Rolf har vært låsesmed i 50 år: Et yrkesfag i enorm utvikling

– Det har vært en enorm teknisk utvikling siden jeg begynte å arbeide med låser, sier låsesmed Rolf Hoff Vikestad (73), som har vært i bransjen i 50 år.

Det var en annen tid på 1970-tallet. Noen låste ikke engang ytterdøren da de forlot huset sitt. De satte en kost foran døren for å vise at det ikke var noen hjemme. Det er slutt på den tiden.

Yrke møter Rolf i firmaet hans Trønderlås i Trondheim. Firmaet driver han sammen med sin sønn. Men selv startet Rolf i faget lenge før mobiltelefoner og datamaskiner gjorde sitt inntog.

Tidsepoker

Låsesmeden viser fram to låser fra ulike tidsepoker i faget. Den ene er en svært solid og superenkel mekanisk lås fra 1950-tallet som sto i en dør på en seter.

– Denne gamle låsen byttet jeg ut med en ny lås for henne som eier setra. Jeg spurte henne om å få den gamle låsen, for den er det verd å ta vare på.

Den andre låsen er en kodelås.

– Kodelås er en elektronisk lås. For å åpne den taster man inn en kode på låsen. Med kodelås slipper man å bruke nøkkel. Nå er elektroniske kodelåser veldig populære.

– Da jeg begynte i faget, hadde vi kun mekaniske låser. Nå har vi alt som finnes av nye moderne låsesystemer, fastslår han.

Fjernstyrt sikkerhet

Utviklingen handler ikke bare om selve låsen, men om hvordan den kan styres.

Nymoderne låsesystemer kan til og med fjernstyres. Hvis du for eksempel bor i Trondheim og har hytte på Røros, kan du styre låsen på hytta hjemmefra.

– Jeg kan montere en vanlig elektronisk lås i døra på hytta. Over døra setter jeg opp en elektronisk enhet med en sender. Denne senderen kommuniserer med låsen, forklarer han.

På mobiltelefonen laster han ned en app. Via denne appen kommuniserer han med senderen til låsen på hytta. Dermed kan han åpne eller lukke døra fra Trondheim – eller uansett hvor han befinner seg.

En kunde fra et borettslag med mange leiligheter ringer.

– Denne kunden forklarte at hovednøkkelen til deres låsesystem var på avveie, sier han.

Når en hovednøkkel forsvinner, må hele systemet byttes.

– Jeg skal bytte hele låsesystemet, det vil si låsene i alle dørene i bygget – i kjelleren, i boder, i leilighetene og postkassene. Med nytt låsesystem får de ny hovednøkkel.

Veien inn i faget

– Hvorfor valgte du å bli låsesmed?

– Etter grunnskolen gikk jeg først på maskin og mek., deretter på sveis og platearbeider, før jeg ble sjømann i tre år. Da jeg kom hjem til Brekstad på Ørlandet, møtte jeg kona mi, som jeg er gift med ennå, sier han.

Kona ville ikke at han skulle reise til sjøs igjen.

– Så jeg ble med henne til Trondheim i 1975. Der måtte jeg skaffe meg arbeid. Firmaet Haldor T. Husby skulle ha tak i folk til en ny låsavdeling, så jeg fikk jobb der, minnes han.

Åtte år senere tok han prøven. Det var ikke en formell fagprøve eller svenneprøve, men han fikk et diplom som bevis på at han var «Godkjent Låsesmed» av Foreningen Norske Låsesmeder etter bestått teoretisk og praktisk opptaksprøve.

 Hverdagen som låsesmed

En ny kunde ringer. Et barn i familien har rotet bort nøklene til ytterdøra.

– Kunden ønsker at jeg skal montere kodelås. Det skal jeg ordne for dem. Ungene i familien skal få en kode i stedet for nøkkel. På den måten slipper de å rote bort flere husnøkler.

Trønderlås har også vakt på kveldstid. Kvelden før vi møtte ham, rykket han ut til en kunde som ikke kom inn i huset sitt.

