– Det er skremmende at noen ansatte mener det å drive med drama ligger til personligheten

Pedagogiske ledere ser på drama i barnehagen på fire ulike måter, viser en studie fra Høgskulen i Volda (HVO). Noen forbinder drama med karneval og nissefest, eller en forestilling på sommerfesten for foreldrene. 

Andre bruker drama som et pedagogisk verktøy, eller ser på drama som det samme som lek. Den siste gruppen mener drama er en personlig egenskap.

– Det som overrasket meg mest, er nivået på den faglige bevisstheten om drama i barnehagen, sier Hege Holmqvist Synnes, høyskolelektor i drama og teater ved Høgskulen i Volda. 

Hun er en av forskerne bak rapporten« Ikke stas å bli tvunget til å spille Tornerose hvis en absolutt ikke liker det.»

Dramatiserer bøker

– Barnehageansatte er gode på å jobbe med barn og gjør mye riktig, men den lave faglig bevisstheten kan henge sammen med lite dramafaglig undervisning i utdanningen, sier Synnes. 

Hun sier de ikke har undersøkt hvor mye drama brukes i barnehagen, men hvor bevisste ansatte er på faget. 17 pedagogiske ledere i 6 barnehager deltok i studien.

– I ytterste konsekvens kan det at ansatte har lite kunnskap om dramafaget, gjøre at de går glipp av mulighetene i faget, og kanskje gjør det barnehagetilbudet dårligere, mener Synnes.

De pedagogiske lederne som lager forestillinger, ifølge studien, kan for eksempel dramatisere eller lage skuespill fra temaarbeid og bøker, som Bø og Bæ og Pepperkakesangen. De pedagogiske lederne understreker at barna er med på å lage både forestillingen og kostymene.

– De ansatte forberedte barna godt, og de tvang ikke barn til å bli med, sier Synnes. 

Pedagogiske ledere som ser på drama som et pedagogisk verktøy, viser til at de har for eksempel en koffert med konkreter når de formidler fortellinger eller eventyr, som Bukkene Bruse eller Skinnvotten. De lager sykehus med bandasjer og hvite frakker, og barna er sykepleiere eller leger som opererer.

Les også: Barnehageansatte utforsker aktiviteter sammen med barna mest i spontan lek og i naturen og minst i drama og musikk, viser studie.

Lek eller medfødt egenskap

En tredje forståelse er ansatte som ser på drama som lek. Det kan være at barna tar på seg utkledningstøy og går inn i en rolle, eller at de leker tiger i garderoben for å få barn til å kle på seg.

– De leker bokbuss når de rydder bøker, eller forandrer ansiktsuttrykk eller endrer stemmen for at barna skal avledes, sier Liv Ingrid Håberg, førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. 

Hun er den andre forskeren bak studien.

– Drama er et fagfelt som kan læres, da drama og fri lek ikke alltid er det samme, sier Håberg. 

I det fjerde synet på drama ser de pedagogiske lederne på drama som en medfødt egenskap, og mener de som ikke liker drama, må få slippe.

– Det er skremmende at noen ansatte mener det å drive med drama ligger til personligheten. Da sier de at dette er noe de ikke kan lære seg eller utvikle. Det er trist, sier Synnes. 

Hun tror det kan handle om at noen har et elsk-hat-forhold til drama.

Dårlige erfaringer

– Jeg har studenter som har dårlige erfaringer med drama fra skolen og derfor gruer seg til å skulle bruke drama eller synge foran andre. Det er trist. Da er det viktig å bruke tid på å trygge studentene, slik at de tør å kaste seg ut i det, sier Synnes. 

Hun sier det er viktigste i arbeidet med drama er at både barn og voksne føler seg trygge. Hun mener drama inneholder mange gode arbeidsmetoder.

– Du trenger ikke være full av ideer, men drama gir noe rammer som bidrar til ideer. Du kan være en igangsetter, som for eksempel legger ut mange røde sko eller plastdyr i et rom. Det kan være en impuls som setter i gang barnas lek, sier Synnes.

– Bruk en bok som utgangspunkt. Gå inn i Gruffalos verden. Du må ikke finne opp noe nytt eller skape klovnen Knut, påpeker Synnes.

Nyttige verktøy

De to forskerne sier dramafaglige begrep kan gi barnehageansatte nyttige verktøy.

– En rammefortelling stimulerer til fantasilek. Da kan du lage billetter og leke at dere er på et fly. Ikke alle barn har reist med fly, så du kan gi dem en felles opplevelse. Barn i dag ser ikke på samme barne-tv, og det å gi barn et felles leketema er mye viktigere nå enn før, sier Håberg.

– Drama er et fint verktøy for usikre og uerfarne medarbeidere, fordi de får verktøy som kan hjelpe dem til å slippe seg løs og improvisere. Barna elsker det når ansatte er med i leken, sier Håberg. 

Hun sier politiske føringer som å jobbe med språk ikke er en motsetning til å jobbe med drama.

– Du kan jobbe mye med språk gjennom drama, i stedet for å sitte på et rom og la barna se på noen kort. Barn lærer nye ord ved å leke en bok.

Lærer språk gjennom drama

– Drama kan bidra til å utvikle barna og deres danningsprosess. Barn kan lære språk, matte og naturfag i drama. Barn kan utforske problemer i en fiktiv ramme og leke seg til kunnskap, sier Synnes.

– Drama gir også mye glede. Den gleden barn kan ha når de er oppslukt i noe sammen med andre, sier Håberg. 

Hun er glad for at barnehagelærere fra høsten kan få fri med lønn til å ta videreutdanning på masternivå i kunst, kultur og kreativitet (30 studiepoeng) på blant annet Høgskulen i Volda. Studiet er en del av Utdanningsdirektoratets tilbud gjennom Regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling (Rekomp).

LES OGSÅ: Bruk av musikk i barnehagen gir barna nye vennskap og inspirerer til lek.