Statlig reformprosess møter liten motstand i barnehager

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er en stor og omfattende statlig reform som rulles ut i barnehager over hele landet for tiden. I forbindelse med reformen er det satt i gang ulike regionale kartlegginger for å få overblikk over kompetansenivå og behov i de ulike sektorene. Møter kartleggingsprosessen kritikk? Er lederne skeptiske? Nei, tvert om. Tilliten til statlig styrte prosesser er god, samtidig som det er lite refleksjon over omfang, innhold og mål. Når både kartleggingen og informasjonen knyttet til prosessen er uklar, hvorfor er lederne likevel ukritiske?

Du kan  lese hele studien i Nordisk barnehageforskning.

Lite diskusjon

Vi har gjennomført et forskningsprosjekt (Janninger, Salvesen, & Åmot, 2024) der vi har sett på hvordan de første fasene av reformen oppfattes og mottas blant ledere i barnehager. Vi intervjuet sju styrere i et utvalg barnehager i to regioner i Norge som ledd i et større prosjekt med mål å forske på kompetansekartlegging i forkant av utrullingen av Kompetanseløftet. Lederne i barnehagene får en viktig nøkkelrolle i prosessen, både i utrullingen og i gjennomføringen av det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet som rettes mot det enkelte barnet og dets familie. Funnene viser at den tidlige fasen verken møter mye skepsis eller skaper store diskusjoner. Men er ikke det bra, kan en spørre seg? På den ene side ser vi en stor grad av tillit til slike prosesser, noe som er positivt når større prosjekt og tiltak rulles ut i offentlig sektor. På den andre side kan det si noe om manglende profesjonsautonomi og mangelfull refleksjon over rollen ledere i offentlig sektor skal ha i møte med nye tiltak. I vår artikkel drøfter vi denne ambivalensen og trekker fram det vi tror kan være årsaker til at en reform som dette rulles ut uten særlig motstand.

Kompetanseløftet og kartlegging 

Men først bør vi gå litt tilbake til det som er bakgrunnen for forskningsprosjektet.

Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis kom som en konsekvens av at det de siste årene er blitt pekt på svakheter i systemet rundt barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole i Norge. PPT har hatt en nøkkelrolle og tilrådd hjelp, og på ulike måter har kommuner organisert tilbudet om spesialpedagogisk hjelp i barnehager. I tillegg viser det seg at barn i barnehage ofte opplever å møte ansatte uten relevant kompetanse. Kompetanseløftet skal bidra til en mer inkluderende praksis og at spesialpedagogisk hjelp skal komme tettere på barna som har behov for det.  

Gjennom arbeidet med Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis samarbeider ansatte i barnehager og PPT tett for å heve den spesialpedagogiske kompetansen i barnehagen. Representanter fra universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) og Statped deltar også gjennom ulike tiltak, for eksempel innenfor samarbeidet i Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage. Dette har blant annet medført at Statped er blitt redusert i omfang, og fått et mer spisset mandat. Dette vil gjøre det tydeligere for kommuner og fylkeskommuner hva de kan få støtte til fra Statped, og hva de må bygge opp kompetanse på selv. (Meld. St. 6, 2019 -2020)

 Hva er det vi har sett på? 

Ansatte i barnehagene skal gjennomgå et kompetanseløft basert på en kompetansekartlegging. Kompetanse og kunnskap gis dermed en helt sentral rolle i denne reformen. Arbeidet skal gjøre de ulike aktørene bedre i stand til å bygge «laget rundt barnet». I den første fasen gjennomføres noe som flere av styrerne omtaler som «Inkluderingsanalysen», som Statped omtaler som et «Refleksjonsverktøy». Vi har i vår forskning intervjuet et utvalg styrere som har vært med på denne kartleggingen. Der ønsket vi å se på hvordan den forstås, hva som kommer fram av refleksjoner og forståelser hos ledere i barnehagene rundt Kompetanseløftet, og hva dette vil innebære.

 Styrerne i et skjæringspunkt 

Lederne i barnehagene sitter i et skjæringspunkt mellom ytre krav og barnehagenes indre liv. Styrerne er på sett og vis «portvoktere» i den forstand at de skal være både buffere, oversettere og formidlere av de ytre kravene som stilles av storsamfunnet og myndigheter og i en slik rolle kunne styre hvordan kravene skal omsettes i den daglige driften. I dette ligger det også at de skal kunne ta selvstendige valg innenfor mandatet og autonomien de forvalter. Kompetanseløftet baserer seg på et tett samarbeid som avhenger av tillit. Tilliten er samarbeidets smøremiddel (Grimen, 2010). Våre informanter vet lite om hva som kommer og hvordan Kompetanseløftet faktisk vil fungere i praksis, når det først kommer på plass. Et stort og omfattende prosjekt som involverer så mange parter, uten at det er helt klart hvordan det skal skje og hvordan den enkelte barnehage faktisk blir involvert, kan skape usikkerhet og skepsis. Det kan også skape en del diskusjon i forbindelse med kartleggingen. Våre funn tyder på det motsatte. Det er lite refleksjon og diskusjon, i det hele tatt lite motstand å finne. I stedet ser vi at lederne i barnehagene tar imot kartleggingen uten å stille særlig kritiske spørsmål.

