Slik kan du jobbe med mangfold i barnehagen

Rådene kommer fra høgskolelektor Marianne Schram ved seksjon for pedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Hun underviser studenter i fordypningen barnehager i et internasjonalt perspektiv og har skrevet flere bøker om å jobbe med mangfold i barnehagen.

– Mangfold handler om å akseptere forskjellighet og se på det som noe positivt og normalt, sier Schram. Mangfold handler om ulike former for funksjonsnedsettelser, temperament, ulike hudfarger, hårtyper, ulike dialekter, språk og familier. Å jobbe med en ikke-diskriminerende pedagogikk handler om å jobbe med identitet, forskjellighet, rettferdighet og aktivisme, ifølge Schram.

 En barnehage som har jobbet mye med mangfold er Jåttå barnehage i Stavanger. Da de endret arbeidsmåte fikk de alle barn med i leken.

Identitet og forskjellighet

Disse såkalte fire søylene er basert på studier fra den amerikanske forskeren Louise Derman- Sparks. Identitet handler om at barna skal føle stolthet over egen kulturell bakgrunn og familie. Det kan være å vise frem bilder av barnas familier, eller vise frem ulike familier og språk gjennom bøker eller lekemateriell.

– Barnet må få mulighet til å stå frem som en ressurs. Da får barnet selvtillit og stolthet over den det er, sier Schram. 

Hun sier barna selv må få definere sin tilhørighet, som kan være forskjellig fra foreldrenes.

– Det kan bli feil å henge opp et flagg fra Somalia på barnets garderobeplass når barnet selv opplever at det er fra Notodden, sier Schram.

Den andre søylen, forskjellighet, handler om at barna skal lære å se på forskjellighet som noe spennende og interessant. Det kan være å undersøke hvor forskjellige barna er, som å se på ulik hudfarge, hår og øyne. Det kan være å snakke med barna om interesser eller hva barna liker å gjøre hjemme. Ansatte bør observere hvordan barna omtaler hverandre, og snakke med dem dersom de sier eller gjør ting som er diskriminerende og nedlatende, ifølge Schram.

– Ansatte bør også være bevisste på hvordan de omtaler barn, slik at de ikke skaper negative holdninger til enkeltbarn, sier høgskolelektoren.

Les også: Pedagogiske ledere har tre ulike måter å møte barn fra ulike kulturer på, viser en studie fra Høgskulen på Vestlandet.

Rettferdighet og aktivisme

Den tredje søylen, rettferdighet, handler om at barna skal kunne gjenkjenne urettferdighet og ha et språk til å beskrive det. Barna skal forstå at urettferdighet kan såre den det går utover. Det kan også være å ha barnemøter, der de snakker om hva som kan opplevdes som urettferdig.

– Man må tørre å snakke med barn om rikdom, fattigdom, krig og klimakrise. Barn ser og oppfatter masse og hører foreldrene snakke om ting, sier Schram. 

Den fjerde søylen, aktivisme, er mer radikal og handler om å gi barna tro på at det går an å endre det som oppleves som urettferdig. Et eksempel er en barnegruppe som reagerte på at det sto «hudfarget plaster» på etiketten. De skrev til produsenten og sa de burde lage plaster i mange ulike hudfarger, eller lage et gjennomsiktig plaster som passet alle. Aktivisme kan også være å klage til kommunen på dårlige lekeapparater i nærmiljøet. Det handler om at barna opplever reelle muligheter for medvirkning både i barnehagen og i samfunnet, ifølge Schram.

– Snakker man om likhet og rettferdighet, kan barna få lyst til å gjøre noe for å endre ting og blir agenter for mangfold. Det forebygger også rasisme, sier hun.

Bli bevisst egne holdninger

Førsteamanuensis Hilde Hjertager Lund ved Høgskulen på Vestlandet har også noen gode råd til hvordan du kan jobbe med mangfold i barnehagen: 

• Bli bevisst egne holdninger og verdier. Å være opptatt av likhet kan føre til at du ikke ser ressursene i barnet og barnets kulturelle bakgrunn.
• Vær nysgjerrig og åpen på mennesket. Noen ganger er kulturen viktig, andre ganger er den ikke det. Spør foreldrene hvis det er noe du lurer på.
• Vær åpen for og aksepter at det finnes ulike måter å være foreldre på, og ikke bare se på det norske. La barna spise annen mat, og vær fleksibel på leggetider og at barna ikke må gå med ulltøy.
• Synliggjør mangfold gjennom mat, bøker og sanger.
• Ha ulike type sangleker, og spør gjerne foreldre fra ulike kulturer om de kan lære deg noen.
• Unngå å gjøre ting eksotisk. Det bidrar ofte til distanse. Vi trekker ofte frem lavvo og nomadeliv når vi snakker om samene, mens mange samer bor i leilighet i Oslo.
• Vær bevisst på hvilke typer leker barnehagen har. Ha udefinerte leker som kan invitere til fantasi. Leker fra populærkulturen, som kaptein Sabeltann, kan ekskludere barn som ikke kjenner ham.
• Sørg for at barna får en følelse av identitet, og at alle barna kjenner seg igjen i noe i barnehagen. Det kan være alt fra barnebøker som handler om ulike kulturer, til å utforske ulike kulturer, tradisjoner, klær, mat og språk gjennom aktiviteter. Det kan også være å høre om foreldre kan bidra med mat, musikk eller historier.