ADHD i skolen: Tiltak som styrker læring, struktur og motivasjon

Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) er en atferdsbasert diagnose. Det antas at 13,4 prosent av befolkningen i verden har psykiske vansker, og ADHD er en av de hyppigst forekommende vanskene (Scattolin mfl., 2022). 

Forekomsten av ADHD varierer basert på hvilke kriterier som legges til grunn, hvem som gir informasjonen, og aldersgruppen som blir kartlagt. Av norske 6–17-åringer i perioden 2008–2013 fikk 4,3 prosent av guttene og 1 prosent av jentene en ADHD-diagnose (Ørstavik mfl., 2016), og mye tyder på at flere elever får diagnosen i dag. Det å sette inn tidlige, tilpassede tiltak er derfor av stor betydning, der god klasseledelse og gode relasjoner mellom skole og elev/hjem er spesielt viktig.

Det er funnet betydelige forskjeller i forekomst mellom ulike bostedskommuner (Ørstavik mfl., 2016). Dessuten er risikoen for å få diagnosen atskillig høyere for elever, spesielt gutter, født sent på året. Begge disse funnene viser at diagnostiseringen av ADHD ikke er en helt objektiv prosess. Kriteriene for å få en ADHD-diagnose er dessuten mindre strenge i dag enn for noen få år siden (Sandven, 2025).

Omtrent 65 prosent av barn og ungdom med ADHD oppfyller også kriteriene for minst én annen psykiatrisk diagnose. To av de hyppigste er opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) og angstlidelse. Omtrent 50 prosent som får en ADHD-diagnose i barneårene, vil fortsatt oppfylle kriteriene ved fylte 20 år, mens ca. 65 prosent vil ha symptomer i varierende grad (Popit mfl., 2024).

Symptomer og diagnostikk

De tre kjernesymptomene på ADHD er motorisk uro, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker. Disse vanskene gir grunnlag for inndelingen i de tre ulike uttrykksformene: uoppmerksom, hyperaktiv/impulsiv og kombinert presentasjonsform (Ayano mfl., 2023). Dette kan veksle over tid hos samme person. Lærere bør spesielt merke seg uoppmerksom type, da rolige elever med slike vansker ofte «går under radaren».

Typiske vansker er slurvete arbeid, kort oppmerksomhetsspenn, vansker med å ta felles beskjeder, problemer med å fullføre arbeidsoppgaver, organiseringsvansker (inkl. vansker med å komme i gang med oppgaver), vegring mot konsentrasjonskrevende oppgaver, distraherbarhet og at eleven roter vekk ting og glemmer mye (DSM-5, 2022). Et krav til diagnosen er at vanskene skal være til stede på tvers av ulike settinger, det vil si både hjemme og på skolen (DSM-5, 2022).

Før barna fyller seks år, er det stor variasjon i grad av motorisk uro, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker. Derfor bør det vises forsiktighet ved diagnostisering av ADHD i denne aldersgruppa. Symptomer som en finner ved ADHD, kan også skyldes andre forhold, som dysleksi, lavt eller svært høyt evnenivå (!), angst, depresjon, traumatisering og stress. Dette gjør det nødvendig med en grundig utredning dersom det foreligger mistanke om diagnose (Salari mfl., 2023).

Tilrettelegging

Den viktigste behandlingen er at voksne forholder seg hensiktsmessig til barnet/ungdommen (Scattolin mfl., 2022). Mange foreldre vil profittere på foreldreveiledning, for eksempel i form av evidensbaserte programmer som De utrolige årene (DUÅ) eller Parent management training Oregon (PMTO). I skolen er tilrettelegging avgjørende, og god tilrettelegging kan i en del tilfeller gjøre medisinbruk unødvendig. Hvis medisiner gis, vil disse ha bedre effekt, og barnet kan ofte klare seg med lavere dose, dersom det får et tilpasset undervisningsopplegg.

Medikamentell behandling, spesielt med sentralstimulerende midler som Ritalin, Concerta, Attentin og Elvanse kan ha svært god effekt. I tillegg til å redusere ADHD-symptomene kan medisiner dempe aggressivitet og gi bedre emosjonell kontroll og sosial fungering. Det påstås at medisinene taper effekt over tid, noe som ikke er helt korrekt. Internasjonale studier – og egen erfaring – viser at dette ikke er tilfellet dersom barnet følges tett opp av lege som har erfaring med medisinering for ADHD (Swanson mfl., 2017).

