Enighet om arbeidstøy for barnehagelærere

Enigheten gjelder ikke en ny sentral avtale, men en protokoll med tydelige presiseringer som skal brukes i lokale forhandlinger. 

– Dette markerer et viktig gjennombrudd i en sak som lenge har skapt konflikt i mange av landets kommuner, melder Unio i en pressemelding. 

I 2024 viste et pilotprosjekt at de ansatte i barnehagene opplevde å fremstå som mer profesjonelle etter de fikk utdelt arbeidsklær. Likevel ble det ingen avtale om arbeidstøy i fjor. I mellomtiden har et eksternt utvalg gransket klesordningen. 

Enigheten mellom KS og organisasjonene Unio, LO, Akademikerne og YS skal sikre at kvinnedominerte yrker, som barnehagelærere og sykepleiere, får tilgang til arbeidstøy på lik linje med mannsdominerte yrker.

– Endelig! Nå er vi enige om arbeidstøy i kommunene, sier Ann Mari Milo Lorentzen, nestleder i Utdanningsforbundet.

Dette er de enige om

Lorentzen viser til en ny rapport fra Fafo som bekrefter at mange kommuner i dag mangler avtaler, eller kun tilbyr klesgodtgjørelse på mellom 1000 og 3000 kroner. Den nye enigheten presiserer at slike lokale ordninger med klesgodtgjørelse over lønnsslippen er i strid med avtalen og må erstattes av at arbeidsgiver kjøper inn tøyet.

– Du er ute i all slags vær året rundt. Klærne utsettes for ekstrem slitasje. Inne får du tiss, bæsj, oppkast, snørr og matrester på deg – hver eneste dag. Totalbelastningen blir betydelig, og de beløpene vi vanligvis snakker om, dekker knapt de ekstrakostnadene du har for å vaske klærne når du kommer hjem, sier Lorentzen til Utdanningsforbundet.

Partene er enige om følgende :

• Arbeidstøy er for mange arbeidstakere en grunnleggende forutsetning for å ivareta helse og sikkerhet.
• Arbeidstøyet skal bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø og at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte.
• Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen.
• Arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov.
• Begrepet «arbeidstøy» omfatter uniformer og vare- og verneklær.
• Arbeidstøybegrepet er ikke avgrenset slik at det utelukker f.eks. yttertøy eller fottøy.
• Arbeidstøy «etter behov» er det tøy som er nødvendig av hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, og under hvilke forhold arbeidet utføres, f.eks. ulike årstider dersom arbeid utføres ute.
• Når partene lokalt avtaler behov for arbeidstøy, skal det spesifiseres ved å angi det tøy det er behov for, for ulike grupper arbeidstakere.
• Lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy.

Berømmer KS  

Arbeidstakerorganisasjonene ønsker å gi ros til de andre partene i prosessen med å få landet avtalen.

– Vi opplever at KS har vært meget interessert i å få dette på plass, og har vært konstruktive i forhandlingene. De har tydeligvis sett de samme problemene og utfordringene som vi tidligere har påpekt, og da er det gledelig med en arbeidsgiver som vil gjøre noe med det.

– KS er selvfølgelig glade for enigheten, og at denne særavtalen ikke blir en del av hovedoppgjøret slik det i utgangspunktet lå an til, sier avdelingsdirektør Hege Mygland.

Arbeidet med et felles kunnskapsgrunnlag har vært helt sentralt for å komme fram til enighet. Dette er tydelig uttrykt i protokollteksten for den nye avtaleperioden. 

Med protokollteksten på plass, vil nå sentral generell særavtale SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter videreføres for en ny avtaleperiode. Den gjelder fra 1. mai i år og ut neste år. 

– Et felles kunnskapsgrunnlag, kombinert med presiseringene i protokollen, gir et godt og mer samlende utgangspunkt for de lokale parter ved vurderingene av behovet for arbeidstøy, sier Mygland. 

Maren (27) byttet jobb og fikk 1000 kr mindre i «klespenger»

Gir barnehageansatte gratis sko