Dette kan vi lære av ungdomskoleelever som lekeressurs

Barnehager på Lillehammer har tidligere vært med på et prosjekt der gutter på ungdomsskolen fikk mulighet til å arbeide 16 timer i barnehage (Fuglesten, 2016). Denne artikkelen handler om hvordan erfaringer fra ungdomsskolegutter sin deltakelse i Lekeressurs-prosjektet, kan hjelpe oss til å styrke rekrutteringen til barnehagesektoren også i dag.

Den er basert på min masteroppgave der jeg undersøkte erfaringer fra tidligere deltakere av Lekeressurs-prosjektet som vokste frem på Lillehammer (Fuglesten, 2016). Dette var ment som et tiltak for å rekruttere flere menn til arbeid i barnehage. Å få flere menn inn i barnehagen, helst 20 prosent, har vært et mål i flere tiår.  

Metode

Studien bestod av 6 funn:

1) Kulturell påvirkningskraft - hvordan kan vi normalisere menn i barnehagen.

2) Gi unge menn informasjon om karriere- og utdanningsmuligheter i barnehagesektoren.

3) Fremme det teoretiske og faglige i arbeidet barnehager.

4) Gi positiv og realistisk informasjon om lønn, som kan gi en positiv smitteeffekt om yrkets anseelse.

5) Mannlige veiledere som kan være med å skape yrkesidentitet hos unge menn som arbeider eller har praksis i norske barnehager.

6) Nettverksgrupper, hvor en reflekterer om det å være mann i barnehage og det å skape fellesskapsopplevelse av å være mann i barnehagen (Fuglesten, 2016, s. 2).

Studien er basert på en kvalitativ forskningsmetode med seks semistrukturerte intervjuer. I følge Kvale and Brinkmann (2009) kan man gjøre en analytisk generalisering Det betyr en begrunnet vurdering av hva funnene viser i studien. Dette kan overføres og brukes som veiledning for hva som vil skje i en annen situasjon.

Alle ungdommene signerte et samtykkeskjema, hvor de ble informert om formålet og at de kunne trekke seg når som helst uten konsekvenser. De som var under 16 år, måtte ha underskrift fra foresatte. Studiens deltakere er anonymisert, slik at de ikke kan spores tilbake til utsagn.

Kulturell påvirkning

Intervjudeltakernes oppfatning var at flertallet som arbeidet i barnehage var kvinner, og av den grunn hadde de lite eller ingen erfaring med menn som arbeidet i barnehagen. En av intervjudeltakerne, Dag Eilev, uttrykte det slik i intervjuet:

 «Så husker jeg vel at det egentlig bare var damer som jobba hos oss. Vi hadde virkelig barnehagetanter!», eller Kåre som sier: «Det er mer sånn at jeg ser for meg de damene fra jeg var liten i barnehage».

Det kan tolkes slik at guttene ser på barnehagesektoren som et kvinnedominert yrke, basert på deres erfaring at det stort sett har vært kvinner i denne sektoren. Her kan det rett og slett være at gutter i ung alder ser, eller forstår at barnehagen er preget av det kvinnelige kjønn. Det som blir kodet som kvinnelige normer og tradisjoner blir ifølge Bø (2014) rangert lavere enn mannlige koder og normer. Det er derfor en større utfordring å få menn til å prøve det som er kodet kvinnelig, enn det er å få kvinner til å prøve det som er kodet mannlig. Her vil det dermed være essensielt å gi gutter og unge menn mannlige veiledere, slik som i Lekseressurs-prosjektet. Ved å ha mannlige veiledere kan det føre til at gutter får erfaring og kan skape seg en mannlig yrkesidentitet gjennom sin praksis. Også unge jenter kan dra nytte av veiledere som kan skape yrkesidentitet.

Holdningsendringer

Etter samtalen med intervjudeltakerne tolker jeg det som at intervjudeltakerne har fått endret holdninger til det å arbeide i barnehage. De har fått gode opplevelser og positive erfaringer. Fra å ha litt negative og dømmende holdninger om de ansatte i barnehage, har de fått ny forståelse av dem som arbeider i barnehagen.

Steinar sier:  «Det er jo creds til dem som jobber i barnehage» og Dag Eilev sier: «De som jobbet der virket som de var håndplukket, for de var så flinke med barna og de var ikke slitne».

Selv om intervjudeltakerne ikke selv hadde direkte planer om å arbeide i barnehage, både kan og vil de anbefale arbeid og utdanning innen barnehagesektoren. Dette fører til positive holdninger og framsnakking av sektoren. Deltakerne i Lekeressurs-prosjektet kan dermed være med på å forandre holdningene i samfunnet.

