Dette er viktig for barns trivsel og helse i barnehagen

Fagartikkel: Nærværende og lekende voksne er viktig for at barna skal ha det fint i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Helse og trivsel er to viktige elementer i hverdagen i norske barnehager. I forskningsprosjektet Inkluderende og helsefremmende rom i barnehagen (2015–2020) har vi forsket på hvordan barn i barnehagen selv oppfatter sin hverdag, og hva de tenker er viktig for at de skal ha det bra. 

I denne artikkelen deler vi noen av de sentrale funnene fra en ny fagfellevurdert artikkel om hva barn opplever som gode rom for helse og trivsel (Åmot & Ytterhus, 2022).

Trivsel og mestring

Den norske rammeplanen for barnehagen legger i del 1 vekt på at barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, og at barnehagen skal bidra til trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing (Kunnskapsdepartementet, 2017). 

Barnehager har de siste årene jobbet mye med dette på ulike måter. I vår forskning har vi snakket med barn om deres hverdagsliv. Nasjonalt består barnegruppene i barnehagen av et mangfold av barn, hvor ca. 3 prosent av barna har utfordringer på en slik måte at de mottar spesialpedagogisk hjelp. I tillegg er det flere som har behov for individuelt tilpassede tilbud i ulik grad, samt barn som kan beskrives å være i utsatte livsposisjoner.

Forskningsmetode

Vi har lagt vekt på å kommunisere med dette mangfoldet av barn, og vi har dannet forskergrupper bestående av barn i alderen fire og fem år, med og uten funksjonsnedsettelser, både i by og bygd og i ulike typer barnehager. Vi har snakket med 24 barn i seks grupper, der 8 barn hadde funksjonsnedsettelser eller behov for spesialpedagogisk hjelp. Vi var to erfarne forskere med i samtlige seks grupper. Et utvalgskriterie i studien var at barna hadde tilstrekkelig utviklet symbolspråk som gjorde det mulig for en som ikke kjenner barnet godt, å ha dialog.

Det er vanskelig å bare snakke med barn om hvordan de har det, og hvordan de opplever hverdagen sin. Derfor lagde vi et prosjekt hvor vi utforsket og utformet ulike måter å kommunisere med barn på om barnehagens hverdagsliv (Ytterhus & Åmot, 2019). 

I gruppene samarbeidet vi om felles tegninger og hadde lek og samtaler. Vi hadde individuelle turer innendørs og utendørs sammen med barna hvor de i utgangspunktet tok bilder med iPad av det morsomste, det skumleste og det kjedeligste stedet i barnehagen. 

I individuelle lekbaserte samtaler bygde vi barnehagen sammen ved hjelp av duplo-klosser og -figurer, og vi snakket sammen om hvordan det var der. I tillegg hadde vi et møte med en ansatt i hver barnehage slik at vi fikk en del bakgrunnsinformasjon. Hva fant vi ut?

Venner og lek er viktig

Barn snakker ikke om «helse» slik som voksne gjør, men de forteller alle om stor glede av fysisk aktivitet. Barna selv beskriver hva de opplever som gode rom for trivsel og egeninitiert aktivitet i fysisk lek og barnestyrte aktiviteter. 

Barna uttrykte på flere måter å ha glede av fysisk aktivitet, blant annet fotballspilling, klatring, hopping og løping og det å rutsje eller skli på sklier og i bakker. Barnehagene pleide å gå på tur, og dette fortalte de også om. Det var turer til nærområdet, gymsalen og skogen – og de fleste fortalte at det var de ansatte som bestemte hvor turene skulle gå. 

Flere barnehager la opp til felles fysisk aktivitet i idrettshaller eller store rom, og dette var det også mange av barna som uttrykte stor glede rundt. Men store rom medførte ofte høyt lydnivå, noe som for noen barn fremsto som bråkete og litt skummelt. Vi opplevde i tillegg ansatte som var opptatt av å lage fysiske «treningsopplegg» og påpeke overfor barna at det var sunt å røre seg, og at barna skulle kjenne på pulsen for å sjekke at de ble spreke.

De fleste barna i forskningsgruppene fortalte uoppfordret at de hadde venner i barnehagen, og at de likte å være der. Samtidig fortalte flere barn om hvor vanskelig det kunne være i samspill med barn som var uaktsomme, brå og uforutsigbare i lek og aktivitet. Noen barn fortalte om jevnaldrende de var redde for, eller at noen barn var skumle og slemme. De skumle og slemme barna gjorde hverdagen tidvis utrygg.

