografiske utviklingen i kommunene, av tilgang på kvalifisert arbeidskraft og av kommuneøkonomien. Vi er overbevist om at forståelsen for gode oppvekstvilkår for barn og unge, og skolens betydning for dette, er levende til stede i alle kommunestyrer og lokalsamfunn.

Samtidig peker Eide på at det er kommunenes egne folkevalgte som har ansvaret for prioriteringene.

– De folkevalgte står direkte til ansvar for kommunens ressursbruk og prioriteringer overfor egne innbyggere. At regjeringsapparat og Storting skal ha større innsikt og forståelse for betydningen av gode lokale oppvekstvilkår enn kommunenes egne innbyggere og folkevalgte ser vi på som lite troverdig.

Les også: Flere partier åpner for å endre lærernormen

Uenige om effekt

KS mener det ikke finnes god dokumentasjon på at dagens lærernorm har ført til bedre læringsresultater, målt gjennom nasjonale prøver og karakterer.

– Den har bidratt til flere lærere i skolen, men ikke til styrking av læringsressursene samlet der behovene har vært størst. Vi tror at å flytte lærernormen til kommunenivå vil gi kommune- og skoleledelsen større muligheter til å fordele ressursene etter behov, og da styrke forutsetningene for likeverdig opplæring mellom ulike elevgrupper, sier Eide.

Til det svarer Lorentzen i Utdanningsforbundet at effekt i klasserommet er komplekst å kunne måle:

– Alle forstår at det er stor forskjell på å ha 14 sammenlignet med 20 elever i klasserommet. Det er vel professor Erik Irgens som har sagt at 6 flere elever i en klasse på 16 gir 111 flere relasjoner for læreren å ha ansvar for. Det er klart at klassestørrelse har noe å si for læreren sine muligheter til å følge opp alle elevene og at det er et større kompleks med tanke på relasjoner. KS har ikke et godt grunnlag for å hevde det.

Eide i KS hevder også:

– Økt lokalt juridisk og økonomisk handlingsrom styrker mulighetene for at kommunene – også gjennom godt og tillitsfullt lokalt partsarbeid og i nær dialog med foresatte, frivilligheten og andre lokale interessenter kan bidra til gode oppvekst- og læringsmiljøer for barn og unge i kommunen.

Her viser Utdanningsforbundet til svenske erfaringer:

– Å fjerne lærernormen er å fjerne en viktig ressurssikring i skolen. Da klassedelingstallet ble fjernet økte gruppestørrelsene og forskjellene mellom kommunene. Det vil skje igjen. Erfaringene fra Sverige viser det samme: dereguleringen av skolen førte til større forskjeller og dårligere kvalitet i undervisningen, sier Lorentzen.

DEBATT Lærernormen

Kutt i lærernormen: Hvor lavt skal vi legge lista for barna våre?

Kommisjon foreslår å skrote lærernormen: – Vil føre til dramatiske kutt i skolene