Gir barnehageansatte gratis sko

Flere svenske kommuner har innført ordninger om gratis sko til alle ansatte i barnehager. Sist ut er Stockholm. I Norge kommer saken om gratis arbeidsklær og sko opp igjen i neste års hovedoppgjør.

Publisert

Totalt setter Stockholm av 24 millioner kroner i sitt budsjett til tiltaket, som gjelder både kommunale og private barnehager. Det skriver det svenske fagtidsskriftet Förskolan

Sveriges hovedstad følger dermed etter flere andre kommuner som allerede har innført lignende ordninger. 

I Sundbyberg får ansatte i barnehage og skolefritidsordninger (fritidshem) sko gratis, mens ansatte i Göteborg får et skotilskudd på 1 000 kroner. I Vännäs har politikerne bevilget 600 000 kroner til formålet, og i Alingsås får barnehageansatte også arbeidssko.

– Et lenge etterspurt tiltak

Satsingen i Stockholm omfatter rundt 17 000 ansatte innen barnehage og sosial omsorg, men ikke ansatte i skolefritidsordningen denne gangen. Skoene vil være tilgjengelige via en kommunal innkjøpsordning, hvor ansatte kan velge modell og størrelse – også innesko er tilgjengelige.

– Vi gjør en felles innkjøpsavtale, og man bestiller sko derfra. Det er en årlig ordning, forklarer utdanningsbyråd Emilia Bjuggren (S).

Sveriges Lärare har etterspurt arbeidssko for barnehageansatte i flere år.

– Det er en viktig arbeidsmiljøsak. Gode sko kan koste opptil 2 000 kroner, sier Farah Waly, barnehagelærer og nestleder i Sveriges Lärare Stockholm.

Ifølge Bjuggren har behovet vært kjent lenge, men trange økonomiske tider har forsinket tiltaket. Nå gjør lavere inflasjon og skatteøkninger det mulig å både sikre bemanning og investere i tiltak som styrker velferden.

– Dette er ikke et nytt problem, men nå har vi rom for å gjøre noe med det, sier hun.

Waly understreker at Sverige har fire årstider – og at én skotype ikke passer hele året.

– Arbeidsgiverne burde gjort dette for lenge siden, sier hun.

Krav om ny avtale i Norge

I vinter  forsøkte Unio, som Utdanningsforbundet er en del av, å få til en ny avtale med KS om arbeidstøy og musikkinstrumenter til ansatte.  

Årsaken er at avtalen praktiseres ulikt fra kommune til kommune. Noen steder i landet får de ansatte 7000 kroner til arbeidstøy, andre får ingenting. Til og med i Oslo er det store lokale forskjeller mellom bydelene.

Mange kommuner følger ikke tariffavtalen for hvordan godtgjørelse skal skje. Det er ikke uvanlig å gi de ansatte en fast klesgodtgjørelse over lønna. Penger som må skattes av. Dette er tariffstridig. 

Men partene kom ikke til enighet. Det ble brudd i forhandlingene - og saken gikk videre til en tvistenemnd som konkluderte med det må hentes inn et bredere kunnskapsgrunnlag før en eventuell endring av avtaleteksten. 

Geir Røsvoll, Utdanningsforbundets leder.

Et eksternt fagmiljø skal bistå med å lage en rapport. Denne rapporten vil inngå som del av grunnlaget for forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i 2026 - hvor også denne avtalen skal revurderes.

– Vi har dokumentert at altfor mange kommunalt ansatte, spesielt kvinner, ikke får det arbeidstøyet de trenger for å utføre jobben sin på en forsvarlig måte. Slik kan det ikke fortsette, og forhåpentligvis vil et eksternt fagmiljøs konklusjoner gjøre at vi neste år endelig klarer å lande en særavtale som ikke gir rom for tolkninger, uttalte Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll i april i år.