Slik kan du jobbe med religion i barnehagen
Fagartikkel: Mange barnehagelærere kvier seg for å jobbe med religion i barnehagen. Her kan du se hvordan det kan gjøres.
Publisert
Forskning utpeker fagområdet Etikk, religion og filosofi som et utfordrende fagområde å jobbe med (Iversen 2024). Det finnes knapt forskning eller faglitteratur om hvordan barnehageansatte kan jobbe med fagområdet med de yngste barna, og for mange kan fagområdet derfor fremstå «ullent» Men fagområdet kan også være utgangspunkt for spennende arbeid. I denne artikkelen kan du lese om hvordan en fortelling om hundre sauer ikke bare kan bidra til å løse en pedagogisk utfordring, men også bidra til utforsking og fellesskap på tvers av aldersgrupper i barnehagen[1].
Mål å lage hundre sauer
«Kan vi klare å lage hundre sauer?». I Teisentoppen barnehage hadde de jobbet med bibelfortellingen om den gode hyrde, både på småbarns- og storbarnsavdelingene. Ideen var sluppet og utfordringen hang i luften. De ansatte tok sats. «100 sauer er mange, men faktisk ikke mer enn vi kan klare. Om alle lager en sau er vi godt i mål». Og dermed var prosjektet i gang, blant de rundt 180 barna i den store Oslo-barnehagen. Det var ingen selvfølge.
Hindre i arbeidet med religion
Rammeplanen sier blant annet at personalet skal «formidle fortellinger og skape rom for barnas opplevelser, samtaler, erfaringer og tanker om religion», «samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk» og jobbe slik at barna får «kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon» (Utdanningsdirektoratet, 2013). Forskning tyder på at mange synes det kan være krevende (Iversen, 2024). Mangel på tid, kunnskap, eierskap og engstelse for hvor grensene går i arbeidet med religion, kan være til hinder for arbeid med fagområdet. I noen barnehager gjør det at minoritetsreligioner ikke blir synliggjort (Krogstad og Hidle, 2015), men forskning viser også at kristne elementer tones ned selv i forbindelse med høytider som jul og påske (Hovdelien og Sødal, 2022). Mange barnehagelærere etterlyser gode eksempler på arbeidsformer (Toft og Rosland, 2014). I Teisentoppen barnehage har de gode erfaringer med å utvide det kristne fortellingsrepertoaret og å jobbe prosjektbasert. Kanskje kan det være til inspirasjon for andre?
Bibelfortellinger
Teisentoppen barnehage lagde et prosjekt knyttet til fortellingen om den bortkomne sauen. Historien handler om hvordan alle er like verdifulle i et fellesskap, og er en glimrende fortelling å jobbe med knytta til barnehagens verdigrunnlag. Fortellingen, som er hentet fra Lukas-evangeliet i Bibelen, handler om en gjeter som har hundre sauer. Når en av sauene til gjeteren vimser seg bort, legger han ut på ferd for å finne den igjen. Selv om saueflokken er stor, er alle sauene like viktige. Når gjeteren finner igjen sauen, blir han jublende glad, bærer sauen hjem på skuldrene sine, og inviterer venner og naboer på en fest for å feire at sauen er tilbake igjen.
Dette er en god fortelling å jobbe med i barnehagen, både fordi den er en fortelling barn lett kan leve seg inn i, og fordi den konkretiserer hvordan kristne verdier inngår i barnehagens verdigrunnlag på en måte man kan støtte uavhengig av livssyn. Historien er enkel, visuell og trygg. Den gir rom for å snakke om følelser som savn, glede og trygghet; sentrale tema i barnehagehverdagen. Fortellingen innbyr til dramatisering: Det er lett å levendegjøre den vimsete sauen som har så mye den vil undersøke at han kommer bort fra flokken sin. Og det er enkelt for barnehagebarn å relatere til både hvor spennende det kan være å undersøke omgivelsene sine, og hvor skummelt det kan være å komme bort fra flokken. På det religiøse planet er fortellingen blant annet et bilde på kristnes forståelse av en Gud med omsorg for alle, også for de som bryter med normene. På et allment plan kan en knytte fortellingen direkte til barnehagen og at alle barna er like viktige for fellesskapet.
Formidlet gjennom musikk og sang
I Teisentoppen presenterte alle avdelingene fortellingen på samlinger. Barn og voksne hadde samtaler om å høre til, bli sett og være verdifull, og om hvordan det føles å gå seg bort og bli funnet. Fokus var på fellesskap og trygghet i gruppen. I tillegg kom Frelsesarmeen på fellessamling og formidlet fortellingen gjennom musikk og sang. I etterkant ble historien hengt opp rundt i barnehagen med bilder, slik at barna kunne kjenne igjen fortellingen. Så startet det store saueprosjektet. Alle barna i barnehagen ble involvert i å lage saueflokken.
