Barn leker stadig mindre i naturen
– Det er en urovekkende utvikling at barn leker stadig mindre i naturen, sier forskere, som peker på tapte erfaringer for livet.
Barns frie utelek er i sterk tilbakegang, viser studien Bli med ut og lek (2024) fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Førstelektorene Steffen Tangen og Alexander Olsen ved Høgskolen i Østfold har forsket på hvordan de aller yngste i barnehagen, ett- og toåringer, beveger seg i naturen. De advarer mot utviklingen der barna tilbringer stadig mindre tid ute.
– Vi risikerer å frata dem både viktige erfaringer og gleden ved å være en del av naturen. Det er alarmerende, sier Olsen.
Ettåringene kan mer enn vi tror
Forskerne Steffen Tangen og Alexander Olsen lot barna få bevege seg fritt i naturen med et lite GoPro-kamera festet på hodet. Voksne holdt seg i bakgrunnen mens barna fikk utforske på egen hånd.
– Vi så hvordan selv de minste barna vurderte risiko og fant løsninger når de møtte utfordringer i terrenget. De stoppet opp, kikket seg rundt, prøvde seg frem og fant strategier – enten å snu, gå en annen vei eller skli kontrollert ned en liten skrent, forteller Tangen om prosjektet Et GoPro-blikk på hvordan barn i alderen 17–25 måneder vurderer og håndterer risiko under fri utforskning i et variert naturområde.
– Ettåringer kan mer enn vi tror. De er kompetente til å mestre utfordringer, men voksne griper ofte inn for raskt. Når vi hele tiden beskytter dem, hemmer vi utviklingen av selvstendighet og evne til risikovurdering, sier Olsen.
Mindre stress
Lek i naturen handler ikke bare om fysisk aktivitet. Forskerne peker på at naturen stimulerer sansene på en måte barnehagens lekeplasser sjelden gjør. Variert terreng, lyder, lukter og materialer gir rikere opplevelser og bedre grunnlag for helhetlig utvikling både fysisk, kognitivt, emosjonelt og sosialt.
– Barn som får erfaringer med å mestre små risikoer, utvikler evnen til å vurdere utfordringer også senere i livet. Det er livsmestring i praksis, sier Tangen.
Flere studier peker på langtidseffekter. Barn som tilbringer mye tid ute i barnehagen, har bedre konsentrasjon og færre oppmerksomhetsvansker i skolealder, viser en doktorgrad av Vidar Ulset fra Universitetet i Oslo (2023).
– De positive effektene av å ferdes i naturen er godt dokumentert. Det kan for eksempel redusere stress og gi økt mentalt velvære, opplyser Olsen.
Småturer utenfor gjerdet
Barnehager i Norge har tradisjon for mye utelek, men forskerne understreker at kvaliteten på uteområdet er avgjørende.
– At barna er ute i 180 minutter om dagen betyr ikke nødvendigvis at de er fysisk aktive eller får meningsfulle erfaringer. Et flatt uteområde med asfalt, husker og sandkasse inviterer til mindre utforskning enn en liten skogflekk med kupert terreng, sier Olsen.
Under pandemien ble mange barnehager tvunget til å være mer ute. Flere ansatte fortalte i etterkant at barna trivdes bedre, konfliktene ble færre og hverdagen opplevdes som mindre stressende. Likevel har mange barnehager gått tilbake til mer organiserte og kortere turer.
– Siden barna får så mye ut av å være ute i naturen, bør man helst ha mer enn én tur i uka. Det å bruke naturen burde bli en del av hverdagen i barnehagen. Småturer utenfor gjerdet er ofte enklere og krever mindre – barn trenger ikke lange fjellturer for å få store opplevelser, understreker Tangen.
I Nordtvet gård barnehage i Oslo kan barna leke på taket.
Foreldremøte i skogen
Forskerne mener både barnehager og foreldre kan gjøre mer for å gi barna rike naturopplevelser.
– Barnehager kan legge foreldremøter til skogen, eller avtale en fast dag i uka med levering ute. En halvtime ekstra i naturen kan gi store opplevelser, sier Tangen.
Olsen trekker frem hverdagsgrep hjemme:
– Sett av én ettermiddag i uka til middag ute. Ta med mat på termos, gå en tur med sykkelvogn eller bæremeis, og gjør naturen til en naturlig del av hverdagen. Mange opplever at barna sover bedre og blir roligere etterpå, poengterer han.
Forskerne sier tidlig kontakt med naturen også bygger miljøbevissthet.
– Når barn blir glade i naturen, øker sjansen for at de vil ta vare på den som voksne. Det starter med små møter: å finne insekter under en stein, klatre på en stubbe eller høre vinden i trærne, sier Tangen.
