Flere landslinjer kan være en redning for små, men viktige fag. 

For de minste utdanningsprogrammene har søkertallene for vg1 vært relativt stabile de siste årene. 

Likevel ser vi at de små utdanningsprogrammene står i fare for å forsvinne fra flere skoler og fylker. Skolene har ofte tilbud på vg1, men snevrer inn tilbudsviften på vg2.
Konsekvensen kan bli at fagene etter hvert forsvinner helt, og at det vokser fram private kurs, spesielt innen fag som arbeidslivet har behov for.

Økonomi og elevtall 

I utviklingsredegjørelsene for de tre minste utdanningsprogrammene, FBIE (Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign), RM (Restaurant- og matfag) og HDP (Håndverk, design og produktutvikling), melder de faglige rådene om bekymring for denne utviklingen. 

De framhever at økonomi og elevtall i for stor grad styrer tilbudene i den enkelte fylkeskommune og frykter at det på sikt vil bli lagt ned enda flere vg2-tilbud rundt omkring i landet. Man risikerer at tilbud forsvinner helt i noen regioner – ja, til og med på landsbasis – uten at nasjonale myndigheter tar tak i det. For eksempel finnes det per i dag ikke tilbud i blomsterdekoratørfaget nord for Trondheim.

Det er viktig og riktig at dimensjoneringen av tilbudet i yrkesfagene tar utgangspunkt i arbeidslivets behov for fagarbeidere. Dette er både næringslivet og den enkelte elev tjent med. Arbeidslivet får dekket sitt kompetansebehov, og elevene får en utdanning der det venter en jobb i andre enden. En konsekvens er da at vi må ha både små og store utdanningsprogram. 

For det er ikke bare de store fagene næringslivet har behov for. Behovet for fagarbeidere er også stort innen mange av de yrkene de minste utdanningsprogrammene utdanner til.

Nedleggingsfare 

Dette handler selvsagt også om hvor mange elever som søker seg til disse tilbudene. Det er viktig å også ta tak i rekrutteringen av søkere. For å lykkes med dette må elevene oppleve tilbudene som attraktive. Det blir de ikke dersom det er usikkerhet rundt hvorvidt skolen og fylkeskommunen kommer til å ha et tilbud innen den retningen elevene ønsker å gå på vg2. 

Det vil alltid være potensielle søkere som egentlig ønsker seg faget, men som ikke er villige til å flytte hjemmefra og kanskje til en annen landsdel for å kunne ta utdannelsen. Da ender de opp med å søke seg til et annet, og gjerne større, utdanningsprogram, fordi det oppleves som tryggere.

Det å sikre stabilitet i utdanningstilbudet i hele landet er utrolig viktig. Når utdanningstilbudet kun ses på i det enkelte fylke og ikke nasjonalt, mister man det overordnede perspektivet, og konsekvensen blir mangel på tilbud i flere fylker og landsdeler. For så lenge dimensjoneringen av yrkesfagtilbudet først og fremst er basert på søkertall kombinert med stram fylkeskommunal økonomi, vil tilbud innen de små utdanningsprogrammene alltid stå i fare for å bli lagt ned.

Anbefaler flere landslinjer

Faglig råd for det aller minste utdanningsprogrammet, Håndverk, design og produktutvikling, anbefaler å opprette flere landslinjer for å sikre at elever fra hele landet får mulighet til å søke seg til tilbudene innen utdanningsprogrammet. Dette vil også føre til sterkere fagmiljøer og sikre at tilbudet, og dermed også kompetansen, blir opprettholdt og ivaretatt. Kompetansen i noen av disse fagene er omfattet av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, noe som det er et nasjonalt ansvar å videreføre.

Nytt kompetanse-barometer fra NHO: Fortsatt stort behov for yrkesfag

Kanskje kunne landslinjer vært aktuelt for flere fag enn de tre vi har i dag, for å sikre at vi faktisk har et utdanningstilbud innen de små fagene på landsbasis. Et tettere samarbeid mellom fylkeskommunene kunne også ha sikret at hver landsdel eller region har tilbud innen alle vg2-løp det finnes søkere til.

Her etterlyses det altså bedre koordinering av tilbudsstrukturen på nasjonalt nivå. Hvem har oversikten over hvilke tilbud som finnes hvor? Og hvem har ansvaret for at alle elever, uavhengig av hvor de bor, skal ha muligheten til å søke seg til akkurat det utdanningsprogrammet og det lærefaget de ønsker? Slik det er i dag, er mye overlatt til den enkelte fylkeskommune, med den konsekvens at vi på landsbasis risikerer å stå uten utdanningstilbud i små, men viktige fag.

Innlegget har også vært publisert i Yrke nr. 1/2026.