MEST LEST
Er vi på vei tilbake til spesialskolene?
Debatt: Forslaget om utvidet bortvisning kan undergrave inkludering og svekke elevenes rettssikkerhet.
Regjeringen foreslår en drastisk økning i adgangen til å utvise elever som viser utagerende og truende atferd eller som ødelegger undervisningen for de andre elevene. Dette forslaget har som siktemål å trygge elever og ansatte, men rettssikkerheten og interessene til elevene som bortvises er ikke godt nok ivaretatt.
Les også: Vil kunne bortvise elever i opptil fire uker
Ap-regjeringen med statsråd Kari Nessa Nordtun i spissen har en rekke jern i ilden knyttet til endringer i skolen. Mange av forslagene er gode, som mindre skjermbruk, færre teoritunge fag på småtrinnet, mer lek og mer praktisk læring.
Men ikke alle forslagene fortjener støtte. Statsråden vil utvise elever for lengre perioder. I et høringsforslag går regjeringen inn for at elever som er voldelige eller ødelegger undervisningen, skal kunne bortvises fra skolen i inntil fire uker med mulighet for å forlenge i fire nye uker.
Økende skolevold
Volden i skolen øker. Flere elever oppfører seg på en måte som skaper store utfordringer i klasserommet. Både ansatte og elever gir uttrykk for utrygghet. Flere undersøkelser viser at dette er et økende problem. Det må tas på største alvor. Men regjeringens forslag som nå er ute på høring, er ikke svaret på disse utfordringene og bør derfor avvises. Det er flere grunner til dette.
For det første så vil ikke bortvisning av elever løse utfordringene knyttet til disse elevens negative atferd. All tilgjengelig forskningslitteratur er tydelig på at bortvisning av elever har få positive effekter, noe høringsuttalelsen selv peker på (se kap. 3.2). Det skapes få positive endringer hos den bortviste. Gjentatte bortvisninger bidrar isteden til å forsterke noen av de problemene som kan ligge til grunn for elevens negative atferd, som utenforskap og svak skolefungering både faglig og sosialt.
For det andre vil dette føre til en oppblomstring av ulike segregerte undervisningsopplegg og arenaer både innenfor og utenfor de ordinære skolene. Dette representerer et brudd med en langsiktig utvikling mot en mer inkluderende enhetsskole for alle elever. Høringsuttalelsen beskriver en rekke ulike varianter: «Opplæringen kan da gis som eneundervisning eller i grupper, et annet sted på skolen, på en annen skole eller på en annen egnet opplæringsarena, uten hinder av nærskoleprinsippet og reglene om gruppetilhørighet. Et slikt vedtak kan fattes uten samtykke fra eleven eller foreldrene.»
Dette forslaget bryter med tre av bærebjelkene i dagens skolepolitikk; nærskoleprinsippet, betydningen av det sosiale felleskapet og gruppetilhørighet og elevers medvirkning og medbestemmelse. Høringsutkastet foreslår inntil fire ukers bortvisning med mulighet for ytterligere forlengelse i fire uker. Det er ikke vanskelig å tenke seg at en slik praksis vil øke presset for ytterligere utvidelse av bortvisningsperioden. Med en slik utvikling står vi i fare for at de statlige spesialskolene, som ble lagt ned gjennom Prosjekt S på begynnelsen av 1990-tallet, gjenoppstår. Vil vi virkelig tilbake dit?
Elevenes rettssikkerhet
Det er også grunn til å stille spørsmål ved om høringsforslaget ivaretar rettsikkerheten til den bortviste eleven på en god nok måte. Formålet med forslaget er å ivareta de andre elvene og ansatte sin trygghet og arbeids- og læringsbetingelser. Det er selvsagt både et legitimt og fornuftig formål, men det samme formålet må også gjelde de elevene som bortvises.
Forslaget om utvidet bortvisning innebærer at kommuner og fylker - og i mange tilfeller skolenes rektorer - gis rett til å fatte tvangsvedtak på linje med de vedtak barnevernsnemnda gjør etter atferds paragrafene i barnevernloven. Når barnevernet fatter tvangsvedtak (jf. paragraf 6-2), så er det både for å beskytte og hjelpe barnet og for å beskytte samfunnet. Høringsutkastet synes ikke å være like tydelig på dette doble siktemålet når det gjelder elever i skolen.
Som lærer, rådgiver og veileder har jeg i over 40 år arbeidet med temaet forebygging og håndtering av elever som viser utagerende, voldelig og truende atferd. Det er et arbeid som er svært krevende for alle involverte. Nå er fokuset i stor grad rettet mot å styrke disiplinerende og kontrollerende tiltak. De er erfaringene jeg og mange som har jobbet systematisk med dette feltet i en årrekke har gjort. peker på andre faktorer.
Helt avgjørende er det at de som arbeider med barn og unge er autoritative voksne som både setter grenser, er tydelige på krav og forventninger, men samtidig evner å ivareta den enkelte med omsorg og forståelse. Det handler om de voksnes evne til å kombinere regulering av elevenes «ytre» negative atferd med evnen til å forstå de «indre» følelsene.
Skolene må dessuten ha etablert gode planer og rutiner for å forebygge og håndtere utfordrende atferd og vold, inkludert trening og oppfølging av ansatte. Her har skolene fortsatt mye å hente og kommuner og fylker må kjenne sitt ansvar.
