Menn i barnehagen vil bli sett på som fagpersoner ikke bare «menn»

Barnehagen er fortsatt en sterkt kvinnedominert arbeidsplass. Diskusjoner om rekruttering av menn retter seg ofte mot hvordan vi skal «få dem inn», men i mindre grad mot hvordan mennene selv opplever arbeidsplassen sin, og hva som skal til for at de blir værende over tid (Sæbbe et al., 2021; Emilsen et al., 2025).

Som en del av prosjektet Mann i Espira har vi gjennomført en kartlegging om hvordan det er å være mannlig ansatt i barnehageorganisasjonen Espira. Alle mannlige ansatte i Espira ble invitert til å delta, og 92 svarte på både åpne og lukkede spørsmål om trivsel, rekruttering og strukturelle utfordringer (se også Aae & Kaltzakorta, 2026).

Meningsfull hverdag

Kartleggingen synliggjør en tydelig spenning: Mennene beskriver relasjonene til barna og hverdagen i barnehagen som sterkt meningsfulle, samtidig som de peker på utfordringer knyttet til lav lønn, strukturell kjønnsbalanse, lav status og høyt arbeidspress.

Selv om kartleggingen tar for seg menns erfaringer, er flere av forholdene de trekker fram – særlig lønn, bemanning, arbeidspress og profesjonell anerkjennelse – utfordringer for barnehageansatte generelt. De kan ikke uten videre forstås som kjønnsspesifikke. Kjønnsperspektivet blir særlig relevant når mennenes posisjon som en minoritet og forventninger knyttet til det å være mann påvirker arbeidshverdagen.

Indre motivasjon ikke nok

Relasjonen til barna og gleden ved å følge deres utvikling er den viktigste motivasjonen for å jobbe i barnehage, viser studien. Det gjelder på tvers av alle stillingsgrupper – fra pedagogiske medarbeidere til styrere. Deltakerne beskriver en variert, aktiv og relasjonelt givende hverdag, noe som er et gjennomgående mønster i svarene:

 «Å kunne utgjøre en stor forskjell i barns liv» (Pedagogisk medarbeider)

 «At jeg føler at jeg er betydningsfull for barn og kollegaer» (Barnehagelærer)

 Tidligere forskning viser at menns vei inn i barnehagen ofte går gjennom mer eller mindre tilfeldige møter med barnehagen, som vikariater, praksis eller oppfordringer fra andre (Brody et al., 2021). Kartleggingen vår viser hva som kan få menn til å trives når de først har kommet inn: relasjonene til barna, omsorgen, leken og det faglige arbeidet. Samtidig viser svarene at slik indre motivasjon alene ikke er nok til å bære et langt yrkesliv dersom rammene rundt svikter.

Lønn gir status

Lønn står fram som den mest konsistente enkeltfaktoren i undersøkelsen. Hele 74 prosent av respondentene nevnte lønn uoppfordret enten som en rekrutteringsbarriere, en grunn til at menn slutter, eller som et tiltak som må til.

Interessant nok var det ikke de pedagogiske medarbeiderne som hyppigst trakk fram lønn, men barnehagelærerne (86 prosent) og de pedagogiske lederne (84 prosent). Lønn omtales ikke bare som et personlig økonomisk spørsmål, men som et symbol på profesjonens lave status i samfunnet:

 «Lønn, status og media sin omtale om sektoren» (Barnehagelærer)

«Økt lønn = økt sosial status» (Pedagogisk leder)

Når barnehagelærernes utdanning og ansvar ikke oppleves å bli verdsatt økonomisk, blir det vanskeligere å holde på denne kompetansen i barnehagen.

Eneste mann i det daglige

Selv om 88 prosent av mennene i kartleggingen oppga at det jobbet flere menn i samme barnehage, svarte 46 menn at de var eneste mann på sin avdeling. 60 prosent mente at flere mannlige kolleger ville hatt positiv betydning for egen trivsel og motivasjon.

Dette viser at det er en utfordring at menn er i minoritet i mange barnehager. Selv om de har mannlige kolleger i bygget, står de ofte alene som mann i det daglige pedagogiske arbeidet på avdelingen.

Tidligere forskning viser at mannlige ansatte kan bli møtt med snevre og kjønnede forventninger, blant annet om at de skal tilføre fysisk lek, friluftsliv eller en særlig «tøff» væremåte (Brody et al., 2021; Emilsen et al., 2023; Emilsen & Joa, 2025, Løkås, 2024). Svarene i vår kartlegging viser en lignende dobbeltsidighet: Mennene kan oppleve seg som ønsket, samtidig som flere understreker at de vil bli sett som forskjellige fagpersone

Flere poengterer at de vil bli sett som profesjonelle fagpersoner, ikke bare som «en mannlig kropp» eller «barnehageonkel»:
«Jeg syns det bør være mindre fokus på den typiske «barnehageonkelen» som spiller fotball og spikker seljefløyte» (Pedagogisk medarbeider)

 «Man blir fort stemplet [ …] fordi man ønsker å jobbe i et omsorgsyrke» (Pedagogisk leder)

Det finnes imidlertid motstemmer. Enkelte respondenter advarte mot å lage egne tiltak eller samlinger kun for menn, og etterlyste i stedet et felles profesjonsfokus for alle ansatte uavhengig av kjønn.

