Det er viktig å vise barn kjønnsmangfold i barnehagen

Fra barnet er nyfødt, synliggjøres barnets kjønnstilhørighet tydelig for omverden. Kjønnet blir uttrykt gjennom blå eller rosa farge på smokker, klær og tepper. De fleste barn er tidlig klar over egen kjønnstilhørighet, og jo eldre de blir, jo tydeligere blir kjønnsforskjellene. 

Men samtidig som åpenhet rundt kjønnsmangfold er på frammarsj i dagens samfunn, opplever jeg at mange fremdeles ikke ser nødvendigheten av å synliggjøre kjønnsmangfoldet. 

I rammeplanen for barnehager står det at «Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, (...) kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 10). Både for barna som opplever at deres kjønnsidentitet ikke samsvarer med deres biologiske kjønn, og for barna som ikke opplever dette, vil det være positivt å få synliggjort kjønnsmangfoldet for å normalisere kjønnsidentitet og -uttrykk av alle former. 

Hvordan kan den pedagogiske lederen synliggjøre kjønnsmangfoldet i barnehagens pedagogiske arbeid? Det ønsker jeg å vise i denne artikkelen.

 LES OGSÅ: Vi har tidligere skrevet om  Ingve Borgen (36). Da hen kom ut som trans på barnehagens foreldremøte, snudde hen et vanskelig tema til noe naturlig og enkelt.

Begreper om kjønn 

I denne artikkelen brukes en del begreper knyttet til kjønn som kan oppleves nye for mange. Her får du en forklaring på dem.

Biologisk kjønn er kjønnet man blir tilskrevet ved fødsel, basert på utseendet til ytre kjønnsorganer (Arntzen & Kahrs, 2013, s. 212).

Tokjønnsmodellen vil si at det finnes bare to kategorier for kjønn, mann og kvinne, som det er knyttet visse forventninger til på bakgrunn av biologiske, historiske og kulturelle faktorer (Arntzen & Renolen, 2018, s. 33).

Transpersoner er personer som, i varierende grad, opplever at deres kjønnsidentitet ikke samsvarer med deres biologiske kjønn (Arntzen & Kahrs, 2013, s. 213).

Cis-kjønnede er personer med en kjønnsidentitet som samsvarer med deres biologiske kjønn.

Kjønnsuttrykk er den måten hver person viser utad hvilken kjønnsidentitet de har (Arntzen & Renolen, 2018, s. 19).

Kjønnsmangfoldet er uttrykket Arntzen og Renolen bruker om alle de ulike måtene å uttrykke kjønn på (Arntzen & Renolen, 2018, s. 19).

 I denne artikkelen har jeg hentet informasjon fra allerede utgitte fagtekster der jeg fant forskning, teori og fagkunnskap for å drøfte hvordan den pedagogiske lederen kan synliggjøre kjønnsmangfoldet i barnehagens pedagogiske arbeid. I løpet av litteratursøket oppdaget jeg at det finnes lite konkret litteratur på kjønnsmangfoldet i barnehagen, noe som inspirerte meg til å skrive denne artikkelen.

Hvorfor synliggjøre kjønnsmangfoldet?

I en studie gjort av Kennedy og Hellen kommer det frem at transpersoner opplevde seg selv som problemet da de var barn (Kennedy & Hellen, 2010). Voksne i barnets liv sender hele tiden signaler som bekrefter eller avviser deres handlinger. Signalene kan være at man forteller om hvordan jenter bør oppføre seg, og hva gutter burde leke med. 

Hver for seg er ikke disse signalene så alvorlige, men til sammen skaper de trange rammer for barnas handlingsrom når det kommer til kjønnsidentitet- og uttrykk (Arntzen & Kahrs, 2013, s. 156). Når handlingsrommene blir trangere, kan det føre til at flere opplever at deres identitet som transperson er et problem.

Når vi skal argumentere for at man skal arbeide med og utvide kjønnsnormene i barnehagen, er det lett å tenke at det ikke er nødvendig, fordi det er så få barn som faller utenfor tokjønnsmodellen. Da glemmer vi at de barna som identifiserer seg innenfor tokjønnsmodellen, også får nytte av dette arbeidet. Også for cis-kjønnede barn, barn som har en kjønnsidentitet som samsvarer med deres biologiske kjønn, vil det være en fordel å vite om kjønnsmangfoldet, som de er en del av. 

