Anniken Aarskog Mortensen (t.v.) og Mikkel Wang Dalen har plukket jordskokkblomster som de vil pynte jettegryta med, og viser dem til naturkunstansvarlig Nina Thomassen i barnehagen.
Anniken Aarskog Mortensen (t.v.) og Mikkel Wang Dalen har plukket jordskokkblomster som de vil pynte jettegryta med, og viser dem til naturkunstansvarlig Nina Thomassen i barnehagen.

Nina lærer barna å lage kunst i naturen

Nina Thomassen er barnehagens egen naturkunstansvarlig. Hun lærer barna å bruke rognebær, elgeskjelett og blomster til å lage kunst i naturen.

Publisert

Lekeslottet barnehage ligger midt i skogen utenfor Risør, med nærhet til sjøen. De er opptatt av landart, eller naturkunst på norsk. Det betyr å skape noe med det som finnes i naturen.

– Naturkunst er forgjengelig, og barna får ikke fine produkter å ta med seg hjem. De lærer derimot om jord- og miljøkunst og om hvordan mennesker bør være i møte med naturen, forteller Nina Thomassen. Hun er spesialpedagog med videreutdanning i kunst og håndverk og ansatt som barnehagens naturkunstansvarlig.

LES OGSÅ: Kunstner Mette Dubwad Torstensen mener det er viktig å la barna få tegne utenfor strekene og ikke sette grenser for barnas kunst.

Flere kunstprosjekter i året

For at foreldrene skal se hva de gjør, tar de bilder underveis.

I den 
naturlige jettegryta inne på 
barnehagens område har barna 
pyntet med jordskokkblomster.
I den naturlige jettegryta inne på barnehagens område har barna pyntet med jordskokkblomster.

– Gjennom bilder og annen dokumentasjon kan vi reflektere over det vi har laget, og det vi opplever. Og barna oppdager at kunsten bare varer en stund, før den går tilbake til opprinnelig form, sier Nina. Hun har ansvar for tre–fire naturkunstprosjekter i året, som hver går over to til seks uker.

– Barna skal være trygge på at det de kommer med av tanker og observasjoner, fortelling og kreative uttrykk, blir tatt imot med nysgjerrighet og gode tilbakemeldinger. Trygge barn er nysgjerrige barn. Nysgjerrige barn lærer mer og har det veldig gøy mens de utforsker, sier Nina.

– Nina har en rolig og tydelige måte å jobbe med barna på. Hun er genuint nysgjerrig på barna og setter tonen og lager rammer på en måte som gir barna mulighet til å utforske, samarbeide og diskutere, sier daglig leder Anette Heimstad Aasbø.

Lager sirkel av rognebær

Lykke Erika Greenwood (t.v.) og Anniken Aarskog Mortensen i Lekeslottet barnehage bærer kurven med alle rognebærene barna har plukket til naturkunsten de skal lage.
Lykke Erika Greenwood (t.v.) og Anniken Aarskog Mortensen i Lekeslottet barnehage bærer kurven med alle rognebærene barna har plukket til naturkunsten de skal lage.

Da Første Steg er på besøk, er Anniken Aarskog Mortensen (4), Lykke Erika Greenwood (3), Herman Kristian L. Aarnes (4), Tallak Fred Dørsdal (4) og Mikkel Wang Dalen (4) på full fart opp mot gapahuken sammen med Nina. Det ser ikke ut som de legger merke til at det regner. Nina har med seg en liten koffert med Teskjekjerringa og Nøtteliten. Årets tema er dyr fra Prøysens verden. Barna må telle til tre i kor for å få kofferten til å åpne seg. Noen ganger teller de på andre språk enn norsk, som engelsk og spansk. Teskjekjerringa sier at hun ønsker å pynte til høstfesten, men trenger hjelp. Dette fører flokken litt lenger opp i skogen, hvor de plukker rognebær og finner ut at de vil lage en fin sirkel av rognebær til Teskjekjerringa.

LES OGSÅ: Barnehagene jobber mest med språk og fysisk aktivitet, viser forskning. Kunst og kultur er et av fagområdene de jobber minst med.

Lager gelé

Ivrige barnehender plukker stilker med blader og bær. Her må de samarbeide for å få det til, og Nina forklarer hvorfor de ikke skal spise rognebærene. Men kanskje de kan lage gelé av dem?

– Hva er dette? spør Herman forundret da han plukker noe av et bær.

Lekeslottet barnehage

• startet i 1984

• privat barnehage eid av Anette Heimstad-Aasbø

• antall barn: 25

• antall avdelinger: 3

• antall ansatte: 7

• hovedsatsingsområder: relasjoner og natur, inkludert hage og egne kaniner

– Det er et insekt som kalles tege, forklarer Nina. Den blir også kalt bærfis, sier hun, og sammen studerer de insektet.

Alle barna får legge rognebær i sirkelen, som virkelig blir rund.