Høyt arbeidspress

I likhet med debatten i barnehagesektoren ellers, oppgir de mannlige ansatte at underbemanning, vikarmangel og høyt arbeidspress er kilder til slitasje. Belastningen beskrives både som fysisk og psykisk, og det skaper en følelse av ikke å strekke til overfor barna. Når respondentene forklarer hvorfor menn vurdere å forlate barnehagen, peker de ikke først og fremst på arbeidet med barna, men på forholdet mellom arbeidsbelastning, lønn, anerkjennelse og utviklingsmuligheter.

Svarene på spørsmålet om lederkompetanse nyanserer bildet: 65 prosent oppga at deres styrer hadde tilstrekkelig kompetanse til å sikre et godt arbeidsmiljø for menn. God ledelse framstår som viktig for å utvikle inkluderende arbeidsmiljøer og profesjonsfellesskap der ansatte ikke låses til bestemte forventninger på grunnlag av kjønn (Eidevald et al., 2021).

Hva kan få flere til å bli?

Respondentenes forslag kan samles i fem områder som kan bidra til at flere menn både søker seg til og blir værende i barnehagen:

1. Lønnsløft: Øke lønnen for å heve yrkets status og anerkjenne ansvaret.

2. Bedre bemanning: Styrke rammene slik at hverdagen blir helsemessig bærekraftig.

3. Målrettet rekruttering: Rollemodeller og ambassadører bør vise fram mangfoldet i barnehagene, slik at flere gutter og menn ser mulighetene for en slik karriere.

4. Nettverk og fagmiljø: Skape møteplasser som motvirker opplevelsen av å stå alene som mann på avdelingen, og viser bredden i det å være mann i barnehagen.

5. Utviklingsmuligheter: Lette adgangen til videreutdanning, faglige spesialiseringer og andre muligheter for faglig utvikling.

Ikke bare rekrutteringskampanje

Skal vi lykkes med å få flere menn inn i barnehagene – og holde på dem – holder det ikke med avgrensede rekrutteringskampanjer eller å fortelle hvor koselig det er å jobbe med barn. De 92 mennene i kartleggingen beskriver allerede tydelig hva som gjør arbeidet meningsfullt.

Mennenes tilbakemeldinger viser at rekruttering og det å beholde ansatte må ses i sammenheng. Mangfold handler ikke om å fylle kvoter med «menn som leker vilt ute», men om å bygge en profesjonell og bærekraftig arbeidsplass der ulike menn og kvinner får utvikle sin kompetanse over tid. Dette kan gi en utvidet forståelse i rekrutteringen av menn, fordi rollemodellene reflekterer et større mangfold og løfter behovet for mer enn én type menn (Løkås, 2024). Bedre rammevilkår vil komme hele personalet til gode, samtidig som arbeidet med kjønnede forventninger og minoritetsposisjoner krever særskilt oppmerksomhet for å oppnå bærekraftig rekruttering til barnehagen.

LES: John er mangelvare i barnehagen

Litteratur

Aae, I. A., & Kaltzakorta, I. (2026, 20. mars). Flere menn i barnehagen? Ja takk! Barnehage.no.

Brody, D. L., Emilsen, K., Rohrmann, T., & Warin, J. (Red.). (2021). Exploring career trajectories of men in the early childhood education and care workforce: Why they leave and why they stay. Routledge.

Eidevald, C., Ljunggren, B., & Thordardottir, T. (2021). Professionalization and gender balance. I D. L. Brody, K. Emilsen, T. Rohrmann, & J. Warin (Red.), Exploring career trajectories of men in the early c hildhood education and care workforce (s. 57–69). Routledge.

Emilsen, K., Kjeldsaas, L., & Friis, P. (2023). Menn i barnehagen: Hvorfor og hvordan? Fagbokforlaget.

 Emilsen, K., & Joa, C. (2025). Kjønn og likestilling. I K. Emilsen, G. Stordal & G.M.D. Haugen (Red.), Barnehagelæreren i samfunnet: Reflektert og modig (s. 05-118). Fagbokforlaget.

 Emilsen, K., Sæbbe, P. E., & Aae, I. A. (2025, 9. oktober). Barnehagen trenger menn og mangfold nå.

 Løkås, M. T. (2024, 9. oktober). Ikke alle menn i barnehage går med Norønnabukse og kniv i beltet.

Sæbbe, P. E., Emilsen, K., & Slåtten, M. V. (2021, 13. desember). Vi trenger flere menn i barnehagen, Trettebergstuen! Barnehage.no. https://www.barnehage.no/rekruttering/vi-trenger-flere-menn-i-barnehagen-trettebergstuen/226734