Barn i barnehagen er mindre på tur om vinteren

Barnehagebarn er mindre ute om vinteren enn om sommeren, viser en studie fra UiT Norges arktiske universitet. Studien er en gjennomgang av forskningslitteratur i Norge og Norden.  

Den pureste formen for friluftsliv er når barn leker i naturen, i skogen eller i fjæra, plasker i bekken, går rundt med pinner eller klatrer. Dette går av seg selv hvis barn får nok tid, sier Henrik Neegaard. Han er opptatt av at friluftsliv ikke trenger å være så avansert.

– Friluftsliv kan være å gå til hundremeterskogen i nærområdet, men du må vite at stedet byr på noe, både ro og aktivitet, sier Neegaard. Det kan være en bekk eller små knauser.

– De som jobber med barn, vet at det er lite som skal til. Det er ikke 71° nord vi holder på med, påpeker Neegaard.

– Friluftsliv handler ikke bare om aktiviteter ute, men også om å gi barnet ro og fred i naturen til å bygge en pinnehytte, ha fantasilek i et område i skogen eller plukke blåbær, sier Neegaard. 

I boken Barnehagens friluftsliv har han snakket med barnehagelærere om hvordan de jobber med friluftsliv. De trekker frem tre ting: det enkle og nære, frihet og lek.

Nærhet, frihet og lek

Frihet handler om at barna selv velger hva de vil leke. Det enkle og nære handler om å starte med korte turer rett utenfor barnehagen.

– En 300 meter lang sti der de yngste kan krabbe, kan være nok. Alle i mitt feltarbeid påpeker at veien er målet. Det er ikke første- mann frem med vogna, men de stopper underveis og ser på snegler eller trær som har falt ned, forteller Neegaard. 

Barn leker på tvers av kjønn og alder når de er på tur, og det er mindre bråk og konflikter, ifølge studien. Lek handler om å finne steder der barna kan klatre, skli, klyve eller holde på med pinner, eller rolige former for lek som å bygge en pinnehytte. Lek kan være barn som sitter på en stokk og kjører båt eller tog.

– Friluftsliv krever en dyktig barnehagelærer som bruker situasjonen og ser at nå skjer det så mye bra at nå lar jeg barna leke – og som samtidig vet at han kan krysse av mye i rammeplanen, sier Neegaard. Han sier friluftsliv også kan handle om tilrettelagte aktiviteter. Det kan være å utforske arter på stedet, eller at man setter opp en naturlekeplass med balansetau og balansestokker.

LES OGSÅ: I denne barnehagen drikker barna kaffe og lærer om skilegenden Birger Ruud

Mindre ute om vinteren

Det er førstelektor Inger Wallem Krempig som står bak undersøkelsen ved UiT.

– Det er ikke gjort så mange undersøkelser på hvor mye tid barn er ute i barnehagen i Norge, men de som finnes, viser at barn er mindre ute om vinteren enn i sommerhalvåret, sier Krempig. 

Den er publisert i en artikkel i boka Barnehagens friluftsliv.

 – De fleste barnehager har utetid hver dag, men utetiden blir gjerne halvert vinterstid. Spesielt for områder med mye vinter vil dette ha stor betydning, sier Krempig. Barnehagebarn er ute 1–2 timer om dagen om vinteren, mens de i snitt er ute 4 timer om sommeren, viser tall fra Helsedirektoratet. Da er både utetid i barnehageområdet og turer i nærmiljøet inkludert.

Ha på passe klær

– Så lenge barna er godt kledd og ikke fryser, er det mange gode erfaringer med å være ute om vinteren. Å kjenne at man fryser og må ha på votter, er også læring. Snø og is gir barna kroppslige erfaringer og motoriske utfordringer. Samtidig gir vintermiljøet også begrensninger, sier Krempig.

Hun påpeker at det er viktig å passe på at de minste barna har på klær de kan bevege seg i, og at de ikke bare sitter på et akebrett som noen trekker etter seg. Forskeren utfordrer ansatte til å være med i aktiviteter.

– En ansatt som tar på seg ski i barnehagen og tråkker rundt, vil få barn etter seg, sier Krempig.

– Det er ingen andre miljø enn utemiljøet som gir barn samme muligheten for bevegelse, fysisk aktivitet og kontakt med naturen. Det trenger ikke nødvendigvis være utenfor barnehagegjerdet. Noen busker eller en liten bakke på barnehagens uteområde gir andre muligheter enn lekeapparater, asfalt eller gummiert dekke, sier Krempig. Barn finner andre måter å leke på ute, og ansatte har mer takhøyde for vilter lek med støy, ifølge Krempig.

Progresjon viktig

– Kunnskap om natur forsterker opplevelsen. Vet barna hva som lever og vokser der de leker, får de en tilknytning til stedet, og det er her arbeidet med bærekraft starter, påpeker Neegaard. Han er opptatt av at barnehagelærerne må starte ut fra sine egne og barnas ferdigheter.

– Nøkkelen til barns mestring av friluftsliv er å få gode opplevelser. Barn som er turvante, kan gå flere kilometer. Har du barn med funksjonsnedsettelser, må du starte der det er mulig å ta med for eksempel en rullestol, dersom barnet bruker det, sier Neegaard. Han påpeker at det å være i naturen er godt for barns fysiske og psykiske helse. Barn blir også robuste når de opplever at de rekker å bli sultne på tur, og tåler å være litt kalde når de leker.

– Barn får ikke utfordringer på en gressplen, men ved å utforske knauser, trær, en bekk, sjøen, busker og kratt. Det finner du også i byer som Oslo, Trondheim og Kristiansand. Ikke bli blind for det som er rett utenfor døra, sier Neegaard. Det er også viktig å være klar over at friluftsliv kan være uforståelig for mange mennesker.

– For folk fra andre land kan naturen være forbundet med fare. Løfter du en stein i ørkenen, kan det dukke opp en farlig edderkopp eller skorpion. Du må møte disse bekymringene med forståelse. For de som er vokst opp med å lage mat på bål fordi det var eneste mulighet, er det vanskelig å forstå hvorfor vi skal tenne bål og fryse ute når vi kan være inne og ha det varmt og godt. Det er et luksusgode å ha det så bra at vi ønsker oss tilbake til det enkle, sier Neegaard.