Ved å jobbe med kjønnsmangfoldet i barnehagen får også de barna som identifiserer seg med sitt biologiske kjønn, større handlingsrom for å handle som de vil, og ikke bare slik det er forventet ut fra kjønnet deres. I tillegg vil barna som tidlig blir eksponert for kjønnsmangfoldet, være mer åpne for «annerledeshet», og arbeidet kan motvirke mobbing (Arntzen & Renolen, 2018, s. 28). Dermed vil barnehagen bli tryggere for barn av alle kjønnsidentiteter, og alle får kjenne på større valgfrihet når det kommer til kjønnsuttrykk.

Normalisere kjønnsmangfold

Barn utenfor tokjønnsmodellen forstår tidlig at det er noe «annerledes» med dem. Som barnehagelærer kan man synliggjøre og normalisere kjønnsmangfoldet for at oppveksten til transkjønnede barn blir bedre (Arntzen & Renolen, 2018, s. 14). 

Når barnehagelæreren synliggjør og normaliserer kjønnsmangfoldet, kan barnet oppleve at det ikke er så alene som det trodde, og følelsen av å være annerledes kan minskes. Barn forstår at det som ikke snakkes om, er uønsket eller flaut (Arntzen & Renolen, 2018, s. 14), og når de i tillegg møter signaler fra voksne om at deres kjønnsuttrykk ikke er «rett», kan barna kjenne på skam.

Føler skam

En undersøkelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at selvmordsatferd er mer fremtredende blant transpersoner (Anderssen, 2021, s. 97). Av transbinære og trans-ikke-binære rapporterer henholdsvis 34 % og 30 % at de har forsøkt å ta sitt eget liv. I motsetning rapporterte 12 % av cis-personer at de hadde forsøkt å ta sitt eget liv. 

Benestad skriver at «faren ligger i å ikke få uttrykke seg» (Benestad, 2013, s. 135). Det vil si at det ikke er skadelig å identifisere seg utenfor tokjønnsmodellen, men at det er skadelig å ikke få uttrykke seg på den måten man ønsker. Det er når man ikke får uttrykke seg, at skaden skjer; det er da folk tar livet av seg.

Dette kan barnehagen gjøre

Lese bøker

Et av tiltakene man kan gjøre i barnehagen for å synliggjøre kjønnsmangfoldet i barnegruppa, er å lese bøker med karakterer som bryter med kjønnsnormene. På den måten viser man til barnegruppa at det er mulig å identifisere seg utenfor tokjønnsmodellen, og at man kan ha forskjellige kjønnsuttrykk. Dermed kan handlingsrommet åpnes opp for barna, og de får erfare at det er greit å være den de er. 

I tillegg kan barna som opplever å ikke identifisere seg med sitt biologiske kjønn, få karakterer å identifisere seg med, og få en opplevelse av at de ikke er alene i annerledesheten de kjenner på.

Blande leker

Et annet tiltak personalet kan gjøre, er å motvirke at leken ofte blir kjønnsdelt. Når leken blir kjønnsdelt, vil barna få øvd på ulike ferdigheter. For å oppmuntre barna til å leke på tvers av kjønn og i alle rommene i barnehagen, kan man blande de typiske «guttetingene» med de typiske «jentetingene». 

Når barna får leke uten at det blir satt historiske og kulturelle kjønnede praksiser, blir leken friere. I barns frie lek kan kjønnsstereotypene dekonstrueres og rekonstrueres (Arntzen & Renolen, 2018, s. 79). På den måten gjør barna selv leken mer mangfoldig, og det blir plass til alle barna i leken.

Snakk med foreldre

For å tilrettelegge for at barna skal få være den de er, på best mulig måte, er det viktig at samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen er godt. Den pedagogiske lederen må ikke være redd for å diskutere tematikk rundt kjønnsmangfoldet med barnas foreldre (Arntzen & Renolen, 2013, s. 62). 

