Kan ansatte
i barnehagen gi
barna kyss?

Hvor går grensen for profesjonell nærhet? Det må ansatte i barnehagen diskutere og være bevisste på, mener både styrer og lærerutdanner.

Publisert Sist oppdatert

«Hvilke tanker har dere rundt barnehageansatte som kysser barna (…)? Sånn type et lite kyss her og der, når den voksne «føler» for det?» 

Spørsmålet dukket opp i Facebook-gruppen Idebroen Debatt nylig. I kommentarfeltet var meningene delte, fra «bare koselig» til «helt uakseptabelt». 

«Uprofesjonelt. Man kan ha gode relasjoner og gi barna masse omsorg uten kyssing», skrev en. 

«Jobber med 1. åringer, og de eeeelsker å bli nusset, samtidig som vi herjer. Og jeg eeeeelsker når de nusser meg», kunne en annen fortelle.

Når vi spør de ansatte i Kjekstadmarka Kanvas-barnehage i Asker om det samme, blir de først litt forvirret. 

Heidi Krangnes og Sindre Andreas Borgund.

– Men hvis noen som jobber i barnehage lurer på dette, er det helt tydelig noe vi må snakke mer om, sier styrer Sindre Andreas Borgund (39). 

– Kan de ansatte kysse et barn på kinnet eller pannen? 

– Ja, det er helt greit hvis det er greit for barnet. Vi som jobber i barnehage, skal gi barn fysisk kontakt. Det er en del av jobben vår. Det er selvfølgelig grenser, men et kyss på kinnet er helt innenfor, sier pedagogisk leder Heidi Krangnes (41).

Barnet bestemmer

Kjekstadmarka Kanvas-barnehage ligger i Røyken i Asker kommune, med marka rett utenfor grinda. Barnehagen har en avdeling for barn i alderen 1–2 år og to avdelinger for 2–6-åringene. Til sammen er det 48 barn og 13 ansatte. 

På omvisningen ser vi både klemmer og kyss. Barna kommer bort og holder rundt Sindre, og en liten hånd sniker seg inn i hans. Heidi deler også raust av seg selv. 

– Jeg kjenner jo barna jeg jobber med og ser det når noen trenger oppmerksomhet, sier hun. 

Da spør hun gjerne om de trenger en klem. Noen ganger er svaret ja, men «ikke fra deg». Men som regel kryper de inn i armene hennes. 

– Nærhet er avgjørende for barns utvikling. Er det en klem eller et nuss på kinnet som trengs, så er det lett å tilby, sier Heidi.

– Forskning viser at fysisk omsorg og trygg tilknytning er viktig for barns utvikling. Vi som jobber i barnehage, skal gi barna omsorg og nærhet på en profesjonell måte, sier Sindre. 

Verken hun eller Sindre har opplevd at foreldre har stilt spørsmål som handler om noe sånt. 

– Noen barn får heller ikke, av ulike grunner, den fysiske nærheten de trenger hjemme. Da er det veldig viktig at vi i barnehagen gir dem det. Det som er viktig, er at vi vet hvor våre grenser går og hvor barnets grenser går, sier Heidi. 

Lar seg trøste

Når barna begynner i barnehagen, snakker personalet ofte med foreldre om det å trøste.

– Det er viktig å finne ut om barn lar seg trøste og hvordan de lar seg trøste. Det spør vi ofte foreldrene om, og der er barn forskjellige. Man må bli kjent med hver og en for å finne ut av hva som fungerer, sier Sindre. 

Han har aldri fått spørsmål om å begrense trøst eller nærhet fra foresatte.

– Hadde jeg fått det, ville jeg spurt dem om hvorfor de spør og forklart hvordan vi jobber i vår barnehage. Slike spørsmål kan skyldes kulturforskjeller eller tidligere opplevelser, men min erfaring er at i alle kulturer gir man fysisk nærhet til små barn, sier han. 

Sindre har jobbet i barnehage siden han var 18 år og begynte som ufaglært assistent. Han vet hvordan det er å være ung og uerfaren i barnehagejobben. 

– Kommer det unge medarbeidere, uten fagutdanning, er det viktig at de får veiledning. Men hvis man ikke liker å ha barn på fanget, eller ikke liker klemmer, kan man ikke jobbe her. Det er en så viktig del av jobben til barnehageansatte, sier han.

– Man kan ikke jobbe med barn hvis man ikke liker eller ikke har evnen til å gi nærhet. Det er, som Heidi sier, veldokumentert at mennesker trenger fysisk omsorg for å utvikle seg. Vi som jobber i barnehage, skal gi det på en profesjonell måte. 

– Men de ansatte har kanskje ulike grenser og ulike måter å vise nærhet på?

