– Vi må utvide språkforståelsen i barnehagen
Når barn og voksne i barnehagen finner fram til noe de har felles, er det et godt utgangspunkt for å lære språk i flerkulturelle barnehager, mener forsker.
Publisert
Sist oppdatert
For å inkludere alle barn i barnehagen trenger vi å utvide forståelsen av språkarbeid. Om vi bare fokuserer på norske ord og setninger, går viktige stadier i barnas språkutvikling tapt, mener førsteamanuensis Katrine Giæver ved OsloMet. Hun ville i sin doktorgrad finne ut hva som skal til for å inkludere alle – uavhengig av hva slags kompetanse barna har med seg.
LES OGSÅ: «Barn lærer mer om vann ved å leke med vann, enn å se på en tegning av vann.»
Kulturelle forventninger
– Når barn og voksne i barnehagen ikke deler talespråk, tolker de hverandre. De tar i bruk kroppsspråk, gjenstander, bilder og tegninger. Barn kan for eksempel ta en voksen i hånden og leie hen bort til noe som kan forklare hva de prøver å uttrykke. Mobiltelefoner er et viktig verktøy for å lete opp bilder som kan supplere og oppklare en samtale, sier forskeren. Hun erfarte at personalet strekker seg langt for å tolke og forstå.
– De ansatte bør utvide fagspråket sitt til å betrakte denne type kommunikasjon som språkarbeid, altså ikke bare norske ord og setninger. Personalet jobbet bra på dette området, men anerkjente det ikke selv som språkarbeid, sier Giæver.
Ulike måter å møte barn på
For å være i dialog må man ha noe felles å kommunisere om, ifølge Giæver.
– Når personalets og barnas talespråk og livsverdener er sammenfallende, går det gjerne av seg selv å finne et felles grunnlag for dialog. Men når man har ulike erfaringer og språk, kan det som er felles, framstå mer uklart, sier Giæver. Hun erfarte at sensitive voksne tonet seg inn på barna og fant fram til noe de hadde felles, og sier at det er i dette felles grunnlaget utgangspunktet for å lære et nytt talespråk ligger.
Personalets måte å møte barna på har betydning for muligheten deres til å delta og påvirke. Giæver snakker om fire kommunikasjonssfærer. Den første er jevnbyrdig dialog mellom barn og voksne. Den andre er myndig og kjennetegnes av planlagt aktivitet som er åpen for at barna får endre og påvirke innholdet. En monologisk sfære betyr planlagte aktiviteter med forhåndsbestemte resultater som krever helt bestemte svar – og til slutt en polyfonisk, som betyr samhandling mellom barna uten påvirkning fra voksne. Forskeren erfarer at alle formene er like viktige for å inkludere alle, også den monologiske, som pedagoger ofte er kritiske til.
LES OGSÅ: Flere er kritiske til et søkelys på høytidsfeiringer i flerkulturelt arbeid
Mangfold som verdi
Professor i pedagogikk ved OsloMet Solveig Østrem sier at en viktig styrke hos Giæver som forsker er den genuine interessen for mangfold som verdi.
– Hun har klart å komme inn under huden på barnehagens hverdagsliv og se hva som skal til for å realisere barnehagelovens intensjoner om å være et inkluderende fellesskap, sier Østrem.
