Barns opplevelse ser ut til å bli sterkere når de som en sammensveiset barnegruppe opplever scenekunst, slik som barna som her er med skuespiller Lars Vik som fremfører teaterstykket Bikuben, fremfor at de deltar enkeltvis med sine foreldre, skriver den danske barnehagelæreren Lisa Annika Brandt.

Vi må få flere kunstopplevelser i barnehagen

Barns kunstopplevelser blir større om de deler den med hverandre, viser forskning. Kanskje på tide å få mer lim på fingrene?

Publisert Sist oppdatert

Har du hørt om Assitej-festivalen i Kristiansand? Festivalen er en internasjonal scenekunst-festival som setter søkelys på scenekunst for barn og unge. Den startet noen refleksjoner, som jeg vil dele med deg.

LES OGSÅ: Forming i barnehagen er mer enn bordaktiviteter med maling og påskepynt

Interaktiv scenekunst for barn

«Barn er reflekterende, meddelende kulturelle subjekter – i motsetning til mottagende konsumerende «objekter» som vi skal fylle opp (Guss, 2017, s. 12).»

Denne oppfatningen ser det ut som skuespilleren Lars Vik deler. I stykket «Bikuben» som er laget til barn fra 4 år og eldre og som ble fremført på Assitej-festivalen, skapte han en god stemning fra start. Ved hjelp av en liten miniatyrscene fortalte Vik en livshistorie – med både opp- og nedturer. Akkurat som barn gjør i sin egen lek, gikk Vik i stykket inn og ut av fiksjonen (Guss, 2017, s. 111). Under forestillingen ble barna bedt om råd og invitert med på scenen underveis, både til dans og for å hjelpe til med scenografien.

LES OGSÅ: Barna blir gode konfliktløsere gjennom dansen

Den interaktive, improviserende formen for scenekunst er nært beslektet med barnas egne lekeuttrykk. Derfor kan den tenkes å være en uproblematisk måte å introdusere småbarn for teater på. Men får barnehagebarn egentlig sett teater i barnehagetiden? Som det ser ut nå, er barnehagene kommet med under Den kulturelle skolesekken, men det følger ingen penger med. Dyktige aktører som har spesialisert seg innenfor småbarnsteater savner penger å søke på (Huse, 2021).

Guss peker på at barns estetiske deltakeropplevelse ser ut til å bli sterkere når de som en sammensveiset barnegruppe opplever scenekunst, fremfor at de deltar enkeltvis med sine foreldre (Guss, 2017, s. 77). Dette tenker jeg er et godt argument for at gi barnehagebarn flere teateropplevelser. Vi barnehagefolk burde være med på å klarlegge behovet for småbarnsteater i barnehagens åpningstid, så landets barnehagebarn kan få sett teater – sammen.

LES OGSÅ: Empati og kreativitet vil være de viktigste egenskapene på våre barns CV-er om 30 år

De voksnes rolle ved teaterbesøk

Mens Vik jobbet med å skape en trygg stemning for å få barna til å delta, virket de ansatte som fulgte barna svært opptatt av at barna måtte rekke opp hånden og sitte pent. Etter hvert virket det som om de forsto at skuespilleren hadde god kontroll og at deltakelse var en del av teaterstykket, og de slappet mer av.

Da jeg spurte Lars Vik etter forestillingen om dette var noe han ofte opplevde, sa han at dette var noe han så ofte. Han reflekterte over at han med sitt teater prøver å få barna til å glemme «alt det, som de voksne er i gang med å lære dem» i hvert fall for en stund.

Viks tilnærming i «Bikuben» mener jeg lener seg mye på den folkelige fortellertradisjonen fra middelalderen. Denne bærer preg av en ikke-klassisk estetikk og en lekende, latterfrembringende holdning og atferd. Atferd som til daglig er forbudt, tillates gjerne her (Guss, 2017, s. 50-51).