Barns forståelse av ansattes rolle

Samtlige barn uttrykte at de ønsket at ansatte skulle være i nærheten, og mange hadde stor tillit til at de ansatte ville tre støttende til ved behov. Likevel var det gjennomgående at de opplevde at ansatte ikke leker i barnehagen, og flere uttrykte ønsker om at ansatte kunne vært mer med på lek sammen med dem. De fortalte at ansatte passer på, teller barn, og har regler om hvor det er lov til å løpe, hoppe og bråke.

Hvor vil vi så med disse fortellingene? Vi vil videre synliggjøre hvordan vi kan forstå det ulike barn har fortalt oss, i lys av begrep som helsefremming og identitet.

Barna vil gjerne at de ansatte skal leke mer enn de gjør i barnehagen, og ønsker at de ansatte skal være i nærheten, viser studie.
Barna vil gjerne at de ansatte skal leke mer enn de gjør i barnehagen, og ønsker at de ansatte skal være i nærheten, viser studie.

 

Interessante funn

Vi har snakket med et mangfold av barn. Når vi oppsummerer og analyserer det barna har delt med oss, ser vi at de fleste barn forstår hva som skjer, håndterer hverdagen og sier at det de gjør, kjennes meningsfullt. Meningsskaping gir opplevelser av sammenheng, noe som er avgjørende for å fremme helse (Antonovsky, 1987). 

Gjennom å utforske egne grenser, fysiske muligheter og utfoldelse sammen med andre barn synes de fleste barna å utvikle et selv hvor de opplever verden rundt seg som oversiktlig og forståelig. For barn med sosioemosjonelle vansker syntes det noe vanskelig å håndtere hverdagen og å finne sin rolle. Dersom de ikke fikk tett oppfølging av ansatte, lot de til å rusle parallelt rundt sine jevnaldrende i randsonen eller utenfor leken.

Et interessant funn er at barna skiller mellom det som er jeg og et vi (barna). De opplever sin egen glede og sin egen fryd som et eget individ og med egne meninger og opplevelser. Når det blir snakk om forbud, regler og begrensninger snakker barn om et vi – et kollektiv bestående av alle barna – i motsetning til de voksne. Dette jeget var en del av både barnehagesamfunnet og samfunnet rundt barnehagen.

 Vi oppfatter det slik at barn gjennom fysisk aktivitet og glede utvikler egenidentitet innenfor et samfunn. Samtidig var det slående hvordan barna lager en kollektiv identitet i møtet med voksnes makt når det er snakk om det som er lov, og det som ansatte setter grenser for. Vi kan forstå det slik at en sosial prosess, stimulert av de ansattes forbud og restriksjoner, skaper grunnlag for at barna lager et sosialt selv knyttet til disse situasjonene og de spesifikke forventningene som ligger i dem. Slike sosiale situasjoner ser ut til å skape et «vi» (barna) og et «dem» (de ansatte).

Hva kan vi lære?

De ansatte representerte det som skaper struktur, orden, forutsigbarhet, støtte og en organisert hverdag. I dette forteller også barna at de savner ansattes engasjement, lekenhet og tilstedeværelse. Det er to ting vi vil peke på her: For det første kan det ut fra disse funnene virke å være mer meningsfylt at ansatte deltar, leker, stimulerer og engasjerer seg aktivt i lek enn å trekke inn en helsediskurs som handler om puls og målinger av aktivitet i hverdagen i barnehagen. 

For det andre er det viktig at ansatte er observante og nærværende nok til å fange opp at barn opplever utrygghet i samspillet med andre barn. Barn konstruerer helsefremmende aktiviteter som fysisk lek og nærvær med andre barn her og nå i barnehagen. Ansatte er viktige bidragsytere og fasilitatorer og er ansvarlige for å lage strukturer og innhold som gir barna gode muligheter både for trivsel og helsefremmende aktiviteter.

Litteratur

Antonovsky, A. (1987). Unraveling The Mystery of Health – How People Manage Stress and Stay Well. Jossey-Bass Publishers, 1987.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningsdirektoratet.

Mead, G.H. (1998). Å ta andres perspektiv: grunnlag for sosialisering og identitet: George Herbert Mead i utvalg. Abstrakt forlag.

Ytterhus, B. & Åmot, I. (2019). Barn med og uten funksjonsnedsettelser og deltagelse i forskergrupper – Når og hvordan kan ulike kvalitative forskningsmetoder få alle barn til å delta i forskning? Nordisk Barnehageforskning. 18(9), 1–15.

Åmot, I. & Ytterhus, B. (2022). Health Promotion and Identity Construction in Norwegian Kindergartens – A Qualitative Study on Children with and Without Disabilities. Early Childhood Education Journal-D-21-00404R2.

DOI: 10.1007/s10643-022-01382-7

Powered by Labrador CMS