NY FORSKNING: Under halvparten
av barnehagene sier de
jobber ganske mye med kunst,
kultur og kreativitet i barnehagen,
viser studie
NY FORSKNING: Under halvparten av barnehagene sier de jobber ganske mye med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen, viser studie

Barnehagene jobber minst med kunst og kultur: – Blir kanskje sett på som mindre viktig

Barnehagene jobber mest med språk og fysisk aktivitet, viser forskning, mens kunst og kultur er i andre enden av skalaen.

Publisert Sist oppdatert

Språk, kommunikasjon og tekst er fagområdet barnehagene sier de jobber mest med. Fire av ti barnehager jobber med dette fagområdet, mens sju av ti jobber med kropp, bevegelse og helse.

Kunst, kultur og kreativitet derimot er et av områdene de jobber minst med. Under halvparten av barnehagene sier de jobber med det. Bare tre av ti barnehager jobber med etikk, religion og filosofi. Det viser TFoUrapport 2019:2 fra Trøndelag Forskning og utvikling.

Les også: Kunstner Mette Dubwad Torstensen mener det er viktig å la barna få tegne utenfor strekene og ikke sette grenser for barnas kunst.

Mindre viktig

Ifølge rapporten oppgir barnehagene at de økte arbeidsinnsatsen sin på alle fagområdene i løpet av de siste ti årene. Også på fagområdet kunst og kultur har de vært en jevn stigning fra 33 prosent i 2008 til 46 prosent i 2018.

Deler av TFoU-rapporten baserer seg på NOVA Rapport 1/2013: Kvalitet i barnehagen. Den viste at barnehagene jobbet 18 prosent med estetiske fag, mens de jobbet 82 prosent med sosial kompetanse i 2012. På annenplass kommer språk. Andelen barnehager som jobbet systematisk med estetiske fag, sank fra 50 prosent i 2004 til 33 prosent i 2008. Andelen har økt etter dette, men har ennå ikke nådd 2004-nivået.

Seniorforsker Linn Renée Naper ved Trøndelag Forskning og Utvikling sier de ikke har undersøkt årsaken til nedgangen.

Erik Eliassen, en av forskerne bak NOVA-rapporten, mener imidlertid en forklaring er fagene oppleves som mer eller mindre viktige.

– Det kan være at sosial kompetanse og språk blir sett på som viktige områder, mens kulturfagene blir sett på som mindre viktige, sier han.

Forsker Erik Eliassen sier en forklaring på at barnehagene jobber mindre med kunst og kultur enn før kan være at sosial kompetanse og språk blir sett på som viktigere områder.
Forsker Erik Eliassen sier en forklaring på at barnehagene jobber mindre med kunst og kultur enn før kan være at sosial kompetanse og språk blir sett på som viktigere områder.

– Det at barnehagene jobber mest med språk, kan ha sammenheng med at barnehagene er blitt en del av utdanningen, og at andelen barn med fremmedkulturell bakgrunn har økt i perioden. Da har språk blitt en viktig del av integreringen, sier den andre NOVA-forskeren, Lars Gulbrandsen.

Færre timer i utdanningen

Innenfor de estetiske fagene jobber barnehagene mest med musikk, deretter kunst, dans og drama. Det viser delstudien The importance of aesthetic activities in Norwegian kindergarten i barnehagestudien Blikk for barn.

Ni av ti barnehager jobber med musikk daglig eller en gang i uka eller mer. Fire av ti jobber med kunst, sju av ti med dans og litt over halvparten med drama.

MEST MED MUSIKK: Innenfor de estetiske fagene jobber barnehagene mest med musikk, deretter kunst, dans og drama, ifølge forskning.
MEST MED MUSIKK: Innenfor de estetiske fagene jobber barnehagene mest med musikk, deretter kunst, dans og drama, ifølge forskning.

En av forklaringene på at barnehagene jobber mindre med estetiske fag enn andre fag, kan ifølge professor Leif Hernes ved Oslo Met være at antallet obligatoriske timer barnehagelærerstudentene har i estetiske fag, er redusert; fra rundt 30 til 10 prosent de siste fire tiårene, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Lite instrumenter, mye sang

– Det er trist at det som er barnehagens fundament, som musikk og estetiske aktiviteter som kunst, skårer så lavt, sier førstelektor Ellen Os ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Oslo Met.

Hun har forsket på barnehagens bruk av musikk i Blikk for barn. Barnehagene skårer under gjennomsnittet på bruk av musikk, mens bildekunst skårer 2,9 og drama 3,3, ifølge kvalitetsmålingen ITERS-R, der 7 er høyest.