For norske 5–18-åringer har medisinering for ADHD økt med 60 prosent de siste fem årene (Sandven, 2025). Den store økningen kan innebære at mange flere som trenger det, får tilbud om medikamentell behandling. Men det kan dessverre også hende at det foregår en del feil-/overbehandling, blant annet fordi tilretteleggingen i skolen ikke er optimal.

Artikkelen vil videre gi en oversikt over tiltak som kan bidra til å dempe effekten av ADHD-symptomer. Stikkord er motivasjon, struktur, forutsigbarhet og planlegging (Hofkens & Pianta, 2022). Elever med ADHD tar gjerne med seg opplevelsene sine inn i nye situasjoner, både på godt og vondt. Hvis de får gode opplevelser med læring og sosialisering på skolen, vil det ofte gi god effekt både på skolen og andre arenaer. Også klassekamerater og lærere får da en bedre hverdag.

Autoritative lærere og assistenter/miljøarbeidere

Varme og forståelse kombinert med tydelige krav og forventninger – en autoritativ voksenrolle – er nyttig overfor alle elever, men avgjørende for elever med ADHD. Dette innebærer også god klasseromsledelse, klare grenser og en balanse mellom kontroll og omsorg. Vær sensitiv for elevens behov og initiativ. Invester i relasjonen, gjerne ved å praktisere ‘banking-time’, som er disse små uformelle møtene i klasserommet, ute eller i gangen, som styrker relasjonen, slik at en har litt ekstra kapital å ty til når det stormer.

Motivasjon

Motivasjon er spesielt viktig for at elever med ADHD skal utvikle seg faglig og sosialt. Her er noen poeng og tips:

• Et godt og stabilt forhold til de voksne er en av de sterkeste motivasjonsfaktorene. Elever som opplever en positiv personlig relasjon, lærer mer (Hofkens & Pianta, 2022). Dette gjelder i enda større grad for elever med ADHD. Invester derfor i relasjonen.
• Mange har dårlig selvbilde og har derfor et ekstra stort behov for å oppleve mestring og ros. Let etter sterke sider framfor å legge vekt på det som ikke fungerer. Øv deg i å ta eleven på fersken når hen gjør noe bra, og gi tilbakemelding (som lapp med smilefjes, et blunk med øyet, tommelen opp).
• Elever med ADHD har ofte motivasjonsvansker ved emner de ikke interesserer seg for, men kan konsentrere seg bra når de er interessert. Knytt fag til elevens interesseområder der det er mulig. Spør foresatte om elevens interesser.
• Motivasjonen varierer med dagsform og ytre omstendigheter. En lærer som greier å «lese» eleven, justerer opplegg og krav etter dette.
• Still krav til eleven! Det formidler tro på at eleven kan mestre, faglig og atferdsmessig. Å akseptere holdningen «jeg kan gjøre hva jeg vil uten å få merknader fordi jeg har ADHD», bryter ned motivasjonen.
• Husk at elever med ADHD ønsker å oppføre seg på riktig måte, men rollen som klassens klovn gir belønning i form av klassens latter, noe som er bedre enn medelevenes hån.

Overganger og ADHD

Forandringer og overganger er krevende, og blir enklere å håndtere når eleven får god informasjon på forhånd. Hvis eleven begynner å fungere dårligere, bør man tenke over om det har forekommet små eller store endringer i hverdagen. Det som for andre er en bagatell, kan for en elev med ADHD oppfattes som overveldende.

Store overganger som skifte fra barnehage til skole, mellom trinn eller mellom ulike skoleslag, må planlegges. La eleven få anledning til å bli kjent i de nye omgivelsene og med nye personer før selve overgangen. Sørg for at viktig informasjon kommer videre til ny kontaktlærer, som for eksempel at eleven er veldig distraherbar og ikke bør plasseres ved et vindu eller nær døra.

For elever med ADHD kan bytte av lærer være en krevende overgang, og det å bli kjent og bygge en relasjon med eleven er derfor en god investering. Det beste er å begynne bekjentskapet før lærerskiftet skjer. Timer med ny vikar er vanskelig og bør unngås eller forberedes spesielt godt. Ferier eller perioder borte fra skolen skaper «rot i systemet», og rutiner må gjerne innarbeides på nytt. Etter sommerferien trenger mange tre–fire uker på å komme inn i vante rutiner igjen.

