Barnehagen endret arbeidsmåte og fikk alle barn med i leken

I avdeling Bukta setter pedagogisk leder Meron Haile Barka på en samlingssang barna kjenner. De setter seg straks på den røde matta, og lurer på hva hun har med seg i dag.

– Se, en eske med rasleegg. Jeg vil ha et blått egg, roper Lovin. 

Barka synger. Barna stemmer i, mens de rasler med eggene og hermer etter hennes bevegelser. Barka samler sammen eggene og finner fram en kurv med fargerike silkesjal. Barna er ivrige og velger hvert sitt.

– Se, det er akkurat som om vinden blåser i sjalet. Kom nå gjemmer vi oss under sjalet, sier Barka.

Rundt 30 prosent av barna i Jåttå barnehage har minoritetsspråklig bakgrunn. Det har fått stor betydning for det pedagogiske arbeidet. Barnehagen har utviklet og tatt i bruk en inkluderingsmodell.

– Vi synes det er en berikelse å ha minoritetsspråklige barn i barnehagen, og vi ønsker å gi et likeverdig tilbud med høy kvalitet. Skal vi klare å utjevne forskjeller, må vi jobbe systematisk, sier enhetsleder Erlend Norheim i Jåttå barnehage.

– Flerspråklige barn falt utenfor

Til tross for at de har en stor andel minoritetsspråklige barn, hadde det ikke fått følger for den pedagogiske praksisen, ifølge Carina Lange Moi. Hun er avdelingsleder for 8 av de 16 avdelingene i Jåttå barnehage. Det norske ble fremhevet. Det ville ledelsen gjøre noe med. Barnehagen fikk prosjektmidler fra kommunen.

– Vi jobbet med å bekrefte identiteten til hvert enkelt barn, og brukte det aktivt i det pedagogiske arbeidet. Så hadde vi noe vi kalte barnehagevandring. Virksomhetsleder og avdelingsleder observerte systematisk på avdelingene og så spesielt på leken, forteller Moi.

– Vi så fort et mønster. Flerspråklige barn falt utenfor, forteller Bjørghild Hamre. 

Hun er avdelingsleder for de andre åtte avdelingene i Jåttå barnehage.

De kontaktet professor Berit Zachrisen ved Universitetet i Stavanger (UIS), som hadde tatt en doktorgrad på lek mellom barn med ulik etnisk bakgrunn.

– Vi fikk støtte og kompetanseheving gjennom hennes prosjekt. Vi prøvde ut mye av det hun hadde forsket på, og så at det virket. Det førte til stor motivasjon i personalgruppen, sier Hamre. De lagde en inkluderingsmodell basert på barnehagens egne erfaringer og med støtte fra forskeren.

Bytte ut lekene

Modellen er todelt. I selve fundamentet legges det vekt på god kompetanse på lek, og hvordan ansatte møter mennesker fra andre kulturer.

– Vi så at majoritetskulturen dominerte lekemiljøet. Derfor begynte vi å tilby lekemateriell som legger til rette for at alle kan møtes på samme nivå, forteller Moi.

– Vi bruker pappesker, silkesjal, enkle klosser og materiell som ikke er definert på forhånd. Det nytter ikke med barbiedukker eller Ole Brumm, sier Barka. 

Hun kom selv til Norge fra Chile sammen med familien sin da hun var liten.

– Har vi om Folk og røvere i Kardemomme by, vil de med norsk bakgrunn straks få forsterkelse fra foreldre og besteforeldre, som kjenner historien og kan synge med. Et barn med minoritetsbakgrunn vil ikke få den samme bekreftelsen av sine foreldre. Derfor må vi finne andre måter å presentere det på, sier Moi. 

Da de hadde om Dyrene i Hakkebakkeskogen, begynte de med å se på bilder av dyrene, slik at barna ble kjent med dem før de leste fortellingen.

– Det fungerte bra. Vi fikk alle med oss, forteller Barka.

Lærer språk gjennom lek

– Har barna tilgang til lek, kommer språket. Men da må leken være noe annet enn den avanserte rolleleken som er avhengig av språk, sier Moi. Pedagoger og assistenter jobber med billedstøtte, og har med seg språksmykker. Et språksmykke inneholder enkle symboler som barna kan peke på for å vise hva de vil.

– Språksmykket er et godt verktøy for barna, uavhengig av om de er minoritetsbarn eller ikke, sier Norheim. Etter at inkluderingsmodellen ble innført i 2019, ser de endringer.

– Jeg mener den største endringen handler om holdninger. Til å begynne med var det mange som syntes det var vanskelig, og de kom med kritiske spørsmål. Nå hører vi ikke mer om det. Jeg tror det skyldes at vi ser positive resultater, sier Barka.

Ringlek

– Ta den ring og la den vandre, fra den ene til den andre.

Pedagogisk leder Kirsten Espevik og barna i avdeling Flaten er samlet til ringlek. Idris har ringen og går et par runder før han legger den i hendene til Anastasia.

– Bevegelsesleker er noe alle kan være med på. Legger vi til rette for tydelig ledelse og klare rammer, skaper vi glede, begeistring, latter og humor. Vi får den gode fellesopplevelsen, sier Hamre.

Hun mener «Bjørnen sover» er et godt eksempel. Den har en fast ramme uavhengig av språk, og er lett å komme inn i, også for de minste barna.

– Vi er blitt mer bevisste på gruppesamspill. Tradisjonelt er den voksne midtpunktet. Nå er vi mer opptatt av å synliggjøre ungene for hverandre. Vi har innført planlagte faste lekegrupper for å sikre at alle blir inkludert, sier Moi.

Humor, glede og latter

– Før oppstart har vi foreldremøte. Vi er opptatt av foreldrenes kompetanse, og vil at de skal oppleve at vi oppriktig er nysgjerrige på og interessert i hvem de er. Uten genuin undring og interesse tror jeg ikke vi lykkes, sier Moi.

Tilvenningsperioden varer i minst fem hele dager med mulighet til forlengelse.

– I de små gruppene bygger vi videre på det foreldrene forteller i oppstartsfasen. Vi er opptatt av å bringe humor, begeistring, glede og latter inn i gruppene. Gjentatte gode opplevelser sammen med andre over tid er viktig. Du må le sammen mange ganger for å bygge en relasjon, forteller Hamre.