Rammene i barnehagesektoren må bli bedre

Fire akademikere fra OsloMet og Universitetet i Stavanger reagerer sterkt på at jeg i et innlegg i Utdanningsnytt rådet unge barnehageansatte til ikke å bli værende for lenge i jobben. De argumenterer for at rådet forsterker problemene vi står overfor, og at det er en forenkling av virkeligheten å si at barnehageyrket kan gjøre deg syk. Jeg står ved rådet jeg ga, men det er under forutsetning av at rammevilkårene ikke endres til det bedre. Hovedpoenget med innlegget mitt var å vekke et engasjement til kamp for forbedringer.

At mange barnehageansatte blir syke av jobben sin, er dessverre en uomtvistelig del av virkeligheten. Akademikerne peker selv på noe av problemet i innlegget sitt, når de viser til at halvparten av styrerne ofte eller alltid er stresset. Så mye stress er ikke helsebringende. I fagforeningen møter vi mange av de som er blitt helt eller delvis syke. Noen av dem blir nemlig forsøkt støtt ut fra arbeidsplassen, og da trenger de vår hjelp.

Nøyaktig hvor mange som blir syke av å jobbe i barnehage, vet vi ikke helt nøyaktig. Det legemeldte sykefraværet var på 10,3 prosent i 2025, noe som er 4,2 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle næringer, altså nesten dobbelt så høyt. Statens arbeidsmiljøinstitutt har publisert relevant statistikk, som handler om arbeidsmiljøet i barnehager og skolefritidsordninger. Der kan vi lese at halvparten av de ansatte oppgir at eget sykefravær er relatert til jobben.

Med nesten 100 000 ansatte i norske barnehager er det med disse tallene lett å regne seg frem til at flere tusen barnehageansatte hvert år blir syke av jobben. Det er ikke urimelig å tenke seg at disse tallene henger sammen med den lave avgangsalderen i bransjen, og det faktum at mange helt eller delvis blir uføretrygdet i relativt ung alder.

Vi er helt enige om at de unge selv skal få avgjøre om barnehagelæreryrket er attraktivt eller ikke. Men det bør være et informert valg. Vi bør vise frem alle sidene, ikke bare de gode. Gjøres det ikke noe med rammene i sektoren, vil det være en betydelig risiko for at de som står i yrket lenge, vil ende opp som fattige pensjonister. Denne risikoen bør unge ansatte være kjent med for sin egen del, men viktigst av alt – for at de skal se nødvendigheten av å delta aktivt i kampen for å bedre vilkårene.

Akademikerne peker i innlegget sitt selv på noe av det som kan bli bedre. Mer tid til felles planlegging, flere karrieremuligheter, styrket kompetanse og høyere lønn er noe av det de trekker frem. Også her er vi helt enige. Øverst på min liste står imidlertid bedre bemanning. En undersøkelse som Utdanningsforbundet gjennomførte i 2023, viste at nesten 1 av 3 barnehagelærere ser for seg å slutte i jobben i løpet av 1-3 år. Det suverent viktigste elementet de peker på for at de skal ønske å stå lenger i jobb, er at bemanningen styrkes.

Utdanningsforbundet har i mange år, sammen med ansatte i sektoren og foreldre, stått helt i spissen i kampen for å få bedre bemanning. Også fremover vil dette være vår viktigste barnehagepolitiske sak. Vi ser gjerne at den akademiske delen av sektoren melder seg enda tydeligere på i denne kampen.