Hvorfor er det slik?

Vi finner at tilliten er høy, ikke minst i samarbeidet med Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT). Denne faglige kontakten over tid har betydning for utvikling og opprettholdelse av tillit, særlig til nøkkelpersonene som de har tett og til dels personlig samarbeid med, i jevnlig kontakt. Det forklarer nok mye av de manglende motforestillingene og den kritiske distansen vi antar eksisterer når et slikt større prosjekt skal innføres.

Da kommunen ansatte en spesialpedagog i hver barnehage, stupte antallet barn som trenger spesialpedagogisk hjelp

Det vi likevel stiller oss noe undrende til, er hvor lite kjennskap og kunnskap våre informanter har til selve Kompetanseløftet og det som følger av implementeringen. Kartleggingen stoppes altså ikke eller settes på vent på grunn av informasjonsmangel, eller en opplevelse av det flere av våre informanter oppfatter som en noe uryddig prosess. De aksepterer prosessen, men viser varierende grad av forståelse og kunnskap om hva Kompetanseløftet innebærer. På tross av hvordan implementeringen skjer, til dels brått og uten klare og tydelige føringer, velger styrerne å gjennomføre oppgavene som forventes av dem fra initiativtagerne. Svarene antyder også at det er få eller ingen motforestillinger til selve innholdet eller implementeringen verken med tanke på hvordan den gjennomføres eller at den skal gjennomføres. Vårt materiale viser at styrere har forholdsvis liten forståelse for egen rolle i det tverretatlige kompetanseutviklingsarbeidet det legger opp til. Samtidig ser vi at samtlige styrere stiller barnehagene til disposisjon for et arbeid de ikke forstår fullt ut hva innebærer eller leder til. Det kan tyde på stor tillit til ordningen, selv om de ikke har den fulle oversikten over hva arbeidet innebærer eller hva som er hensikten. Utsagnet under viser noe av forvirringen knyttet til innholdet og samtidig en uklarhet i hva som faktisk vil komme til å skje:

 Leder: Er det slik at PPT skal bli mer allmennpedagogisk? Det var noen som sa det. Statped skal over i andre roller slik at PPT skal overta en del av det Statped jobbet med. Kan det stemme? 

 Så hva innebærer dette? 

Flere barn får spesialpedagogisk hjelp enn før

Våre funn indikerer at kompetansekartleggingen i forkant av innføringen av selve Kompetanseløftet ikke skaper særlig motstand eller kritiske innvendinger, men ses mer på som en av mange ulike krav og pålegg som styrere må forholde seg til. Samtidig ser vi at både prosessen og selve kartleggingen ikke følges opp med særlig utfyllende informasjon og ikke settes klart og tydelig i sammenheng med det som skal komme. Prosessen oppfattes til dels som utydelig og lite ryddig. På bakgrunn av dette undrer vi oss over at kartleggingen går så greit og uten særlige innvendinger. Styrerne blir ikke de portvoktere man kanskje kan forvente at de er, men port åpnere og tilretteleggere. Det gir noen perspektiver på ledelse og autonomi som ligger i styreres mandat, og det gir grunn til å reflektere over hvordan den enkelte leder i barnehagen oppfatter sin rolle. Samtidig ser vi også at informasjon og kunnskap om det som er grunnlaget for kartleggingen, om selve Kompetanseløftet og de praktiske følgene, er mangelfull. Det gir oss grunn til både å stille spørsmål med rolleforståelsen til lederne i barnehagene i denne sammenhengen, men også til selve prosessen knyttet til innføringen av Kompetanseløftet i de regionene vi har undersøkt.

Litteraturliste

Grimen, H. (2010). Hva er tillit. Universitetsforlaget.

Janninger, L., Salvesen, P. E., & Åmot, I. (2024, Januar). Barnehagelederes rolleforståelse i implementeringen av en statlig initiert prosess. Nordisk barnehageforskning, s. 1–22.

 Nordahl, T., med flere (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Fagbokforlaget.

Meld. St. 6 ( 2019 -2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

Kunnskapsdepartementet.