De små overgangene som skjer mange ganger hver dag, kan by på problemer, og kan føre til utmattende brannslokking fra lærerens side. Planlegg hvordan bytte av aktiviteter i timene, garderobesituasjoner, skifte mellom time og friminutt og turen til og fra skolen kan gjennomføres så hensiktsmessig som mulig. En erfaring mange har gjort seg, er at elever med ADHD kan ha nytte av å flytte til ny aktivitet før resten av klassen.

Læringsteoretiske prinsipper

Forebygg negative hendelser

• Klargjør dine forventninger for eleven, både når det gjelder atferd og arbeid.
• Ha klare regler og rutiner, det skaper forutsigbarhet og stabilitet.
• Lag avtaler i forkant, inkludert konsekvenser for ulike typer atferd. Enkelte kan ha nytte av å gjøre avtalen litt formell – som en «kontrakt».
• Hvis noe skal endres, gjør én endring om gangen.
• Få elevens oppmerksomhet før du gir en beskjed – sørg for blikkontakt.
• Gi én beskjed om gangen.
• Gi korte og klare beskjeder – bruk få ord.Fjern distraksjoner.
• Unngå valgsituasjoner, eventuelt kun valg mellom to muligheter.
• Gi oppgaver i ustrukturerte situasjoner for å hindre dødtid.
• Vær i forkant av hendelser.
• Ignorer mindre problematferd.
  
  

  Gi konsekvenser av atferd

• Positive konsekvenser:

- Husk at det er like viktig å rose innsatsen som å rose prestasjonen!

- Ikke for store (unngå at belønningen blir viktigere enn gleden over å mestre).

- Helst sosiale (ros, «high five», klapp på skulderen, smil o.l.).

- Ikke-sosiale: Må skiftes ofte fordi de raskt mister effekten.

• Negative konsekvenser ved atferd som ikke bør ignoreres:

- Milde, men konsekvente (hver gang når …).

• Sammenlignet med andre elever:

- Raskere etter hendelsen (pga. kort tidsperspektiv).

- Oftere (spesielt sosiale bekreftelser).

- Tydeligere (spesielt sosiale bekreftelser).

Ytre rammer

Personale

• Begrenset antall voksne å forholde seg til. Jo flere voksne involvert, desto mer koordinering kreves av kontaktlærer.
• Kontinuitet: Samme kontaktlærer bør følge eleven over flere år.
• Få ev. hjelp fra assistent/miljøarbeider.
• Gi hjelp til å strukturere arbeidet og komme i gang med – og fullføre – oppgavene.
• Los eleven gjennom skoledagen (f.eks. har noen problemer med å finne fram på skoleområdet).
• Unngå at assistenten blir «politi».

Små og stabile grupper, helst ikke over 15 elever

Fast klasserom, med god plass mellom pultene, skjermet for støy utenfra, ryddig og uten for mange synsinntrykk på veggene (som plakater og veggaviser)

Hold på en plassering i klasserommet som fungerer, vindusrekke eller ved døra er ofte ugunstig; bakerst (med oversikt), ved kateteret og blant modne, rolige elever er ofte gunstig.

Fast tilhørighet til klassen, men vurder:

• ny innlæring eller repetisjon alene sammen med en voksen
• enerom ved prøver og eksamener
• Ev. faste daglige poster (f.eks. ved starten/slutten av dagen og/eller timen)

Friminutter – ved behov:

• organiserte aktiviteter i friminuttene
• voksnes hjelp til å ordne opp i konflikter med medelever

Pedagogiske verktøy og metoder som er tilpasset til eleven

Dobbelt sett med bøker (hjemme og på skolen)

Struktur som nøkkel

Klar struktur skaper trygghet og oversikt, og viser hva som forventes. Det å visualisere er en god måte å tydeliggjøre på, og de sju H-ene dekker mye av det eleven trenger å vite:

• hva som skal gjøres
• hvor eleven skal være (ved skifte av klasserom: Finner eleven fram?)
• hvorfor det skal gjøres
• hvem eleven skal jobbe sammen med
• hvordan det skal gjøres
• hvor lenge eleven skal holde på
• hva skal som skal gjøres/skje etterpå

Dessuten:

• Ha alltid en «Plan B» som er kjent for eleven, og som brukes ved endringer, ikke minst i vikartimer.
• Suppler muntlige beskjeder med notater på tavla, i lekseplanen eller i kontaktboka.
• Vær kreativ (bruk f.eks. gjerne fargekoder).
• Ukeplanen skal vise fordelingen av fag og timer, læringsmål, lekser og evaluering. Planen skal ha en struktur som er lik fra dag til dag, og uke til uke. Den skal vise
• hvor eleven skal være
• hvilke lærere som har ansvar for timene
• hva som skal være innholdet i timene
• hvor lenge timene varer
• Ukeplanen må suppleres med dagsplaner som viser detaljer og rekkefølge samt oversikt over dagen.
• Gi foreldrene egne eksemplarer av planene.

