MEST LEST
Utvisning av elever svekker tryggheten og forsterker problemene skolen skal løse
Debatt: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er sammen med FrP i straffemodus, og vil gi mulighet til å utvise elever med atferdsproblemer i åtte uker fra skolen.
Publisert
Straff og eksklusjon er blitt svaret på manglende ressurser i utdanningssektoren. Det er en kunnskapsløs og farlig vei å gå som ikke kommer til å løse noen problemer.
I stedet for å jobbe med elevene på en faglig forsvarlig måte i skolemiljøet, innføres et strafferegime fra 1950-årene hvor ideen er at eksklusjon og såkalte spesialopplegg utenfor skolen skal få problemelever på bedre tanker.
Men det finnes ikke faglig belegg for at utvisning fra skolen har noen positiv effekt på trygghet i skolemiljøet eller at det bidrar til å hjelpe elever med sosiale atferdsproblemer. Forskningen peker i motsatt retning. Elever med ulike atferdsproblemer trenger å bli møtt med dybdeforståelse for hva som ligger bak problematferden, og de trenger å få en forsvarlig oppfølging i skolemiljøet, ikke utenfor.
Jeg håper virkelig ikke at skoleledere, lærere og deres organisasjoner nå følger ministerens og hennes regjerings villfarelse om at fortidens ekskluderende skole, med alle slags fysiske og psykiske disiplineringsmetoder, er løsningen på politikernes manglende satsing på skolen.
Ministeren har en ide om at utvisning av problemelever vil gjøre det tryggere for de andre elevene og lærere. Det er faktisk motsatt. Vi kan for eksempel se på risikoen for skoleskytinger og dødelige skoleangrep. Forskningen viser at slike hendelser alltid har en utløsende stressfaktor. I halvparten av tilfellene er dette nettopp at eleven har blitt utvist på grunn av truende atferd. Resultatet er hevnlyst og at eleven ikke lenger har noe å tape.
Forskningen anbefaler derfor at problematferd håndteres med målrettede ressurser i skolemiljøet, og advarer sterkt mot å tro at man kan kvitte seg med problemet gjennom utvisning. Utvisning fører til mindre trygghet for alle.
Barn med truende atferd sliter typisk med ulike psykiske og sosiale problemer, og selv om de kan være vanskelige å ha med å gjøre, er skolen det eneste håpet om et miljø som de kan ha en tilhørighet til.
Utenfor skolen blir de isolert, med høy risiko for å bli plukket opp av kriminelle eller bli fanget av ekkokamre på nettet. Her kan de ledes inn i en forestillingsverden om at drap og vold er det eneste meningsfylte de kan gjøre i en meningsløs verden som har ekskludert dem. Gjennom voldshandlingene kan de i det minste bli sett og husket. Utvisning fra skolemiljøet er derfor en avgjørende trigger for å bli drevet inn i rekrutteringsarenaer for kriminalitet, radikalisering, skoleangrep og terrorhandlinger.
Vi har til nå vært forskånet for skoleangrep i Norge. Utvisninger av problemelever vil føre til mindre sikkerhet og trygghet i samfunnet, og være en konstant trussel mot det skolemiljøet som man innbiller seg blir tryggere.
