Denne barnehagen er ikke som andre barnehager

Pedagogisk leder Hanne Charlotte Aano og barna er i full gang med dans og rytmeinstrumenter.

– Løp, løp, løp mine hester. Løp, løp, løp, stå, sier Aano.

Barna stanser opp og er musestille. Så forsetter leken.

– Dette er en fin måte å jobbe med regulering på, forteller Aano i innføringsbarnehagen ved Johannes læringssenter i Stavanger.

Mange av barna har mye bagasje og har opplevd krig og frykt. De trenger hjelp til å regulere følelsene sine. I barnehagen bruker de mye dans, sang og instrumenter.

– Det er som et felles språk og lett å være med på. Barna føler seg fort inkludert, sier styrer Elisabeth Helgesen.

Selv om det er fire språk på avdelingen, fungerer kommunikasjonen mellom barna godt. De har et slags universalspråk og bruker kropp, bevegelser og mimikk.

– Leken byr inn til fellesskap og vi må finne alternative måter å kommunisere på, sier pedagogisk leder Hatice Aydin.

 Ressurssenter

Da senteret skulle etableres var visjonen å ta inn hele familien i ett bygg. De gamle produksjonslokalene til Viking gummifabrikk ble i 2004 omgjort til læringssenter med barnehage, skole og voksenopplæring.

– Fra da av ble vi et ressurssenter med et sterkt faglig miljø i forhold til språkopplæring, flerspråklighet, inkludering og mangfold, forteller Elisabeth Helgesen.

I 2022 ble barnehagen utvidet med en beredskapsavdeling med midlertidig riggete lokaler for å ta imot alle ukrainere. Totalt har barnehagen kapasitet til 70 barn. I dag er det 32. Flere er på vei inn.

– Vi tar inn nye barn fortløpende. Så snart en familie er bosatt inviterer vi inn, sier hun.

Tilbudet varer i omtrent et år. De fleste blir overført i august, da de ordinære barnehagene har inntak. Nå har 65 prosent av barna ukrainsk bakgrunn. De andre kommer fra Kongo, Syria, Afghanistan, Tyrkia og Jemen.

– Situasjonen i verden med kupp og kriger styrer hvor barna kommer fra. Da vi begynte i 2004 var det mange fra Sumatra. Så kom mange fra Midtøsten og Syria. Kulturen de kommer inn med er spennende og viktig, og den preger oss, sier styreren.

Det er to pedagoger på hver avdeling og stor søknad til ledige stillinger.

– En av årsakene er at vi har høyere pedagogtetthet, sier Helgesen.

 Trygger foreldrene

– Vi jobber mye med relasjoner og trygghet. Med trygghet mener vi både kulturell, relasjonell, emosjonell og fysisk trygghet. Foreldrene skal også trygges. De er i et nytt land med en ny kultur. Vi legger stor vekt på foreldresamarbeidet, forteller Aydin.

Det som overrasker foreldrene mest er pedagogens rolle, at de er på gulvet med barna og til stede hele dagen. De er også overrasket over at barna må delta i hverdagslige aktiviteter som å lage mat, dekke på og rydde.

– Vi setter grenser allerede fra barna er små og vi er opptatt av selvstendighet. De skal lære å spise selv og kle på seg. Slik er det ikke i alle land, sier Aydin.

Foreldrene skal ikke komme inn i barnehagen og tenke at de skal legge fra seg sin identitet. Den skal de ta med seg.

– Vi opptatt av å bekrefte foreldrene og tar med deres verdier inn i vår pedagogikk. Vi ønsker også at de skal utfordre verdier og måten de er foreldre på, understreker Aydin.

For at overgangen til ordinær barnehage skal blir trygg og god drar barna, foreldrene og ansatte på besøk flere ganger.

Aano har 12 års erfaring fra en privat barnehage. Hun stortrives på Johannes.

– Den største forskjellen er at vi har en annen måte å kommunisere på. Vi bruker mer kroppsspråk og mimikk. Så kommer vi mye tettere på familiene. Det er en spennende og givende jobb, sier hun.

 Mater barna til de er 5 år

Foreldrene besøker barnehagen hver fredag. Da deltar de på avdelingen eller i gruppe med de andre foreldrene. Kadir Kaya fra Tyrkia deltar regelmessig. Han opplever at mye er annerledes i Norge.

– Vi får se hvilke aktiviteter ungene har, hvordan pedagogene jobber og hvordan hverdagen i barnehagen er. Jeg synes det er spennende og interessant. Spesielt pedagogenes syn på oppdragelse, sier Kaya.

Han har lært mye om norsk kultur og opplever at de ansatte er tettere på barna enn i Tyrkia.

– Her er det kjempebra. Spesielt det at barna skal føle mestring. De får en helt annen selvtillit og de blir mer selvstendige. Jeg har sett store forandringer hos sønnen min. Nå kan han spise selv. I Tyrkia mater vi barna til de er fem år, forteller han.

Barnehagen har introduksjonstiltaket Barn og foreldre for nyankomne familier, der de foresatte deltar en ettermiddag i uken i barnehagens hverdag. Straks begynner dagens undervisning for foreldrene. Kaya og de andre foreldrene med tolker setter seg, mens Aydin og Aano gjør seg klare.

– Hei og velkommen. I dag er trygghetssirkelen tema. Den handler om hvordan vi som foreldre ønsker å møte barna våre når de er veldig glade eller når de trenger trøst. Så vil vi gjerne høre hvilke erfaringer dere har, sier Aano til foreldrene.