Ingen skolenedleggelser i Larvik: – Feiger ut

– Forslag om endring møter motstand. Og politikere, som er valgt for å forvalte hele kommunen, med smått og stort, feiger ut, sa varaordføreren i Larvik, Gina Merethe Johnsen (Frp), under behandlingen i kommunestyret i mars.

Det var da klart at ingen av de politiske partiene hadde klart å samle flertall for å få på plass et vedtak i en betent skolestruktursak hvor flere skolenedleggelser lå på bordet.

Johnsen viste til at kommunen vil få over 10 millioner kroner mindre hvert eneste år til skolene i tiden framover, fordi det blir stadig færre elever og dermed mindre tilskudd fra staten.

– Det betyr én ting, vi må prioritere annerledes, sa hun og mente politikerne ikke kunne se bort fra konklusjonene i utredningen om skolestruktur fordi det er politisk vanskelig å ta et valg.

I utredningen anbefalte kommunedirektøren å legge ned flere skoler. Johnsen pekte på at ikke å gjøre noe, også er et valg.

– Å opprettholde skolestrukturen betyr en aktiv nedbygging av tilbudet til barn og unge, sa hun fra talerstolen.

– Vet ikke hva vi skal gjøre

Hun fikk støtte fra Høyres Rita Kilvær.

– Jeg sitter i min andre periode som politiker med ansvar for skole og oppvekst. Jeg har vært med på å kutte i miljøterapeuter, SLT-koordinatorer og i andre forebyggende innsatser for å få dagens budsjett til å gå opp. Og jøye meg, jeg vet ikke hva vi skal gjøre framover, sa Kilvær.

Høyre, Frp og KrF hadde lagt fram et forslag som kun innebar én skolenedleggelse i år, mens kommunedirektøren anbefalte å legge ned fire barneskoler.

Men flertallet av politikerne i kommunestyret ønsket null nedleggelser.

– Vi ønsker å beholde nærskolene som det samlingspunktet de er ute i distriktene. Vi ønsker at barna ikke skal få lengre eller mer utrygg skolevei. Vi vil heller ikke ha stappfulle barneskoler, sa André Lysnes fra Arbeiderpartiet.

Venstres Kari-Lise Rørvik pekte på skolen som bærebjelken i nærmiljøet.

– Skolen skaper tilhørighet, aktivitet og grunnlag for bosetting. Skolestruktur handler om mer enn effektiv drift. Det handler om hvilken kommune vi ønsker å være, sa Rørvik.

– Må kutte lærere

Larvik kommune har kuttet 185 millioner kroner i budsjettene de siste par årene, og kommuneøkonomien er fortsatt presset. Politikernes handlingslammelse i skolestruktursaken skaper dermed hodebry for kommuneadministrasjonen. 

– Hele saken om skolestruktur har nå falt, noe som innebærer at vi opprettholder de 19 skolene vi har. Så nå forholder vi oss til det, sier Rikke Janet Hellum, kommunalsjef for oppvekst i Larvik kommune.

– Hva er konsekvensene av å fortsette som før?

– Det gir alvorlige konsekvenser, det er ganske kritisk, sier Hellum en ukes tid etter at kommunestyret ble enige om å være uenige.

De har jobbet i over ett år med å utrede om noe bør gjøres med skolestrukturen. I utredningen skriver kommunedirektøren at skolesektoren «preges av et vedlikeholdsetterslep på over 870 millioner kroner, utdaterte bygg som hindrer moderne pedagogikk, synkende elevtall og en presset kommuneøkonomi».

Politikerne ble anbefalt å gå for en fremtidig struktur med ti barneskoler og tre ungdomsskoler, noe som innebar flere nedleggelser de neste årene. Resultatet etter kommunestyremøtet er at ingenting skjer. Hellum sier økonomien i kommunen er svært stram, og at det uansett må kuttes i årene framover.

– Når vi ikke kan kutte i bygg, må vi kutte i innhold. Det er veldig utfordrende og går ut over kvaliteten. Vi må redusere antall lærere og andre ansatte i skolene, for det er ikke noe annet sted å ta kuttene. Dersom vi heller hadde tatt de foreslåtte grepene med skolestruktur, ville vi hatt mulighet til å fortsette med like god kvalitet i Larvik-skolen som det vi har i dag, sier Hellum.

Om ti år er det
50 000 færre barn
og unge i Norge

De siste 15 årene er det i snitt lagt ned
47 skoler hvert år, mens det i snitt blir
opprettet 22 nye skoler.

3 av 4 skoler som legges ned,
har under 100 elever.

Fortsatt er det over 550 offentlige
skoler med under 100 elever.
Halvparten av disse har under 50 elever.

– Streve med lærernormen

Som i de fleste andre kommuner er også elevtallet i Larvik på vei ned, noe som innebærer overkapasitet i skolene. Allerede står hver fjerde pult tom i Larvik-skolen, og prognosene tilsier at det blir flere og flere tomme pulter i årene framover. Det betyr mindre penger fra staten, ettersom kommunene får tilskudd per elev.

– Vi får færre elever, men fallet er spredt på flere skoler, så det blir ikke særlig reduksjon i antall klasser. Med den økonomiske rammen vi har, kommer vi til å streve voldsomt med å bemanne etter lærernormen, sier Hellum.

Les også: Over 80 000 tomme pulter i storkommunene

Hun sier kvaliteten i Larvik-skolen er god i dag, hvor de har en rekke ekstra tiltak som praktisk opplæringsløp og egne grupper for barn med stort læringspotensiale.

– Men dette er ikke lovpålagte tilbud, og med de trange rammene vi får nå, er jeg redd for at slike tilbud forsvinner. Det kan igjen føre til at flere elver faller på utsiden og har behov for mer oppfølging og dyre enkelttiltak. Det vil være en bekymringsfull negativ spiral.

Hun viser til at de i dag har ett eget skoletilbud for sårbare elever som trenger særskilt oppfølging, men at flere titalls elever, som i dag ikke har plass i dette tilbudet, har behov for det.

– I administrasjonens forslag til endret skolestruktur hadde vi lagt til rette for å opprette flere slike tilbud, men nå blir ikke det noe av, sier Hellum.

– Vil tvinge seg fram

Tross politikernes manglende vedtak, mener hun den omfattende utredningsprosessen har vært viktig å gjennomføre fordi det nå i alle fall er politisk konsensus om faktagrunnlaget.

– Nå er dette en ren politisk debatt, ingen sår lenger tvil om kunnskapsgrunnlaget. Da er vi et godt stykke på vei i alle fall, sier Hellum.

– Hvorfor er dette så vanskelig for politikerne?

– Ingen av innbyggerne har lyst til å miste nærskolen. Jeg har stor forståelse for det. Alle skjønner at noe må gjøres, men ingen har lyst til å legge ned en skole i eget nærmiljø. Det er mye følelser knyttet til skolenedleggelser, så det er ikke vanskelig å skjønne at det sitter langt inne å gjøre politiske vedtak som legger ned skoler. Men på et tidspunkt, så har vi ikke noe valg. Det vil tvinge seg fram, sier Hellum.