– Alle må ikke dele ut kyss, men en klem må man nesten by på. Det er litt trist når man hører om dem som vegrer seg for å ta barn på fanget fordi de er redd for å bli mistrodd på noen måte. 

I Kjekstadmarka Kanvas-barnehage jobber de mye med temaet følelser. Barna skal lære seg å sette grenser for hva de vil dele og være med på, og de skal respektere andres grenser.

– Vi jobber med små barn som skal bli gode individer. Hvis vi overser behovet for nærhet, mister vi noe viktig. Større barn har flere ord for å uttrykke seg, men vi er jo også profesjonelle og kan tyde kroppsspråket om barn ikke har det bra, da må vi finne ut hvorfor. 

Forebygger overgrep

Elisabeth Walsøe Lehn.

Elisabeth Walsøe Lehn er høyskolelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Hun underviser kommende barnehagelærere om barns seksualitet og seksuelle utvikling. 

– Det at barn viser sin hengivenhet og glede ved å kysse og klemme, skjer titt og ofte. Jeg er opptatt av at dette ikke må være et tabubelagt område, sier hun. 

Hun forteller at ansatte må ha kunnskap om hvordan de skal møte dette på en pedagogisk måte. 

– Barn må tidlig få kunnskap om kropp og følelser, og egne og andres grenser. De må lære hva som er greit og hva som ikke er greit. 

Lehn viser til tall fra Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), som sier at tallet på barn og unge som krenker andre barn og unge, er stigende. Hun mener det blant annet handler om at barns seksualitet ikke tematiseres nok i lærerutdanningene. Lehn underviser selv barnehagelærerstudenter om hvordan de kan forebygge seksuelle overgrep.

– Når man spør om det er greit at de ansatte kysser på barna, undrer jeg meg over om dette er temaer som ikke er diskutert i barnehagene. At barn kysser på hverandre og hermer etter det de har sett voksne gjøre, er helt naturlig. Men hvis et barn stadig vekk vil kysse en ansatt på munnen, skal man forklare at det er noe man gjør med foreldre eller for eksempel en kjæreste.

Lehn mener det er mange faktorer som må tas hensyn til, blant annet barnets alder og modenhet, og kunnskap om hva barnet er vant til fra hjemmet. 

– Tett foreldresamarbeid er viktig. Det er jo for eksempel vanlig å kysse når man hilser i noen kulturer. 

Hun mener at barn allerede i barnehagealder må få kunnskap om hva loven sier om hva voksne ikke kan gjøre med barn. 

– Forskning viser at tidlig kunnskap om kropp og grenser kan ha en forebyggende effekt mot overgrep. Barn uten slik kunnskap er mer sårbare for utnyttelse. 

Elisabeth Walsøe Lehn har selv jobbet i barnehage, både som styrer, pedagogisk leder og spesialpedagog. Hennes opplevelse er at det spesielt er de yngste barna som søker tett fysisk nærhet.

– Jeg husker en ansatt som hadde et nært forhold til en gutt, som gjerne ville sitte på fanget hennes. Han ville også stikke hånden inn på huden hennes under klærne, men det ble for intimt for henne. Det ble en fin anledning til å forklare gutten hvor hennes grenser gikk, og at han heller kunne kose på armen hennes.

Mener flere er blitt forsiktige Lehn mener samtidig at det er flere barnehageansatte som er forsiktig med nærhet til barna nå enn det var tidligere.

– Den lille forskningen som finnes, tyder på at det er flere som er redd for å bli mistrodd. Særlig mannlige ansatte er forsiktige. De vil gjerne at dørene skal være åpne når de for eksempel skal skifte bleie på et barn. Det er jo trist at det finnes ansatte i barnehagene som er redde for å ta barn på fanget eller gi dem en klem fordi de er redde for å bli mistenkeliggjort, sier Lehn. 

– Det er viktig at vi er åpne med barn. Vi må ikke stoppe eller kjefte på barn som stiller spørsmål eller vil utforske sin egen seksualitet. Hvis vi forbyr det, stopper vi en del av deres utvikling og mister sjansen til å veilede og gi dem kunnskap i sosialiseringsprosessen deres. Å lære om samtykke er aldri for tidlig.

I løpet av barnehagelærerutdanningen skal studenter få undervisning i temaet barns seksualitet og hva de skal se etter for å kunne forebygge eller oppdage overgrep.

– Det kunne det vært mer av i utdanningen, men det er mange pedagoger som er flinke til å jobbe med dette, som tar barns seksualitet på alvor og som gjør temaet til en naturlig del av barnehagehverdagen. Det burde være sånn over alt, sier Lehn og understreker: 

– Man kan ikke forby kyssing mellom barn i barnehagen, da stopper man utviklingen deres. Men de trenger kunnskap om kropp, følelser og grenser. Det må de få tidlig.

© Utdanningsnytt