Lagde sauer av ull
Ett og toåringene fikk tove ull for første gang, og sanset med hele kroppen. De koste, lukta og klemte på myk ull i varmt, vått, skummende såpevann. Satt i bleia og dyppa ullen i vannet, kjente den ble våt og glatt. Lekte med ulla i vannet. Noen testa, smakte det godt? Andre sauer ble laga med bomull, og fikk påklistret fjes av papp. Etter hvert som barna lagde sauer, ble de hengt opp, og alle kunne se hvordan det ble fler og fler. Alle lagde sauer med ulike uttrykk. Til slutt var det en stor flokk! Over hele barnehagen var det sauer. Toddlerne viste tydelig begeistring for å se, ta og føle på sauene. Ulla var god å ta på, og de minste sauene var akkurat passe til en liten hånd.
Kjente sanger
Bæ, bæ, lille lam var en gjennomgangssang, samt en sang om Lille krølle hentet fra et kirkelig formidlingskonsept. Men den bortkomne sauen finnes også som norsk folketone. De voksne inviterte til lek gjennom ulike gjemmeleker. Sauer ble gjemt, og barn og voksne gjemte seg. Barna lekte også med sauene som ble laget, og tok fortellingen inn i sin egen lek. Også de eldre barna ble engasjert av prosjektet. Her oppsto gode samtaler om budskapet i historien, og barna var veldig delaktige i samlinger. De lekte sauer og lam, og syntes det var veldig spennende å lage sin egen sau som de kjente igjen i utstillingen.
Formidling, ikke forkynning
Teisentoppen er en barnehage som drives av Frelsesarmeen, og har et kristent verdigrunnlag. Det kan bidra til at skuldrene er lavere i arbeidet med religionsfortellinger. Men både personalet og barnegruppa er livssynsmessig sammensatt, og prosjektet handlet om å bli kjent med en fortelling, ikke om å misjonere. Foreldrene fikk solide innblikk i prosessen på ulikt vis. De fulgte med på utstillingen etter hvert som flere og flere sauer ble hengt opp i gangene og i de ulike rommene. Det at fortellingen hang på flere vegger, gjorde også at de foreldrene som ikke kjente til fortellingen, kunne få innblikk i den. Videre ble foreldrene orientert digitalt gjennom tekst og bilder i dags- og ukesrapporter. Med god informasjon fra barnehagen, ble det lettere for foreldrene å kunne forstå og ta del i opplevelsene barna på ulikt vis formidlet når de kom hjem. Godt foreldresamarbeid skaper også trygghet for de ansatte på at formidlingen ikke oppleves som forkynning.
Les også: Slik kan du jobbe med mangfold i barnehagen.
Fellesskap gjennom felles prosjekt
Fellesskap var en nøkkel gjennom hele prosjektet. I en stor barnehage opplevdes det viktig å finne et prosjekt som kan binde barnehagen sammen, på tvers av alder og avdelinger. Det å gå inn i barnehagen var en opplevelse i seg selv, og den voksende utstillingen av sauer viste hvordan barnehagen sammen kunne skape noe større enn hver enkelt avdeling.
«Det at små ting kan bli noe så stort var godt å kjenne på, og at vi alle er en brikke med i dette», sa en av de ansatte. Et år etter prosjektet snakker barn og ansatte fortsatt om sauene, og om mestringen og fellesskapsfølelsen det ga å få til noe sammen. Vi er sterkere, smartere og klokere sammen. Sånn er det i barnehagen, og sånn er det på tvers av barnehager. Det som er vanskelig for noen, kan være enklere for andre. Derfor må vi ikke bare løfte frem det som er krevende i barnehagen, men også det vi får til godt. Prosjektet i Teisentoppen viser hvordan det å jobbe med religionsfortellinger kan kobles til ulike fagområder i barnehagen, og at slett ikke trenger være verken skummelt eller vanskelig.
Litteratur
Hovdelien, O., & Sødal, H. K. (2022). Religious Education in Secularist Kindergartens? Pedagogical Leaders on Religion in Norwegian ECEC. Religions, 13(3).
Iversen, R. L. (2024). Entusiasme og ubehag: Barns navigering av religion i barnehagen. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Sørøst-Norge.
Krogstad, K., & Hidle, K.-M. W. (2015). Høytidsmarkering i religiøst mangfoldige barnehager. Nordisk barnehageforskning, 9.
Toft, A., & Rosland, K. T. (2014). Barnehager og høytidsmarkering En gjennomgang og diskusjon av begrunnelser knyttet til manglende markering av ikke-kristne høytider. Prismet (4).
Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver.
[1] Teksten er skrevet i forbindelse med et Rekomp-samarbeid for kollektiv kompetanseheving mellom Frelsesarmeens barnehager og OsloMet.
