Rapport: Lærerrollen har blitt mer kompleks

Lærerrollen i barnehage og skole har blitt gradvis utvidet over tid, uten at tidligere krav og oppgaver er tatt bort. Slik tegnes hovedbildet i en ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning med tittelen  «Endring i lærerrollen i barnehage og skole». 

Rapporten er bestilt av Kunnskapsdepartementet. Forskerne, med prosjektleder Joakim Caspersen i spissen, har gått gjennom over 200 fagfellevurderte studier publisert etter 2015.

Forskerne har også gått gjennom mer enn 70 rapporter, i tillegg til å intervjue aktører i sektoren. 

Mye av forskningen beskriver en lærerrolle preget av flere krav og sterkere ansvar. Samtidig viser den at nye forventninger stadig oppstår.

– Rapporten er en gjennomgang av forskningen som finnes om endringer i lærerrollen i barnehage og skole. Vi har sett på studier publisert fra 2015 og framover. På den måten er rapporten en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget som tidligere ekspertutvalg har basert seg på, for å si noe om hva som har skjedd siden den gang, sier Caspersen til Utdanningsnytt.

Rapporten beskriver en lærerrolle som stadig blir mer kompleks i både skole og barnehage, og der nye forventninger legges oppå arbeidsoppgaver som allerede er der fra før av.

– Jeg mener at bildet som tegnes i rapporten i hovedsak er riktig. Samtidig er det viktig å være klar over at forskningen har en viss slagside, og det er noe vi bør være bevisste på når funnene brukes og tolkes, sier prosjektlederen.

Rapporten viser også at mye av forskningen på lærerrollen bygger på kvalitative studier og har et kritisk utgangspunkt. 

Caspersen og resten av forskerne etterlyser flere typer undersøkelser og forskning som i større grad viser forskjeller i læreres arbeidshverdag, hvilket handlingsrom lærere faktisk har og eksempler på hva som fungerer godt i praksis.

Les også: Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

Lærerrollen «lag på lag»

Caspersen presiserer at utviklingen ikke er ny, men at den har blitt ytterligere forsterket de siste årene.

– Det har lenge vært antakelser om at det har skjedd store samfunnsendringer, og vi snakker også annerledes om skole og barnehage i dag enn før. Begrepet kompleksitet brukes ofte når lærerrollen beskrives – både i barnehage og skole.

– Ekspertutvalget om lærerrollen (i 2016) brukte begrepet «lærerrollen lag på lag» for å beskrive hvordan rollen gradvis har blitt utvidet over tid, uten at oppgaver har blitt tatt bort. Det er et bilde vi også finner tydelig støtte for i forskningen.

Forskningsgjennomgangen bekrefter langt på vei det bildet som ofte trekkes fram i media og lærerfora.

– Mye av forskningen bekrefter måten lærerrollen omtales på i dag, for eksempel i Utdanningsnytt og i ulike diskusjonsfora for lærere, sier han.

Rapporten peker blant annet på digitalisering som et område der kravene har økt betydelig siden 2015.

– Digitalisering var et viktig tema allerede da, men i dag omtales det både oftere og på en annen måte enn tidligere.

Les også:  – Vi er blitt både lærere, psykologer og sosialarbeidere

Mer styring – og mer ansvar

– Et hovedfunn hos oss er at denne utvidelsen av lærerrollen har fortsatt. Samtidig har vi forsøkt å nyansere bildet og se nærmere på hvilke områder og på hvilke måter vi faktisk ser endringer.

Et annet viktig funn handler om hvordan styringen av skole og barnehage har endret karakter.

– Vi går blant annet inn i diskusjonen om New Public Management og styringen av skole og barnehage. Rundt 2015 beskrev man en overgang bort fra en profesjonsmodell basert på tillit. I dag ser vi en tydeligere dreining mot ansvarliggjøring og målstyring, kombinert med relativt stor autonomi for lærerne, sier Caspersen.

– Lærerne har fortsatt betydelig handlingsrom i yrket sitt, men innenfor tydelig definerte mål.

I forskningslitteraturen omtales dette som et «performativt press» og som en såkalt postbyråkratisk styringsmodell, forklarer prosjektlederen.

I skolen løfter rapporten blant annet fram fenomenet «krenkefrykt» og det forskerne omtaler som defensiv praksis.

Krenkefrykt beskrives som at lærere blir mer tilbakeholdne i møte med elever. Frykten for å bli anklaget for å krenke elevene kan føre til at de lar være å gripe inn, sette grenser eller stille tydelige krav.

– Hvor utbredt er dette?

– Vi har gått gjennom veldig mye forskning, og dette er en av de mest omfattende kunnskapsoppsummeringene på feltet. Samtidig er vi åpne på at forskningen har svakheter og begrensninger. Det vi vet lite om, er omfanget av disse fenomenene.

Les også: Lærere får stadig flere oppgaver

Vet lite om omfanget

Caspersen argumenterer igjen for at en svakhet ved forskningsfeltet er at det i stor grad bygger på kvalitative studier med begrensede utvalg.

– Mange av studiene er kvalitative og relativt små. De gir god innsikt, dybde og kontekstforståelse, men de sier lite om hvor utbredt krenkefrykt og defensiv praksis faktisk er. Likevel blir disse funnene ofte løftet fram som sentrale.

Samtidig viser andre studier et annet bilde, ifølge Caspersen.

– Store internasjonale undersøkelser, med mer generaliserbare data, viser at lærere i gjennomsnitt er ganske tilfredse med jobben sin. Det står i kontrast til mange av de mer detaljerte studiene som beskriver nettopp frykt, press og kamp i lærerhverdagen. Det er et spenningsforhold der.

Han mener ikke at krisefortellingene er feil, men at de ikke viser hele fortellingen.

– Når jeg har presentert rapporten, har jeg blant annet pekt på at det nesten ikke finnes studier som undersøker hvordan kommuneadministrasjonen faktisk støtter lærerne på en god måte. Valget av perspektiv og problemstillinger i forskningen bidrar til å tegne et bestemt bilde av skole og barnehage.

Les også: Gutter mer positive til karakterbasert opptak i videregående

Relasjonelt ansvar

– Hvis dere måtte peke på én endring som er viktig for å gjøre lærerrollen mer bærekraftig – hva ville det vært?

– Det er et vanskelig spørsmål. Akkurat nå gjøres det mange ulike grep samtidig. Rapporten i seg selv peker ikke på ett konkret tiltak, men vi trekker fram det vi omtaler som et grenseløst omsorgsansvar som en sentral utfordring.

Samtidig mener han det er viktig å nyansere hvordan dette omsorgsansvaret forstås i debatten.

– Et poeng som kanskje er noe underkommunisert i rapporten – og som jeg i så fall må ta ansvar for – er at det relasjonelle alltid har vært en del av læreryrket. Når vi snakker om en relasjonell vending, handler det snarere om en utvidelse av det relasjonelle, ikke noe helt nytt.

Det er et poeng Caspersen mener ofte blir oversett.

– Det er vanskelig å se for seg en lærerrolle der det relasjonelle ikke er sentralt. Når man snakker om å «la læreren være lærer», må man også erkjenne at lærerrollen er og alltid har vært relasjonell. Jeg tror man kunne vunnet mye på å snakke mer presist om dette i enkelte sammenhenger.

Barnehagelærere sliter mest med emosjonelt stress: – Setter seg i kroppen

Enighet om arbeidstøy for barnehagelærere