Gulløv (2015) har for noen år siden gjennomført en analyse av siviliseringsarbeidet i barnehager. Her oppdaget hun at de ansatte var opptatt av at barna må lære å beherske kroppen sin for ikke å forstyrre andre (Gulløv, 2015, s. 74-76). Det kan altså se ut som det er en konflikt mellom det interaktive teaterets mer karnevalistiske trekk, og barneinstitusjonenes siviliseringsarbeid. Men kanskje man av og til kunne sette det sistnevnte på pause? Barnehagens rammeplan krever jo følgende: «Personalet skal gi rom for, støtte og berike barnas bearbeiding av møter med kunst og kultur (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 51).»

LES OGSÅ: Derfor skal du ikke sette grenser for barnas kunst

Barns medvirkning

I festivalens fagprogram var Stortingsmelding 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge i sentrum. Meldingens hovedbudskap er at alle barn og unge skal få mulighet til å medvirke i kunst- og kulturpolitikken Et annet interessant dokument som ble diskutert under festivalen var Kulturtankens BUSK-rapport fra 2019, som er grunnlaget for stortingsmeldingen. Barn fra 3–19 år kommer i rapporten med en masse gode innspill, og jeg vil her særlig fremheve noen av barnehagebarnas uttalelser:

• «Jeg fikk lim på meg! Det er sånn kunstnere gjør. Da er de virkelige kunstnere!» (Kulturtanken, 2019, s. 33)

• «Hjertet sier at det er gøy. Det dunker og har det gøy.» (Kulturtanken, 2019, s. 45)

• «Jeg vil ha vanlig teater og at vi selv kan kle oss ut og spille teater. Rødhette og ulven-teater!» (Kulturtanken, 2019, s. 49)

• «Å male. Det er bra å male. Det er bra inni meg fordi hodet mitt maler inni meg. Hjernen maler når jeg maler.» (Kulturtanken, 2019, s. 65)

LES OGSÅ: Mira uttrykker seg godt gjennom forming, helt til hun må lage høstbilder av blader

Jobber minst med kunst og kultur

Første Stegs redaktør, Line Fredheim Storvik (2020), har pekt på at kunst, kultur og kreativitet er et av områdene barnehager jobber minst med. Dette forklarer hun blant annet med at forskning viser at dette fagområde nedprioriteres i utdanningen. Hun viste også til en studie som viser at drama er det estetiske faget som man arbeider minst med i barnehagene.

Barnas uttalelser i BUSK-rapporten viser ganske tydelig et ønske om flere kunst- og kulturopplevelser i barnehagen. Rammeplanen plikter oss å ivareta barns rett til medvirkning (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 27). Som et barn i Busk-rapporten sier det så fint selv: «Dere kan ikke bestemme over oss. Vi må være med å bestemme selv (Kulturtanken, 2019, s. 73).»

Får vi sett teater med barna? Har vi adgang til museer? Men vi kan også ta med kunst og kultur inn i det de daglige aktivitetene i barnehagen: Hører vi på barn når de sier de vil spille eventyr, eller male på kjøkkenet en onsdag klokken 15?

Kanskje det er på tide å få litt lim på fingrene eller dra på teaterfestival?

LES OGSÅ: – Kan du gi meg hudfargen? spør barnet når det tegner. Hva du velger å svare eller gjøre kan ha stor betydning

Litteratur

Guss, F. (2017). Barnekulturens iscenesettelser II – Dramaturgiske spiraler. Cappelen Damm.

Gulløv, E. (2015). Tidlig sivilisering. I L. Gilliam & E. Gulløv: Siviliserende institusjoner – Om idealer og distinksjoner i oppdragelse (ss 71-104). Fagbokforlaget.

Huse, G.B. (2021, 26. mars). Norges aller første barne- og ungdomskulturmelding skaper reaksjoner. Vi har spurt noen aktører. Periskop.

Kulturtanken (2019). Barn og unges stemmer kunst og kultur

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Meld. St. 18 (2020-2021). Oppleve, skape dele Kunst og kultur for, med og av barn og unge. Kulturdepartementet.

Storvik, L.F. (2020, 8. oktober). Barnehagene jobber minst med kunst og kultur: Blir kanskje sett på som mindre viktig. Første Steg.

Powered by Labrador CMS