Organisering av arbeidsøktene

• Legg teoretiske fag tidlig på dagen, konsentrasjonen er ofte best om morgenen.
• Ha korte arbeidsperioder, avhengig av oppmerksomhetsspenn, for eksempel 20 minutter.
• Ta pause før eleven blir åpenbart urolig.
• Legg inn pause mellom øktene, f.eks. løpe rundt skolen, tørke av tavlen, dele ut materiell eller gjøre ærender.
• Noen kan i korte perioder ha utbytte av å arbeide mens de står eller sitter på knærne.
• Sørg for at oppgavene ikke er for krevende (80 % av innholdet bør være kjent). Mange trenger å øve for å overlære. Hjelp eleven å finne nøkkelord/-begreper.
• Gi helst kun én oppgaver om gangen.
• Del arbeidet opp i mindre biter (for å unngå at eleven mister motet).
• Hjelp eleven å holde fokus underveis (også ved å holde pulten ryddig).
• Still spørsmål til eleven for å rette fokus mot temaet.
• Gi tilbakemelding (spesielt ros!) etter hver deloppgave.
• Bruk klare tekster uten forstyrrende illustrasjoner, helst bare bilder som understreker innholdet.
• Aktiver forkunnskap og koble det til nytt stoff.
• Korriger én type feil om gangen for å unngå at eleven mister motet.
• Vær forsiktig med å kreve store skriftlige arbeider.
• Godta svar på PC eller muntlig hvis eleven strever med å skrive.
• Til lekser eller prøver bør en vurdere å la eleven bruke iPod eller lese inn på mobiltelefon eller lydprogram på PC.
• Hjelp eleven å holde tråden i en fortelling, samtale eller arbeidsoppgave.
• Gi ekstra tid på prøver.
• Lær selvinstruksjonsstrategier og gode rutiner, for eksempel «skriv en halv side, se gjennom» eller «gjør ferdig regnestykket, kontroller før du går videre».
• Lag gjerne oppskrifter på framgangsmåte.
• Hjelp eleven til selv å disponere og passe tida.S

Skole–hjem-samarbeidet

For elever med ADHD kreves ekstra tett samarbeid mellom skole og hjem med faste rutiner for informasjon og møter. En daglig kontaktkanal mellom hjem og skole kan være nyttig: Hva gikk bra? Det er viktig at foreldre får tilbakemeldinger, og da mer positive enn negative, men informasjonen må være reell.

Tenk over hva skole og hjem trenger å vite om hva som ikke gikk så bra. Bruk telefon eller SMS dersom det er informasjon som må gis umiddelbart. Lærere kan frykte mye «mas» fra foresatte hvis kontakten er tett, men erfaringen viser ofte det motsatte. Der lærer er lett tilgjengelig, kan foreldre senke skuldrene, de vet at informasjonsflyten er god.

Drøft om det er hensiktsmessig å informere medelever og deres foreldre om elevens ADHD. Minoritetsspråklige elever med ADHD strever ofte med språk og lesing, som fordrer ekstra samarbeid mellom skole og hjem.

Lekser

Elever med ADHD har samme behov for struktur og tilrettelegging av leksesituasjonen som i skolesituasjonen. Lekser er den største enkeltårsaken til konflikter i hjemmet for elever med ADHD. Dette skyldes delvis at mange elever med ADHD er slitne etter å ha konsentrert seg en hel dag på skolen. Foreldre, elev og lærer bør drøfte om eleven skal ha lekser, og hvor disse eventuelt skal gjøres (hjemme eller på skolen med leksehjelp).

Et langsiktig mål som å oppnå gode karakterer for å ta en bestemt utdannelse, motiverer sjelden. Men muligheten til å gjøre det godt på en prøve om noen få dager kan motivere dersom eleven forventer at det kan gå bra, eller får en belønning.

