Byrådet i Oslo vil skrote dagens lærernorm – vedtok norm på kommunenivå
Byrådet i Oslo ønsker en mer fleksibel lærernorm for å kunne prioritere ressurser til skoler med størst behov.
Det er i tråd med vedtaket som ble gjort på Høyres landsmøte i februar. Vedtaket som nå er gjort, er å skrote dagens lærernorm og i stedet innføre en norm på kommunenivå.
Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) mener dagens ordning fungerer som en tvangstrøye som hindrer lokal styring, skriver NRK. Byrådet foreslår at lærertettheten skal beregnes ut fra hele kommunen samlet, i stedet for ved hver enkelt skole. Ifølge byrådets egne tall har Oslo i dag 264 lærerstillinger mer enn det minstekravet tilsier.
Til Utdanningsnytt sier Midtgarden:
– Lærernormen er i dag veldig rigid. Den gjør det vanskeligere å sette inn ressurser der de faktisk trengs. Skolene og elevene har ulike behov. Vi ønsker større mulighet til å sette inn ressurser der de trengs. Og skolene har behov for ulik kompetanse, hvor noen ønsker flere lærere, mens andre ønsker å få ansatt flere miljøarbeidere eller skolebibliotekarer.
Midtgarden er dessuten opptatt av at kommunene ikke kompenseres økonomisk.
– Vi trenger dyktige lærere, med god utdannelse og lønn deretter. Men dessverre har vi en regjering som tror dette ivaretas kun gjennom detaljstyring av normer. Det vi har behov for, er nok midler til å ansette de vi trenger. Så hvis regjeringen vil detaljstyre fordelingen av lærere på skolenivå, må vi også forvente at de dekker de faktiske lønnskostnadene, sier hun.
Byråden peker på at økte lønnsutgifter som følge av masterkravet for lærere ikke kompenseres av staten. Oslo kommune anslår at lønnsutgiftene vil øke med 547 millioner kroner i perioden 2020 til 2026, utover vanlig lønnsvekst. Også KS støtter ønsket om en mer fleksibel norm for å sikre bedre ressursbruk.
Forslaget møter sterk motstand fra både fagforeninger og opposisjonen, som frykter lærerkutt.
– Hvis man skroter minstenorm for lærertetthet, vil det bety færre lærere ute i skolen i Oslo, sier leder for Utdanningsforbundet i Oslo, Marianne Lange Krogh, til NRK.
Hun får støtte fra Jorunn Folkvord i Rødt, som mener løsningen er mer penger til skolen fremfor å endre normen. Byråd Midtgarden avviser kritikken og lover at det ikke skal kuttes i antall lærere. Det er Stortinget som til slutt avgjør lærernormens fremtid.
I sitt høringssvar skriver Oslo kommune: «Dersom skolen ser behov for andre faggrupper enn lærere kan ikke disse erstatte lærere, men må komme i tillegg. Da lærernormen ble innført på skolenivå, var det skolene i Oslo med størst gruppestørrelse som fikk tilført ekstra lærerressurser. Dette var ofte skoler med relativt gode skoleresultater, som lå i boligstrøk med lav minoritetsandel og generelt høyt utdanningsnivå.»
Oslo kommune støtter kommisjonens subsidiære forslag om en lærernorm på kommunenivå