© Utdanningsnytt
Annonsørinnhold
MEST LEST
Protester mot å kutte over 4000 lærerstillinger i Frankrike
I påskeuka marsjerte tusenvis av franske lærere gjennom parken Jardin du Luxembourg i Paris i protest mot regjeringens planlagte nedskjæringer i skolen.
Publisert
Sist oppdatert
De franske lærerne tegner et bilde av forverrede arbeidsforhold, uoverkommelige klassestørrelser og et system som gjør lærerjobben vanskeligere, skriver Courthouse News Service, en amerikansk nyhetstjeneste. I artikkelen uttrykker lærerne også bekymring for at den økonomiske situasjonen påvirker livene til unge elever.
– Jeg er her fordi nasjonale utdanningsmyndigheter sier at de ikke har mer penger, sier Garcia del Rio, en geografilærer som deltok i protestmarsjen i Paris til Courthouse News.
– Det at de ikke gir mer penger, fører til at klassene blir større — de som er veldig skoleflinke klarer seg, men ikke de andre. I en klasse med 30 elever kan jeg egentlig ikke hjelpe en elev som sliter.
Streikemarkeringen tirsdag 31. mars var organisert av Frankrikes største fagforeninger FSU, Unsa, CFDT, CGT og SUD. Lærerne har i etterkant gjennomført en aksjonsuke over hele Frankrike.
Utdanningsdepartementet og fagforeningene er uenige om oppmøtet; departementet anslo at rundt 10% av lærerne streiket, fagforeningene mente tallet var nærmere 25%.
Kutt i lærerstillinger
Det var etter måneder med forhandlinger at Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu endelig lyktes med å få vedtatt budsjettet for 2026, en oppgave som felte hans to forgjengere. Vedtaket kom mandag kveld 2. februar.
Bakgrunnen for budsjettkuttene, er Frankrikes voksende gjeld. Ett av tiltakene Lecornu fikk vedtatt er å kutte 4018 stillinger i skolene gjennom skoleåret, hvorav de fleste vil ramme offentlig sektor.
Lecornu presenterte likevel saken som positiv, uten å adressere tapet av arbeidsplasser. «I det nasjonale utdanningssystemet vil 2000 ekstra stillinger bli opprettet, særlig for å tilrettelegge for barn med funksjonsnedsettelser,» sa Lecornu i en tale i januar.
Kuttet inkluderer 1891 lærere i grunnskolen og 1365 lærere i videregående skole, skriver Euronews. Nedskjæringene begrunnes også med demografiske endringer. «Institut des Politiques Publiques (IPP)» har beregnet at det blir 30-35 prosent færre elever i flere regioner mellom 2024 og 2034. Men franske fagforeninger vil at midlene beholdes i sektoren for å styrke elevenes læringsmiljø, spesielt i utkantområder. De krever dessuten at lærerlønningene heves.
– Vil føre til større klasser
Jérôme, barneskolelærer og medlem av CFDT-fagforeningen, deltok også på protesten i Paris. I artikkelen hos Courthouse News Service viser han til at i 2022 var gjennomsnittlig klassestørrelse i ungdomsskolen i Frankrike 26 elever. I EU var snittet 21 elever.
Det bygger han på en rapport med tittelen "The Europe of Education," skrevet av Direktoratet for evaluering, prognoser og resultat (DEPP), på oppdrag fra det franske utdanningsdepartementet. Rapporten viser at Frankrike har de største klassene i EU. For elever i alderen 11 til 15 er gjennomsnittet nær 26 elever. Mens gjennomsnittet for EU-landene er under 21 elever.
Selv har Jérôme 25 elever i sin klasse. Han mener kutt i stillinger vil føre til større klasser i en situasjon der skolene allerede er presset. Spesielt bekymret er han for barn med funksjonsnedsettelser.
– Vi vil at regjeringen skal lytte til oss. Vi lever fortsatt i et demokrati, og vi kan si ifra når vi ikke er enige med regjeringen, så vi benytter oss av den muligheten, uttaler han til Courthouse News Service.