Husk:

• Skolen har det faglige ansvaret for leksene.
• Bruk ukeplan: Tydeliggjør hvilke dager de ulike leksene skal leveres.
• Gi korte, avgrensede oppgaver; større oppgaver deles opp i mindre, overkommelige deler.
• Unngå lekser på løse ark. Bruk gjerne oppgaver som kan løses digitalt.
• Kommuniser klart og tydelig med hjemmet om leksene. Dagsformen kan variere – foreldre kan informere om hvorfor en lekse ikke er blitt gjort.
• Bruk elevens interessefelt og gi oppgaver ut fra dette.
• Gi tilbakemelding på lekser som er utført, og konkret ros for det som er bra.
• Anbefal foresatte

- faste tider for lekser (ikke for sent på kvelden)

- fast lekseplass i nærheten av foreldrene, for å unngå distraksjoner

Verktøy

Nytten av de enkelte hjelpemidlene kan variere med elevens dagsform. Her er noen forslag:

Ved lese- og skrivevansker

• intensive lesekurs, for eksempel Les bedre, Relemo eller Aski Raski
• bruk av PC
• lese- og skrivekompenserende hjelpemidler som Textpilot, LingDys, LingPilot, Skoleskrift og CDord
• lydsynteser, retteprogram, skrivehjelp
• nettressurser og apper som Kidspiration/Inspiration, Photostory 3.0, Poio og Bokstavlek (se nettsidene til Lesesenteret i Stavanger)
• DAISY-fagbøker fra tredjeklassenivå, som kan spilles av på en datamaskin med innlest tale, der eleven ser innholdsfortegnelser, overskrifter og sidetall på dataskjermen
• Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB), som låner ut skjønnlitterære lydbøker gratis til elever som har vansker med å lese trykt tekst

Ved matematikkvansker

• intensive kurs for overlæring av ferdigheter
• regelbok
• konkretiseringsmateriell
• nettressurser og apper for oppøving av ferdigheter, f.eks. DragonBox Numbers, Dragonbox Big Numbers og Quick Math

For å organisere hverdagen, støtte hukommelse og øke forståelsen av tid

• mapper på PC: Bruk mapper, permer eller LMS (Learning Management Systems) for å lage digitale mapper.
• mobiltelefon med huskeliste
• timestokk
• aktivitetskalender – enten dagtavle på vegg eller digitale hjelpemidler som Handi Defy+ (Handikalender) eller andre apper og kalendere på mobil som kan hjelpe eleven å organisere hverdagen; se f.eks. Abilias nettside
• tankekartprogram
• virkemidler som bilder, video, tegning eller lyd

Ved motoriske (dysgrafiske) vansker

• PC
• bøker eleven kan skrive inn i
• bruk av Multiple Choice som prøveform o.l.

Avsluttende kommentar

Artikkelen bidrar med å gi lærere noen konkrete handlemåter i arbeidet med å tilpasse skolehverdagen for elever med ADHD. Mye av det som beskrives, vil også være nyttig for elever generelt. Det er tenkt at lærer plukker det som passer for den enkelte elev og seg selv; en slik individualisering gir oftest best resultat. Tiltakene er bygget på teori og egen erfaring, og vi har valgt å være sparsomme med referanser slik at tiltakene kommer tydelig fram. Lesere som ønsker mer info, anbefales å bruke referanselisten og anbefalt lesing.

Avslutningsvis vil vi minne om at det eleven trenger mest av alt, er en autoritativ lærer med stort hjerte og mye omsorg.

Bjarte Sanne er utdannet barne- og ungdomspsykiater og voksenpsykiater, og har en doktorgrad i psykiatrisk epidemiologi. Hans viktigste faglige interesseområde de senere årene har vært ADHD.

Kirsten Flaten arbeider som dosent i spesialpedagogikk på Høgskolen på Vestlandet. Hun har omfattende erfaring fra PPT og BUP. Hun er særlig opptatt av psykisk helse, angst, normalitet og humor, og har publisert en rekke artikler og bøker innenfor disse temaene.

Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 1, 2026. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her: 

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Les også:

Utegruppe for barn og unge med ADHD

Mye av den utagerende atferden hos elever kommer av mangel på inkludering og tilpasset undervisning

Referanser

Ayano, G. Demelash, S., Gizachew, Y., Tsegay, L. & Alati, R. (2023). The global prevalence of attention deficit hyperactivity disorder in children and adolescents: An umbrella review of meta-analyses. Journal of Affective Disorders, 339, s. 860–866. Doi: 10.1016/j.jad.2023.07.07

DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition) (2022). American Psychiatric Association Publishing.

