Omsorg i barnehagen får for lite politisk oppmerksomhet

Mye er endret siden jeg begynte å jobbe i barnehagelærerutdanningen (BLU) i 1983. Da var pedagogikk med både teori og praksis det viktigste i utdanningen. Men pedagogikklærerne kom fra allmennlærerutdanningen, dermed ble drevne barnehagelærere metodikklærere. 

De sørget for å videreføre den helhetlige barnehagetradisjonen med leken og barnet i sentrum. Rådet til meg, som kom utenfra og skulle bli kjent med feltet, var: Les om lek og hospiter i en barnehage.

Utdanningen endret

I mine seks år som rektor ved en høgskole innarbeidet vi universitets- og høyskoleloven, (1994–2000) med krav om økt kompetanse og forskning i profesjonsutdanningene. Jeg deltok i offentlige utvalg for Kunnskapsdepartementet (KD) og fikk innsikt i KDs styring og den internasjonale innflytelsen på både barnehagen og utdanningen. Den innsikten delte jeg med barnehagefeltet, som frem til da hadde vært styrt «nedenfra» med stor autonomi og et klart eierskap.

Mye ble endret etter 1995. Flere lærere med barnehagelærerkompetanse i BLU måtte bygge på sin kompetanse med hovedfag, master og ph.d. og overtok metodikklærernes rolle. Forskningsaktiviteten økte. Rammeplan for barnehagen i 1996, på 140 sider, var også viktig for utdanningen. Der ble den sosialpedagogiske tradisjonen nedskrevet for første gang.

Ble mer skoleforberedende

I 1997 mistet barnehagen seksåringene. Barnehageforliket i 2003 økte utbyggingen. Barnehagefeltet ble flyttet til KD fra 2006. Mange jublet. Jeg kjente departementet og jublet ikke, for barnehagen fikk en skoleforberedende oppgave (i revidert rammeplan fra 2006). 

«Tidlig innsats» ble et utdanningspolitisk mantra. Språkopplæring ble viktig. Forslag om språktesting førte til et barnehageopprør og en ny kamp for leken, som mange med innflytelse så i et nytteperspektiv. 

Da ettåringenes fikk rett til barnehageplass, ble sammensetting av barn endret. Men fikk det betydning for rammeplanen? Tok utdanningens retningslinjer hensyn til de yngste barna? Nei. 

Det er ikke mange spor i forskningen etter de minste barna, men læring er mye omtalt. Omsorgsoppgaven får lite oppmerksomhet av myndighetene, og barnehagen mangler fortsatt barnehagelærere. Den helhetlige barnehagetradisjonen med leken i sentrum er igjen truet. 

Derfor: «Kjemp for alt som du har kjært», gode medkjempere i barnehagen!