En forklaring er, ifølge Os, at musikkinstrumentene er gjemt bort i skap eller spesialrom. Andre årsaker er at de ansatte synes instrumentene skaper støy eller er redd de skal bli ødelagt. Likevel oppgir 98 prosent av de ansatte at de daglig jobber med musikk. Det tror Os skyldes at de synger.

Kroppslige kunstmøter

47 prosent av barnehagene går aldri eller bare en gang i året på museum, ifølge Blikk for barn. Dosent Ann-Hege Waterhouse ved Oslo Met sier kunst er viktig for barn fordi det er et viktig språk.

– Barnehagene jobber mye med verbalspråk og matte, men det visuelle språket ligger til grunn for det andre, sier Waterhouse.

Hun tar doktorgrad på de yngste barnas eksperimentelle møter med materialer og er stipendiat ved Institutt for Estetiske fag ved USN.

Dosent Ann-Hege Waterhouse ved Oslo Met.
Dosent Ann-Hege Waterhouse ved Oslo Met.

– Kunst er viktig for å berike barns fantasi og gi dem opplevelser de kan samhandle rundt, snakke om og bli inspirert til egne uttrykk av. Kunst er også en korrigering til populærkulturen på nett og tv, sier Waterhouse.

Hun mener det er viktig at barn får oppleve kunst på museer eller i offentlige rom.

Waterhouse tror grunnen til at mange barnehager jobber lite med kunst, kan være at de har lite kunnskap om det. Det mener hun også er utdanningens ansvar.

Waterhouse påpeker at det er viktig at barnehagene lager nettverk med museer og gallerier, slik at de sammen kan bygge opp kompetanse. Mange museer har digitale barnehageopplegg, og det er mulig å søke om penger til kunstprosjekt.

Estetiske fag i barnehagen

Så mye jobber norske barnehager daglig eller mer enn en gang i uka med:

Daglig Ukentlig

Musikk 56 % 36 %

Dans 21 % 52 %

Bildekunst 13 % 72 %

Drama 10 % 44 %

Kilde: Tall I prosent. The importance of aesthetic activities in Norwegian kindergartens fra Blikk for barn (2016) av Leif Hernes og Tona Gulpinar.

Klatre på kunstverk

Kunstner Jørgen Moe sier både rammeplanen, barnehageloven og FNs barnekonvensjon påpeker at barn skal møte kunst i barnehagen.

– Kunst gir barna en viktig kilde til kunnskap, erfaring, undring og sanseopplevelser, sier Moe.

Han er førsteamanuensis i kunst- og håndverk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Han er opptatt av at kunst ikke primært skal handle om danning, der barna bare skal lære om kunst- og kulturhistorie ved å se på malerier av Tidemann og Gude.

Snakk om kunst! – Ikke vær så opptatt av at du må vite så mye om kunsten for å snakke om den. Tren deg på å være usikker, sier kunstner og førsteamanuensis Jørgen Moe ved DMMH.
Snakk om kunst! – Ikke vær så opptatt av at du må vite så mye om kunsten for å snakke om den. Tren deg på å være usikker, sier kunstner og førsteamanuensis Jørgen Moe ved DMMH.

– Kunsten skal være sansbar og innby til interaksjon, som å ta på eller klatre på en kunstinstallasjon. I bra kunstmøter skjer det en endring hos barna, sier Moe og fortsetter:

– Ikke vær så opptatt av at du må vite så mye om kunsten for å snakke om den. Tren deg på å være usikker. Barnehagelærerne bør tørre å tenke at et møte med kunst er like spennende som når barn møter maurtua første gang, sier Moe.

Arbeidsinnsats på fagområder i rammeplanen

2008 2012 2014 2018

Kommunikasjon, språk og tekst 67 % 79 % 79 % 81 %

Kropp, bevegelse og helse* 52 % 66 % 67 % 71 %

Natur, miljø og teknikk* 41 % 50 % 52 % 55 %

Nærmiljø og samfunn 33 % 41 % 57 % 51 %

Antall, rom og form 43 % 48 % 52 % 49 %

Kunst, kultur og kreativitet 33 % 40 % 42 % 46 %

Etikk, religion og filosofi 15 % 22 % 28 % 27 %

Kilde: TFoUrapport 2019:2. Tallene viser hva barnehagestyrer oppgir «å ha jobbet ganske mye med» på ulike fagområder i rammeplanen. Tall i prosent. * Henviser til de tidligere navnene på fagområdene.