Blant annet kan man ha diskusjoner rundt tematikken på et foreldremøte. Da får foreldrene komme til orde, og foreldrene kan snakke om hvilke forventninger de har til kjønnene, og diskutere hvorfor det er viktig å synliggjøre kjønnsmangfoldet i barnehagens pedagogiske arbeid. Disse diskusjonene kan hjelpe foreldrene med å bli oppmerksomme på kjønnsmangfoldet som finnes i samfunnet og på egne forventninger til barna sine.

Ha temaet på møter

For personalet kan det være gunstig med felles refleksjon rundt tematikken på et avdelingsmøte. Da kan vi reflektere over hvilke forventninger vi har til barna, og hvordan de kommer til uttrykk (Arntzen & Renolen, 2018, s. 40). Poenget skal ikke være å avdekke feil, men å tydeliggjøre forventningene og signalene personalet sender som gruppe. 

Eksempler på slike signaler kan være hvilke leker du tilbyr barnet. Tilbyr du gutten biler og jenta dukker, eller kunne du tilbudt alle typer leker til barn uavhengig av kjønn? Et annet eksempel kan være hvordan du møter utagerende barn. Av og til kan atferden til utagerende gutter bli avfeid med at «han er bare en gutt med mye energi», istedenfor at man undersøker hva årsaken til utageringen kan være. Hvordan møter vi boltrelek eller annen høylytt lek? Har personalet mer toleranse for denne typen lek blant guttene? «De må jo få utfolde seg», men hva med jentene? Har ikke de også behov for å utfolde seg og å trene på grensesetting for seg selv og andre? 

Det er viktig å løfte disse ubevisste signalene med personalet, slik at de kan bli mer bevisste og reflektere rundt signaler de sender barna. Dukker det opp spennende tanker, refleksjoner og spørsmål, kan det være naturlig å ta utgangspunkt i et av disse for å undersøke gruppens praksis.

Viske ut kjønnsnormer

Når jeg har snakket om oppgaven min, både med barnehageansatte og andre, har jeg gjerne fått spørsmål om jeg ønsker å fjerne kjønnsforskjeller helt. Mange påpeker at det finnes visse fysiske og psykiske kjønnsforskjeller som man ikke kommer utenom. Da må jeg svare at selv om visse kjønnsforskjeller er selvsagte, så må man ikke se begrensningene i kjønnsforskjellene. 

Jeg ønsker en barnehage, og etter hvert et samfunn, der man ikke dømmes for hvilket kjønnsuttrykk man velger. For å gjøre dette mulig må man begynne med å se mulighetene i kjønnsforskjellene. Når vi visker ut linjene mellom kjønnsnormene, vil vi få et mer aksepterende samfunn med flere valgmuligheter for alle. Dette er selvfølgelig store ambisjoner for en barnehagelærer å ha, men hvor skal vi begynne om ikke i barnehagen?

Litteratur

Anderssen, Norman, Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Øystein Holmelid (2021). «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020». Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. 

Arntzen, M. & Kahrs, K. (2013). De usynlige kjønn. Fagbokforlaget.

Arntzen, M. & Renolen, M. (2018). Prinsesse Ivar – om barn og kjønnsidentitet. GAN Aschehoug.

Benestad, E.E.P. (2013). Faren ligger i å ikke få uttrykke seg. I Arntzen, M. & Kahrs, K., De usynlige kjønn. (S. 135–141). Fagbokforlaget.

Inger, N. (2013). Rus – et behov for å kontrollere følelsene. I Arntzen, M. & Kahrs, K., De usynlige kjønn. (S. 158–160). Fagbokforlaget.

Kennedy, N. & Hellen, M. (2010). Transgender children – more than a theoretical challenge. Graduate Journal of Social Science, 7(2), 25–43.

American Journal of community psychology, Reflecting Resiliency: Openness About Sexual Orientation and/or Gender Identity and Its Relationship to Well-Being and Educational Outcomes for LGBT Students (1-2), 167–178. 

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. 

Sørlie, A. Hvor vanlig er kjønnsinkongruens?