I denne barnehagen har de 53 barn med bakgrunn fra 15 land

Storgaten barnehage i Grimstad har både barn og ansatte fra ulike land.

– Vi bruker mye tid på å gi det enkelte barn og foreldre eller foresatte en trygg og god start. Mange trenger en lang innkjøringsperiode, og det er ikke noe som heter stress hos oss, sier styrer Connie Brådland.

Barnehagen har for tiden 53 barn, med bakgrunn fra 15 forskjellige land: Norge, Indonesia, England, Albania, Polen, Somalia, Serbia, Syria, Russland, Nederland, Tyskland, Burma, Hellas, Eritrea og Ukraina.

Samarbeidet mellom foreldre eller foresatte er veldig viktig, ifølge styreren. Barnehagen samarbeider også tett med kvalifiseringstjenesten, som har ansvaret for voksenopplæringen i Grimstad, mange av foreldrene går på norskkurs der.

På det første møtet med barnehagen er det vanligvis en tolk til stede. Noen fra personalet går sammen med foreldrene og en tolk, rundt i barnehagen for å se på praktiske ting og rutiner, som klær, soving og bleieskift. Senere bruker de telefontolker ved behov. Nye foreldre får ofte oppfølging med bilder på SMS når de har levert barnet. Det er for å gjøre foreldrene enda tryggere.

Tospråklig ansatte

Pedagogisk leder Line Foss Andersen forteller at de dessuten har ansatte både fra Norge, Bosnia, Somalia, Palestina og Syria. Dette barnehageåret har de hatt fire tospråklige ansatte. De fungerer som brobyggere. Det fører til gjenkjennelse, trygghet og identitetsbekreftelse, både for barn og foreldre.

– Vi er opptatt av en ressursorientert tilnærming. Det betyr at personalet gjerne ber en annen forelder hjelpe til, hvis det mangler tospråklige ansatte. Vi kan ikke ta som en selvfølge at alle umiddelbart forstår forskjellen mellom bomull og ull eller gummistøvler og Cherrox, og at vi til og med skal være ute når det regner eller snør, sier Andersen.

– Ofte fører slike små situasjoner der flere foreldre hjelper hverandre og den ansatte, til samhold og nye vennskap. Hvert barn og hver voksen har rett til å være forskjellig og unik, og å være en del av fellesskapet i barnehagen, forteller hun.

Ikke alle foreldre kan lese

De barnehageansatte bruker mange bilder, både på gulvet, på veggene og på barnas plasser. Personalet tenker alternativt når det gjelder informasjonsflyten; muntlig informasjon er viktig, mens noe går skriftlig, enten på nettet eller papir. De ansatte tar høyde for at ikke alle foreldre kan lese og skrive. Noen foreldre har heller ikke mobiltelefon når de kommer.

– Vi har hatt mødre som ikke kan lese, men som fint klarer å lage mat til 100 personer. Alle har ulike kvaliteter og ressurser, sier styrer Connie Brådland.

– Mangfoldet er en berikelse, og mat er kultur. Vi inviterer foreldre inn på barnehagens kjøkken hvis de vil lage mat fra sitt eget land til hele barnehagen, forteller hun.

Snit Yonas Tsighe (4) liker å være med på kjøkkenet.

– Noen ganger får jeg være med og lage mat i barnehagen. Det synes jeg er gøy, sier Snit.

Trygge barn og foreldre

Amina Abduelsalam Mohamed (27) fra Eritrea er mor til Ahmed (5), Mozen (3) og Amjed (1,5), som alle går i Storgaten barnehage. Mohamed kjente til barnehagen fordi hennes egen lillebror gikk der da familien flyttet til Norge fra Eritrea i 2014. Selv tar 27-åringen studiespesialisering på videregående, og hun har tatt lappen. Barnas far er også fra Eritrea, og han har fast jobb.

– Jeg har vært trygg fra første dag jeg leverte Ahmed her, sier Mohamed.

– Både han og de to små lærer utrolig mye i barnehagen. De ansatte er snille og inkluderende, og vi føler at de er vår familie, sier hun.

Hun understreker at hun ikke kunne ha gått på skole om hun ikke visste at barna var trygge i barnehagen. Hun trives i Grimstad og ønsker at familien skal bli helt integrert i lokalsamfunnet og i Norge. Derfor er språket viktig. Familien snakker norsk på skolen, på jobb og i barnehagen. Hjemme snakker de arabisk.

– Barna blir selvstendige, sosiale og trygge her i Storgaten barnehage, det betyr alt for oss foreldre, sier Mohamed.