Hofkens, T.L. & Pianta, R.C. (2022). Teacher–student relationships, engagement in school, and student outcomes. I Handbook of research on student engagement (s. 431-449). Cham: Springer International Publishing.

Li, Y., Yan, X., Li, Q., Yu, G., Lu, J. & Yang, W. (2023). Prevalence and Trends in Diagnosed ADHD Among US Children and Adolescents, 2017–2022. JAMA Network Open, 6(10), e2336872. Doi: 10.1001/jamanetworkopen.2023.36872 

Popit, S., Serod, K., Locatelli, I. & Stuhec, M. (2024) Prevalence of attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD): systematic review and meta-analysis. European Psychiatry, 67(1), e68. Doi: 10.1192/j.eurpsy.2024.1786

Roberts, D.K., Alderson, R.M. & Bullard, C.C. (2023). Phonological working memory in children with and without ADHD: A systematic evaluation of recall errors. Neuropsychology, 37(5), s. 531–543. Doi: 10.1037/neu0000899

Salari, N., Ghasemi, H., Abdoli, N., Rahmani, A., Shiri, M.H. & Akbari, H. (2023). The global prevalence of ADHD in children and adolescents: a systematic review and meta-analysis. Italian Journal of Pediatrics 49(48). https://doi.org/10.1186/s13052-023-01456-1

Sandven, H.K. (2025). Diagnosefellen. Vigmostad & Bjørke.

Scattolin, M.A.D.A., Resegue, R.M. & Rosário, M.C.D. (2022). The impact of the environment on neurodevelopmental disorders in early childhood. Journal de Pediatria, 98(1), s. 566–572. Doi: 10.1016/j.jped.2021.11.002

Statped (2025). URL: Om nevroutviklingsforstyrrelser | statped.no

Swanson, J.M., Arnold, L.E., Molina, B.S.G., Sibley, M.H., Hechtman, L.T., Hinshaw, S.P., ... & MTA Cooperative Group. (2017). Young Adult Outcomes in the Multimodal Treatment Study of Attention Deficit Hyperactivity Disorder (MTA): An 8-Year Prospective Follow-Up Study. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 56(10), s. 837–844.

Vogt, H. & Lunde, C. (2018). AD/HD-medisinering – svakt vitenskapelig grunnlag. Tidsskrift for Den norske legeforening, 138. Doi: 10.4045/tidsskr.17.0917

Ørstavik, R., Gustavson, K., Rohrer-Baumgartner, N., Biele, G., Furu, K., Karlstad, Ø., Reichborn-Kjennerud, T., Borge, T. & Aase, H. (2016). ADHD i Norge. En statusrapport.  Folkehelseinstituttet, FHI.

Anbefalt litteratur og nettressurser

ADHD Norge (u.å.). Nettsider. URL: Om ADHD Norge

ADHD Norge (u.å.). URL: Tilrettelegging for elever med ADHD i skolen

Helsedirektoratet (2022). ADHD. Nasjonal faglig retningslinje: URL: Hjelp i barnehage/skole/arbeid ved ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse - Helsedirektoratet

Kunnskapsdepartementet (2008). Fra eldst til yngst – Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Veileder. URL: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/veileder/f-4248-fra-eldst-til-yngst.pdf

Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (u.å.). URL: Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkol - 2009 - Forskningsprosjekter

Oslo universitetssykehus (u.å.). URL: Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD og Tourettes syndrom Helse Sør-Øst (RKT) - Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus (u.å.). NevSom. https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nevsom

Rønhovde, L.I. (2011). Boken om Stella. ADHD Norge.

Rønhovde, L.I. (2018). Kan de ikke bare ta seg sammen (3.utg.). Gyldendal.

Sanne, B. & Flaten, K. (2012). Pedagogiske tiltak for barn med ADHD. Spesialpedagogikk, 77(05), s. 13–18. https://www.utdanningsnytt.no/adhd-fagartikkel-spesped-fagartikkel/pedagogiske-tiltak-for-barn-med-adhd/428053

Statped Vest (u.å.). Tilpasset opplæring for elever med ADHD / Hyperkinetisk forstyrrelse. URL: ADHD - Helsedirektoratet

Statped (u.å.). URL: Spesialpedagogikk | statped.no