I denne barnehagen er de ansatte med i leken

Barna i Tuften barnehage kan møte Klatremus som sitter i trærne og kaster kongler ned på barna og foreldrene når de kommer om morgenen. De kan støte på Drømmeprinsen fra Pulverheksa som leiter etter hårføneren sin, eller Askeladden som lurer på om de vil være med på backpacking. I sju år har barnehagen jobbet for at de voksne skal være aktive i barnas lek.

– Barna elsker at vi er med i leken, og de leser hvem som er villig til å være med i leken. Får du ingen invitasjon til lek, har du en jobb å gjøre, sier pedagogisk leder Kristin Ringstad i barnehagen, som ligger i Stokke i Sandefjord kommune.

Mange barnehagelærere synes det er vanskelig å leke, ifølge ny forskning fra OsloMet.

Teater hver måned

– Vi har hatt lek som satsingsområde i sju år, men føler at det er umulig å slippe leken. Vi blir ikke utlært om lek og ser flere nyanser jo mer vi leker. Vi ser hvor utrolig viktig leken er for barns liv, sier Ringstad.

Hvert år har barnehagen et eget prosjekt over flere måneder, og det fortsetter i barnas lek etterpå. I fjor fikk forslaget Askeladden på backpacking flest stemmer blant barn og ansatte. Foreldre har sydd kostymer, snekret benker og malt kulisser i barnehagen sammen med de ansatte. De har laget trollhule med små krakker av stubber, malt veggmalerier med slott, vikingskip og troll og handlet trau og tresleiver på loppemarked. Vil barna at Askeladden skal reise til månen, kaster de ansatte seg rundt og lager en romrakett.

– Du må være fininnstilt med blikket ditt skal du fange opp lekeinvitasjonen fra de yngste barna, sier Ringstad. Nå sitter fire- åringene utenfor trollhula og er klare for de ansattes månedlige teaterforestilling. I dag møter de Askeladden og trollet, som har tatt prinsessen til fange.

– Vi må lage en plan for å lure trollet, sier Askeladden i fagarbeider Inger-Lena Akselsens skikkelse. Sammen med barna bestemmer Askeladden seg for at han skal spise om kapp med trollet til trollet er så mett at det sovner, og så ta med seg prinsessen og rømme.

– Tusen takk for at dere hjelper oss å gjemme oss for trollet, sier Askeladden.

– Vi er småtroll, og vi hjelper dere når som helst, svarer et av barna, idet Askeladden og barnehagelærer Agnieszka Szewczuks, som prinsessen sniker seg ut av rommet.

Lekekloke voksne

Styrer Kristin Hove-Ødegård sier de er opptatt av å ha lekekloke voksne, som gir næring til leken. Hun sier det er flere måter å være lekeklok på, som å ta ulike roller i leken, se og inkludere alle barn, inspirere til lek og støtte og samarbeide med kollegaer i leken. De er opptatt av at lek skal være lek, den skal gi glede og lyst.

– Frilek defineres ofte som lek uten voksne. Slik tenker ikke vi. Frilek er lek der de voksne er til stede, men de voksne skal ikke ta over og styre leken. Barna skal eie leken. De voksne kan fylle på med det barna er opptatt av, sier styreren. De voksne er enten lekeleder, rekvisitør eller scenograf. Lekelederen bruker seg selv i leken og tar initiativ. Rekvisitøren legger for eksempel frem tepper eller planker i gangen og sier til barna at det ikke er lov å tråkke på gulvet, eller er rampenissen som har byttet om på sko og klær i barnas garderobe. Scenografen finner noe som kan være et romskip når barna vil dra til månen som astronauter. De har lagd skrepper til alle barna og gått i skogen for å se hva de kan finne der, akkurat som Askeladden. Da hørte de begeistrende rop: «Jeg fant, jeg fant!»

Veileder hverandre

– Jeg ser veldig sjelden kaffepraten med voksne samlet på ett sted mens barna leker, sier styreren. De ansatte sitter på gulvet sammen med barna. Alle ansatte lager sine egne mål for å være lekekloke. De heier frem leken. De skryter av og veileder hverandre for å bli mer lekekloke.

