– Det er påfallende at kvinnedominerte yrker ender opp med dårligere vilkår. I de fleste mannsdominerte yrkene er det selvsagt at man får nødvendig arbeidsutstyr dekket, det går jo nærmest på autopilot. Slike forskjeller kan vi ikke være bekjente av, sier Ann Mari Milo Lorentzen, nestleder i Utdanningsforbundet.
Annonse
Uttalelsen er en del av en pressemelding fra forbundet etter at forhandlingene med KS om godtgjørelse for arbeidstøy og musikkinstrumenter endte i brudd i slutten av januar.
– Det viktigste for oss er å få en mer spesifisert avtaletekst som klargjør forpliktelsene tydeligere enn i dag, sier Klemet Rønning-Aaby, forhandlingssjef i Unio.
Han mener avtaleverket ikke er presist nok, og at det slår skjevt ut blant kommuneansatte.
– Dette rammer særlig kvinnedominerte yrker, hvor vi ser at arbeidstøyutgifter ikke blir kompensert i tilstrekkelig grad. Måten avtalen praktiseres på i dag, er rett og slett ikke tilfredsstillende.
Klemet Rønning-Aaby er forhandlingssjef i Unio som blant annet Utdanningsforbundet ligger under.Foto: Bo Mathisen
Han
forteller at mange av medlemmene deres ikke opplever
å få det arbeidsantrekket de trenger, og må
punge ut selv for klær, egnet skotøy og utstyr de trenger i jobben.
– Når det
står i avtalen at arbeidstakere skal få det arbeidstøyet «de har behov for»,
ser vi at dette praktiseres svært ulikt. Vi tror mye av denne forskjellen kan skyldes ulike kulturer mellom for eksempel teknisk sektor og helse/omsorg/oppvekst,
mener Rønning-Aaby.
Presiserer språket i tariffavtalen
I teksten vil arbeidstakersiden blant annet ha inn en setning som understreker at arbeidsantrekket skal være "fullverdig".
"Arbeidsgiver skal dekke et fullverdig arbeidsantrekk som er tilpasset arbeidsoppgaver, arbeidshverdagen og alle årstider."
I dag står det kun at arbeidstøy blir utlevert "etter behov".
Fakta om forhandlingene:
KS og forhandlingssammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune, har forhandlet om revisjon av den sentrale generelle særavtalen (SGS) 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter pr. 1.1.2025.
I den gjeldende avtaleteksten står det: «Behovet avgjøres av partene lokalt gjennom særavtale. Ved uenighet om behovet gjelder Hovedavtalen del A § 4-5, jf. § 6–2. I de tilfeller det er behov for arbeidstøy, jf. ovenfor, men partene er enige om at det er mest hensiktsmessig at arbeidstaker selv skaffer arbeidstøy, skal det gis refusjon for de faktiske utgiftene.
Musikkinstrumenter: Dersom private musikkinstrumenter eller privat utstyr må benyttes i undervisningen ved
studieretningen Musikk/Dans/Drama og i undervisningen ved kommunale musikk- og kulturskoler,
skal det inngås avtale mellom de lokale parter om dette. »
Partene gjennomførte forhandlinger 5. desember og 27. januar, men kom ikke til enighet.
SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter 1.1.2021 til 31.12.2024 vil løpe som normalt på ettervirkning. Partene lokalt skal derfor forholde seg til avtalen slik den lød før utløp av avtaleperioden 31.12.2024.
Kilde: KS
Arbeidstakersiden ønsker også at avtaleteksten skal bli tydelig på at arbeidsgiver må betale refusjon hvis en ansatt har kjøpt arbeidsklær selv. "Arbeidstaker skal gi refusjon for de faktiske utgiftene", var deres forslag til ordlyd.
– Vår
vurdering er at avtaleteksten i utgangspunktet burde
vært dekkende, men den må presiseres bedre for å sikre at den
praktiseres bedre i tråd med formålet,
sier Rønning-Aaby.
I tillegg ønsker de at ansatte skal godgjøres for slitasje, forbruksmateriell, vedlikehold og forsikringer av private musikkinstrument og digitalt utstyr. Det skal også skal omfatte elektronisk utstyr, programvare og strømmeabonnementer dersom arbeidsgiver ikke stiller med dette.
Overrasket over brudd
Hege
Mygland, avdelingsdirektør for forhandling i KS, mener at kravene som ble fremmet var svært omfattende.
– Forhandlingssammenslutningene fremmet ett krav med omfattende endringer i avtalen og valgte å bryte forhandlingene uten å ha vist vilje til bevegelse underveis. Det er vi overrasket over.
– Hvorfor
mener KS at avtalen står seg godt slik den er i dag?
– Det er lokalt man kjenner
til de ulike tjenestene og hva et faktisk behov for arbeidstøy vil være. Sammen
har arbeidsgiver og de lokale tillitsvalgte muligheter til å utarbeide en lokal
særavtale som treffer best. KS har stor tillit til at kommunene selv finner
gode løsninger i dialog med ansattes representanter om behov for arbeidstøy. Dette viktige prinsippet har de sentrale parter vært enige om
i mange år.
Hege Mygland, er forhandlingssjef i KSFoto: Utdanning
Tvisten skal nå behandles i
en sentral nemnd. Inntil avgjørelsen fra nemnda foreligger, gjelder avtalen slik den er i dag. Resultatet er forventet å komme i april.
Nemnda består av en nøytral leder, samt en representant fra KS og en fra arbeidstakersiden.
– Kan
kommunene bli bedre på å faktisk følge intensjonen i avtalen?
– Det er alle de lokale parter som skal følge avtalen, ikke
bare kommunen. KS foreslo under forhandlingene at partene sammen kunne lage
felles veileder for å bidra til gode prosesser mellom tillitsvalgte og
arbeidsgiver i disse spørsmålene, sier Mygland.
Klemet Rønning-Aaby, forhandlingssjef i Unio, mener det er godt kjent at avtalen praktiseres forskjellig. Det er grunnen til behovet for presiseringer, sier han.
– Mitt syn er at tariffpartene burde
kunnet løst dette for lenge siden. Arbeidstakersiden må kanskje ta
selvkritikk på at vi ikke har tatt dette alvorlig nok før.
Utdanningsforbundets nestleder, Ann Mari Milo Lorentzen har også fremdeles troa på at de skal få gjennom sine presiseringer i nemnda.
Ann Mari Milo LorentzenFoto: Utdanningsforbundet
– Jeg krysser fingrene, for all logikk tilsier at dette er noe alle skal få, og vi registrerer også at det er stor støtte i Stortinget for våre forslag, sier Lorentzen.
Lorentzen sier hun er skuffet over at KS ikke viste vilje til å få på plass en avtale som sikrer alle kommuneansatte det arbeidsutstyret de trenger.
– En samlet arbeidstakerside krever en rekke endringer i dagens avtale. Bestemmelsene i avtalen må styrkes slik at alle ansatte sikres fullverdig arbeidsantrekk ut fra arbeidsoppgaver, arbeidshverdag, årstider og vær, sier Lorentzen.