Barnehagene var stengt i to år under pandemien – det har påvirket barnas utvikling
Barnehagene i Mexico var stengt i opptil to år på grunn av pandemien. Det merker barnehagelærerne på barns utvikling.
Publisert
Sist oppdatert
– Barna er blitt vant til at foreldrene gjør alt for dem, og de er blitt mye mindre selvstendige, sier Rocío Iturbe.
Hun er barnehagelærer og styrer i barnehagen Baby Land i Mexico by. I Mexico måtte barnehagene stenge i mars 2020, og mange av dem forble stengt til august 2022. Andre åpnet opp med mindre grupper høsten 2021.
– I starten trodde jeg dette var noe midlertidig. Men da vi så at det trakk ut, begynte vi med digital undervisning for tre-, fire- og femåringene, forteller Rocío. De aller minste fikk ikke noe barnehagetilbud.
Stort frafall
Rocío sier det var med motstridende følelser de ga barna digital undervisning.
– Jeg mener generelt at barn under sju år ikke bør ha tilgang til nettbrett, mobiltelefon eller datamaskin, innrømmer hun. Hun forteller at det var vanskelig å fange barnas oppmerksomhet via skjermen fordi de raskt mistet konsentrasjonen. Barna måtte dessuten få hjelp av en voksen for å koble seg på pc-en.
– Det ble vanskelig for mange foreldre som hadde hjemmekontor, og for hver måned som gikk, sluttet flere og flere, forteller hun. Etter ett år med digitale grupper var det kun 12 barn i aldersgruppen tre til fem år igjen i barnehagen, mot 36 barn før pandemien. Høsten 2021 åpnet barnehagen igjen med bare tre til fire barn i hver gruppe.
– Nå kommer barna gradvis tilbake, men vi har fortsatt bare halvparten av antallet barn som vi hadde før pandemien, sier barnehagestyreren.
Må passe småsøsken
En studie fra det mexicanske forskningssenteret Mexico Evalua indikerer at en million barn i den mexicanske grunnutdanningen har sluttet som følge av pandemien. Frafallet er størst blant barnehagebarn, med 13 prosent.
Blant de som er en del av denne statistikken, er barna til Katia Ramírez. I huset utenfor Oaxaca by sør i Mexico har det vært hektisk for Katia og de seks barna.
– Jeg har tre barn i barneskolealder, og disse var de eneste som fortsatte på skolen etter at pandemien brøt ut, forteller hun. De to minste på 2,5 og 4 år forble uten barnehage.
Katia selv jobber i renholdsbransjen.
– Eldstejenta på 14 år måtte slutte på skolen for å passe på småsøsknene sine mens jeg var på jobb, medgir seksbarnsmoren. Elever og barn i offentlige skoler og barnehager fikk undervisning gjennom tv-programmer, mens de leverte oppgaver og hadde kontakt med lærere via mobilen. Nå har alle skoler igjen åpnet dørene igjen, men det er mange barn som uteblir. Årsaken er en svært stram familieøkonomi, som gjør at familien ikke har råd til å betale utgifter til skole og barnehage.
Mer digitale
Ved førskolen Colegio Aguilas i delstaten Oaxaca har de halvparten så mange barn som de hadde før pandemien. Styrer Daniken Leyva synes det var vanskelig å gi barna noe utbytte av undervisningen foran en dataskjerm.
– Vi valgte derfor at førskolelæreren koblet seg opp på pc-en med et og et barn om gangen og kun i en halv time per dag, forklarer Daniken. Resten av tiden jobbet barna med oppgaver og videoer som førskolelærerne lastet opp via Google Classroom.
Førskolelærer ved førskolen Colegio Aguilas Flor Ramírez forteller at de digitale aktivitetene har gjort at barna lettere retter oppmerksomheten mot hva de ser.
– De ble vant til at ting ble vist på skjermen, og det er vanskeligere å få dem til å følge med på det vi sier, sier Flor.
Må lære barna om følelser
Både Flor og Daniken forteller at barnas følelser er mest påvirket av pandemien.
– Det er vanskeligere for dem å skilles fra foreldrene, og de gråter mer og er mer sinte, forteller Flor. De har derfor jobbet ekstra med at barna skal lære å kjenne sine egne følelser, og de har utviklet det de kaller et emosjonelt førstehjelpsskrin.
– Barna bruker farger for å uttrykke de forskjellige følelsene, og vi bruker fargene i forbindelse med ulike aktiviteter som tegning og modelleire, sier Daniken og fortsetter:
– Førstehjelpsskrinet har vært til god hjelp for å bearbeide følelsene, men vi har fortsatt en jobb å gjøre med å få barna til å bli mer trygge og selvstendige.
