Fagforbundene i LO er splittet om lærernorm

«Avvikle lærernormen», det var overskriften på kommunekommisjonens første anbefaling da de la fram sin rapport tidligere i januar.

– Ved å avvikle eller endre lærernormen, vil kommunene få større frihet til å fordele ressurser mellom ulike sektorer og fordele lærerressursene på en måte som i større grad tar høyde for ulike behov mellom skoler, var konklusjonen fra et knapt flertall i kommisjonen.

Et mindretall foreslo å endre normen til å gjelde på kommunenivå, ikke på hver enkelt skole som i dag. Det vil gi kommunene større frihet til å flytte lærere mellom skoler innad i den enkelte kommune.

I praksis vil det si at de på en skole kan velge ha bedre bemanning enn lærernormen, mens de på en annen skole i samme kommune kan ha dårligere bemanning enn normen tilsier.

Anbefalingen fra kommisjonen har fått lærerorganisasjonene til å steile.

– I praksis vil det bety at vi bygger ned skolen. Vi vet hvordan det var før lærernormen, og å skrote den vil gi en dårligere skole. Å ta oss tilbake dit er helt galimatias, sa Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, da rapporten kom.

Men lærerorganisasjonene har ikke nødvendigvis støtte fra en samlet fagbevegelse når det kommer til lærernormens fremtid. 

 Fagforeningsgiganten Fagforbundet er blant dem som ønsker å flytte normen til kommunenivå. Samtidig er andre organisasjoner under LO-paraplyen mer skeptiske til både avvikling og flytting.

– Creo mener at fjerning ikke vil løse lærermangelen, men snarere legitimere underbemanning og legge ansvaret over på kommuner med allerede presset økonomi. Konsekvensen kan bli større elevgrupper, mindre oppfølging og økende forskjeller mellom kommuner, skriver Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo, i en e-post.

Les også: – Skroting av lærernormen vil føre til dramatiske kutt i skolene

– Nedbygging av støttetjenester

Creo er landets største fagforening innen kunst- og kulturfeltet, hvor flere av medlemmene jobber opp mot utdanningssektoren.

Rian viser til at lærernormen ble innført for å beskytte skolen mot kutt i perioder med stram kommuneøkonomi og sikre et minimum av kvalitet og likeverdighet.

– Uten den risikerer man flere vakante stillinger, redusert vikarbruk og nedbygging av støttetjenester, særlig i økonomisk svake kommuner. Dette rammer også praktiske og estetiske fag som musikk, der undervisningen ofte svekkes når lærertettheten reduseres, skriver Rian.

 Vil ikke flytte normen

Skolenes Landsforbund er også en del av LO-systemet, og der er de bekymret for forslaget fra kommunekommisjonen om å avvikle hele normen.

– Kommunekommisjonen vil gi kommunene mer handlingsrom, men resultatet kan bli færre lærere, større forskjeller og en mer urettferdig skole, skriver leder i Skolenes landsforbund, Jon Oddvar Holthe i et debattinnlegg. 

Samtidig er de heller ikke særlig begeistret for å flytte normen til å gjelde på kommunenivå.

– I utgangspunktet ønsker vi at dette skjer nærmest mulig klasserommet, så vi er ikke enige i forslaget om å flytte normen til kommunenivå. Men det er bedre enn å skrote hele lærernormen, sa Holthe til Klassekampen i januar.

Les også: Flere partier åpner for å endre lærernormen

– For mye detaljstyring

I Fellesorganisasjonen (FO), fagforeningen for sosialarbeidere, som også ligger under LO-paraplyen, er de imidlertid mer på linje med Fagforbundet.

– Kommunekommisjonen sitter ord på det mange i Kommune-Norge allerede kjenner på: Styringstrykket er for høyt. FO deler den vurderingen. For mye detaljstyring gjør det vanskeligere å bruke ressursene der de trengs mest, skriver Marit Selfors Isaksen, som sitter i FO-ledelsen, i en e-post.

Hun mener man må se på helheten i kommisjonens arbeid, ikke bare ett og ett tiltak

– For oss er kvaliteten i de kommunale tjenestene det aller viktigste. Nok ansatte med rett kompetanse er helt avgjørende for gode tjenester. Jeg tror for eksempel ikke at vi styrker laget rundt eleven ved lovfesting av krav til hverken lærere eller miljøterapeuter, men at skolene får tillit og rammer som gjør at de kan sette sammen det laget som er best for sine elever, og sin skole med de konkrete utfordringene de opplever, skriver Isaksen.

Hun skriver at de er opptatt av å styrke laget rundt elevene, slik at alle får tilpasset undervisning og den oppfølgingen de trenger.

– Lærerne er, og skal være, den viktigste i klasserommet. Jeg tror for eksempel ikke at vi styrker laget rundt eleven ved å lovfeste et krav om hvor mange miljøterapeuter det skal være, men ved at skolene setter sammen det laget som er best for sine elever. Det betyr nok ulike ting på ulike skoler med ulike behov, avslutter Isaksen.

Fagforbundet: – Kommunene bør få større handlingsrom

DEBATT Lærernormen

Lærernormen er ikke problemet – den er løsningen