– Låsekassen hadde kilt seg fast. Jeg ga ham pris på jobben, det vil si ny lås og arbeidet. Han aksepterte tilbudet. Jeg rykket ut til boligen. Der brukte jeg en av mine teknikker for å åpne låsen.

– Jeg monterte ny kodelås i døra. Kunden ble veldig glad for at jeg gjorde det der og da, hvis ikke måtte han overnattet hos foreldrene sine, fordi han ikke kom inn i huset sitt. Han betalte 8000 kroner på min medbrakte terminal.

Gjennom 50 år har han også sikret boliger etter innbrudd, han har også rykket ut til boliger hvor kvinner er blitt utsatt for vold og det har vært påkrevet med ny lås i ytterdøren for å sikre at mannen ikke kan komme inn igjen. Enkelte ganger har både politiet og namsmannen vært koblet inn.

– De aller fleste jobbene jeg har rykket ut til, har vært udramatiske. I det store og det hele er det lite dramatikk. Jeg sjekker alltid nøye hva jeg skal rykke ut på, før jeg reiser ut.

 Mekanikk møter data

På arbeidsbenken ligger mekaniske låser som ligner dem han startet med, men dagens varianter er langt sikrere. Nøkkelprofilene er blitt betydelig forbedret gjennom årene.

På en annen arbeidsbenk sliper han nøkler på den gode, gammeldagse måten.

– Det er fortsatt vanlig med mekaniske låsesystemer. Det er sjelden feil med disse låsene. Låsene fungerer så lenge man ikke roter bort nøklene.

– Før i tiden reparerte jeg låser mye. Om kunden ønsket det, kunne jeg også bygge om den nye låsen slik at vedkommende kunne bruke den gamle nøkkelen.

I dag finnes det knapt reservedeler.

– Bruk og kast. Det er tidens melodi. Men jeg har et lite privat lager av deler til låser, slik at jeg kan reparere noen ganger.

– Hvilke egenskaper må en låsesmed ha?

– Det viktigste er at du har et plettfritt rulleblad. Vi låsesmeder skal åpne folks låste dører, og da må vi være til å stole på. Deretter er det viktig at du har interesse for mekanikk og teknisk innsikt, svarer 73 år gamle Rolf Hoff Vikestad.

– Du kunne blitt pensjonist for mange år siden. Hvorfor arbeider du ennå?

– Mange lurer på det. Jeg arbeidet i forskjellige bedrifter opp gjennom årene, og har hatt veldig gode kollegaer. Jeg hadde en periode så store problemer med hjertet at jeg kunne fått uføretrygd. Men jeg kjempet meg tilbake i livet. Og i 2013 startet jeg for meg selv med firmaet Trønderlås, og tenkte jeg kunne drive det noen år. Eget firma ga meg ny glød. Dette firmaet driver jeg ennå, sammen med min sønn. Jeg synes det er kjempefint å arbeide.

 Hvem tar over faget

Låsesmedfaget er et lite yrkesfag innen elektrofagene, men med stort ansvar.

På Strinda videregående skole i Trondheim får elevene informasjon om låse- smedfaget på vg1 elektro og datateknologi og vg2 automatisering.

– På vg1 elektro og datateknologi har elevene prosjektoppgave i yrkesfaglig fordypning. De skal presentere et fagbrev som de kan tenke seg å ta. I denne oppgaven skriver de om alle fagene de kan ta, inkludert låsesmedfaget, sier Jan Inge Pedersen, avdelingsleder for elektrofag.

Vg2 automatisering fører videre til låsesmedfaget.

– De fleste på vg2 ønsker å ta fagbrev i automatiseringsfaget. Låsesmed er som regel ikke førsteønske, fastslår han.

Bedriften Systemsikring er en av flere i Trondheim som tar inn lærlinger.

– Interessen for faget låsesmed blir stadig større. Ungdom er opptatt av teknologi og «duppeditter». Det blir stadig mer strøm og automatisering i faget. Det er interessant for ungdommene, sier Håvard Løvås, service- og montørleder i Systemsikring.

Om lag 120 firmaer er medlem av Foreningen Norske Låsesmeder.