– De ansatte må være genuint til stede. Tankene kan ikke være på noe annet. Blikk og mimikk må vise at du har lyst til å være her. Du må finne igjen barnet i deg. Barna avslører deg raskt om du ikke er til stede, sier styreren. Hun sier noen ansatte har denne kulturen naturlig i seg, mens andre må gjenskape og finne den frem igjen. Styreren sier de fletter rammeplanens oppgaver inn i leken, og har lekebrillene på i alt de gjør. De har heller ikke tradisjonelle samlingsstunder.

– Vi tar opp det barna er opptatt av. Vil barna at Askeladden skal dra med Skibladner, som et av barna gjorde i helgen, lager vi en båt av kasser. Vil de dra til månen, bygger vi en romrakett, forteller pedagogisk leder Elisabeth Flatland.

Ser resultater i lek og språk

– Jeg har jobbet i flere barnehager, og barn her er kvantesprang foran barn på samme alder både i lekekompetanse, språk og inkludering, sier spesialpedagog Liss Berit Ingebrigtsen. Hun forteller at barna med spesielle behov blir inkludert i leken.

– Jeg og barna er ikke på utsiden, men på innsiden. Det er veldig unikt i denne barnehagen. Alle får et innblikk i barnas utfordringer. Vi er et lag, en enhet, sier Ingebrigtsen. Barna leker i små grupper, og minoritetsspråklige barn blir også lettere inkludert da, ifølge spesialpedagogen.

– Jeg ser at barna her har en lekekompetanse som savner sidestykke, sier spesialpedagogen. Barna lager grønne matkasser om til flytårn og biler.

– Et barn som hadde dårlig språk da det startet i barnehagen, har et helt utrolig vokabular nå. I tillegg ser vi glede og jubel blant barna, sier spesialpedagogen. Når et barn vil ut av leken, forsøker hun å gjøre det slik at det ikke blir leit for de som er igjen.

Får energi av å leke

– Det viktige med å være lekeklok er å ha et bevisst forhold til det vi gjør. Vi vet at barn lærer gjennom leken, men for oss er det en positiv bivirkning. Det kan gi mye energi å leke, men det kan også være krevende fordi du bruker deg selv mye. Du må vurdere når du skal gi leken en ekstra impuls, hvordan du kan få med barnet i hjørnet, og når du skal vente og se hva barnet gjør hvis det oppstår en kime til konflikt, sier pedagogisk leder Kristin Ringstad. Hun sier det blir mer gøy å komme på jobb når hun vet de kan leke.

– Hjertet vårt banker ekstra hardt for lek. Målet med alt vi gjør, er å gi inspirasjon til lek. Det er når eventyret slutter, at det blir spennende, for hva skjer da? Snipp, snapp, snute, så kan leken begynne. Ved å jobbe med prosjektarbeid gir vi barna en felles historie. Ikke alle har et forhold til Askeladden, men når vi levendegjør ham i barnehagen, får alle barna en felles referanse, sier Ringstad. Hun forteller at de også tar med seg leken og prosjektene ut på tur i skogen. Der kan barnet møte et troll som sitter på en stubbe, eller Daidalos og Taurus fra NRK Super.

Ikke lov å forstyrre leken

– Kommer du utkledd som troll, får du energi av det, og vi lever i det sammen med barna, forteller Ringstad. Hun sier ansatte er opptatt av at det er lov å være litt gal, som da hun begynte å bake kake sammen med barna klokka halv åtte om morgenen. De lekte at tyvene hadde stjålet kaker av Pippi, og da foreslo et av barna at de kunne bake en kake til tyvene, slik at de ikke trengte å stjele mer.

– Spontanbaking en fredagsmorgen er kjempegøy, men det krever et team som samarbeider og er enige om å prioritere leken, og som tåler at det kan bli litt kaos, sier Ringstad.

– Det er ikke så mye du kan gjøre feil om du er til stede i leken, sier Ringstad. Men det er en ting de ikke får lov til å gjøre:

– Du forstyrrer ikke noen som er opptatt av lek. Vi har respekt for leken, sier den pedagogiske lederen.