– Kan vi lage en annen form en annen dag? spør Mikkel.

Han synes former er spennende. Og det kan de, lover Nina. Men nå er det på tide at Teskjekjerringa får komme opp fra kofferten og se på den fine pynten barna har laget.

– Gubbendarius, den var nydelig, tusen takk, sier Teskjekjerringa.

Barna har laget en fin sirkel av rognebær, og naturkunstansvarlig Nina (t.v.) sier det er på tide at Teskjekjerringa får se hva de har laget. Tallak (f.h.), Mikkel, Lykke, daglig leder Anette Heimstad Aasbø, Anniken og Herman følger spent med.
Barna har laget en fin sirkel av rognebær, og naturkunstansvarlig Nina (t.v.) sier det er på tide at Teskjekjerringa får se hva de har laget. Tallak (f.h.), Mikkel, Lykke, daglig leder Anette Heimstad Aasbø, Anniken og Herman følger spent med.

Nå er det lunsjtid inne med grove pannekaker, så barna springer fornøyd ned til barnehagen.

LES OGSÅ: Empati og kreativitet vil være de viktigste egenskapene på våre barns CV-er om 30 år, mener kunstnerne Bjørg Thorhallsdottir og Mette Dybwad Torstensen.

Bare fantasien begrenser

I naturkunst bruker de ofte bare naturmaterialer fra stedet og forsterker former, farger og linjer. Andre ganger kombinerer de det de lager med andre materialer som ikke forurenser.

– Det kan få oss til å se ting på nye måter. Det verdifulle og vakre, og hva vi må ta vare på, påpeker naturkunstansvarlig Nina.

Hun forteller at de ferdes mye i nærmiljøet i variert natur. Barna får bruke alle sansene og hele kroppen. Ofte knytter de naturkunsten opp mot temaer de jobber med.

– Det handler om å se, om estetiske erfaringer og om å ta i bruk materialene rundt oss med nysgjerrighet og lek, forklarer Nina.

Hvordan lukter mosen?

Eksempler på naturkunst er å få barna til å se hvordan de kan lage en stor sirkel med kongler, blomster og nyper som de finner i naturen. Hvor er det fint å lage sirkelen? Må de rydde bort noe først? Andre ting kan være: Hvilken stein vil barna legge først i steintårnet for å få dem til å balansere? Hvordan lukter mosen? Hvilken form ser barna? Nina forteller at de kanskje forsterker moseformen med en blomsterkant. Kanskje fyller de en sprekk i fjellet med fine skjell, eller lager en lang linje med tang og andre skatter de finner på stranda. Eller de har med seg ull ut i skogen, og ser hvordan barna selv bruker dette materialet.

– Ofte vil det barna lager, også bli en del av leken som oppstår der og da. Kanskje noen lager et fint sted til Nøtteliten, når ekorn er tema, sier Nina.

Elgskjelett

De malte elgskjelettene er laget av barn i Lekeslottet barnehage i Risør. Nå har fargene regnet bort fra naturkunsten de laget.
De malte elgskjelettene er laget av barn i Lekeslottet barnehage i Risør. Nå har fargene regnet bort fra naturkunsten de laget.

NATURKUNST

• Kunstformen startet i USA rundt 60-tallet som en protest mot den kommersielle gallerikunsten og som en del av en gryende miljøbevegelse.

• Kalles også landart, miljøkunst, jordkunst og stedskunst.

• Kjente kunstnere er Richard Long, Andy Goldsworthy og norske Helge Røed.

• Naturkunst kan være alt fra store og i øyenfallende installasjoner til mindre uttrykk som går mer i ett med omgivelsene.

• Naturkunstnere bruker stedets materialer og forsterker og framhever former i naturen. Kunsten føres tilbake til naturen.

• Noen, som kunstneren Christo, lager store installasjoner, som å pakke inn en øy eller bygning i stoff. Andre tar naturmaterialene inn i galleriene og lager en installasjon der.

• Målet med kunsten er å gjøre oss bevisste på ulike estetiske elementer i naturen og å få oss til å se verdien av naturen.

• Dokumentasjon i form av bilder er viktig for å formidle kunsten i bøker og gallerier.

• Kunstformen har inspirert skoler og barnehager til å forme i og med naturen.

Kilde: Nina Thomassen, naturkunstansvarlig i Lekeslottet barnehage

– Som voksne er vi til stede og oppmerksomme på hva barna ser og oppdager. Vi utfordrer med spørsmål og oppmuntrer barna til samarbeid og diskusjon seg imellom, forteller Nina. Alle fagområder som matte, samspill, lek og motoriske utfordringer er integrert i arbeidet.

På vei ut av barnehagen blir vi oppmerksomme på en naturlig jettegryte og to stående elgskjeletter. Anette forteller at det er tidligere barn i barnehagen som malte dem. Fargen har for lengst regnet bort, men de bleke skjelettene er også naturkunst, som skal få stå inntil naturen vil ha dem igjen.