Tydelig veilederrolle

En «svakhet» i Lekeressurs-prosjektet var at den mannlige veilederrollen ikke var like tydelig. Kjell fortalte at den mannlige veilederen kun var til stede de første gangene hans i barnehagen. Det kan undres over hvordan intervjudeltakerne skulle kunne utvikle ferdigheter, kunnskap og verdier om å være mann i barnehagen når tilgjengeligheten av en tydelig rollemodell i stor grad var fraværende. Det kan tolkes dit hen at dersom det ikke er positive og kompetente mannlige veiledere i prosjektet, kan mye læring gå tapt og man oppnår ikke det man ønsker i Lekeressurs-prosjektet. Kåre sier følgende om mennene i barnehagen:

«Du ser jo litt opp til dem. Du ser hvor godt de blir likt og gjerne vil bli likt like godt som dem».  

Dette viser hvilken påvirkning en veileder kan ha og hvordan personen kan bli et forbilde. Dette gjelder ikke bare gutter og unge menn, men alle unge som hospiterer eller har praksis i barnehagesektoren.

Framsnakking

Slåtten et al. (2010) skriver at lønn trekkes frem i den offentlige debatten når man diskuterer yrkesvalg. På spørsmål om lønn forteller Kjell at han mener de ansatte burde hatt høyere lønn. Ansatte som klager på lønnen, kan skremme folk bort fra yrket og føre til at man ikke ser verdien av arbeidet i barnehage. En slik holdning kan føre til en smitteeffekt der man velger bort barnehagelæreryrket fordi yrket er knyttet til negativ omtale og negative assosiasjoner. Dette kan vi forstå bedre når Ole Gunnar sier følgende:

«Jeg har bare hørt på mor og de andre som har sagt at ‘ja, jeg får god nok lønn.’ Derfor har jeg ikke brydd meg så veldig mye om lønnen. De har bare sagt at det er god lønn i forhold til hva de kan jobbe på».

Her kan vi se at Ole Gunnar ikke har negative assosiasjoner til lønnen i barnehagen. Dette bør være til ettertanke når vi skal rekruttere flere til sektoren. Det blir negativt om vi gir lekeressursene et inntrykk av at lønnen er lav og at arbeidet i barnehagene er ensformig, slitsomt og lite givende.

Informere om karrieremuligheter

Yrkets omtalelse og anseelse kan også knyttes til karrieremuligheter. Dag Eilev fortalte:

«Jeg tenker kanskje at det hadde vært lurt å formidle litt mer om eventuelle utdanninger etter å ha vært med på prosjektet. Hadde jeg visst litt bedre, så kunne jeg kanskje vurdert det mer seriøst».

Dette utsagnet forteller meg at deltakerne i Lekeressurs-prosjektet ikke har fått tilstrekkelig med informasjon om utdanning- og karrieremuligheter som finnes i barnehagesektoren. Et mål burde derfor være å arbeide aktivt med informasjon om utdanning- og karrieremuligheter innen barnehagesektoren.

Hvilke erfaringer kan vi bruke videre?

Jeg mener studiens funn og andre funn fra lignende studier om rekruttering av menn til barnehagen fra blant annet Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning, OsloMet og Universitetet i Stavanger kan brukes i den generelle rekrutteringsdebatten til barnehagesektoren. Vi må ikke prate ned yrket i form av dårlig lønn, men se til Ole Gunnar i denne studien som ikke tenker på lønnen. Vi må fremsnakke barnehagelæreryrket. Det er også viktig å vise unge som jobber i barnehagen hvilke utdanning- og karrieremuligheter som finnes. Vi må også være mer bevisst på hvordan vi tar imot hospitanter, praksiselever og andre som deltar i liknende prosjekt som Lekeressurs-prosjektet. Vi må inkludere dem i praksisfellesskapet, gi dem gode rollemodeller slik de kan kjenne seg igjen i andre og ha forbilder å se opp til. Det handler om at de ansatte i barnehagene må bli klar over hvilken påvirkningskraft de har på unge praksiselever. Vi må bli mer klar over at vi kan ha en rolle i å markedsføre barnehagen.

Litteratur

Bø, I. (2014). Kjønnsblind, kjønnsnøytral eller kjønnsbevisst? : pedagoger møter kolleger, barn og foreldre. Universitetsforl.

Fuglesten, B.-A. L. (2016). Rekruttering av menn til barnehagesektoren - En kvalitativ studie av erfaringer hos tidligere deltakere fra Lekeressurs-prosjektet University of Stavanger, Norway]. Stavanger.

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (T. M. Anderssen & J. Rygge, Trans.; 2. utg. ed.). Gyldendal akademisk.

Slåtten, M. V., Kasin, O., & Rossholt, N. (2010). Rekruttering av menn til førskolelærerutdanning og arbeid i barnehage. Høgskolen i Oslo. Avd. for lærerutdanning og internasjonale studier.