–Noen ansatte unngår kontakt med foreldre som har dårlig norsk språk

Det viser hovedfunnene i min masteroppgave Minoritetsforeldres medvirkning i barnehagen fra Universitetet i Agder (UiA).

Bakgrunn

Stemmene til minoritetsforeldre i Norge løftes sjelden tydelig fram i forskning. I forskningen som finnes, tolkes oftest funnene ut fra forskerens egen fortolkningsramme og kvaliteten på samarbeid vurderes ut fra majoritetskulturens verdier [i].

Med bakgrunn i kunnskapen om foreldres betydning, ønsket jeg gjennom forskning å se på hvordan minoritetsforeldre i Norge opplever å bli møtt av barnehagen, og hvilke muligheter de får til å medvirke i barnehagen. I denne artikkelen presenterer jeg hovedfunnene i min masteroppgave om minoritetsforeldres medvirkning i barnehagen. Den bygger på intervjuer med minoritetsforeldre og styrere i ulike barnehager i Kristiansand.

Forventninger fra barnehagen

Barnehagene er opptatt av å vise minoritetsforeldrene hva de forventer av dem i forhold til praktisk oppfølging, men er lite tydelige på hva slags forventninger de har til foreldres medvirkning og samarbeid. Styrerne ser ofte på minoritetsforeldre som en ensartet gruppe som har behov for veiledning, og tilretteleggingen fra barnehagens side handler i stor grad om praktiske ting. Foreldrene opplever at barnehagen sier lite om forventninger barnehagen har til samarbeidet med dem. Selv om styrerne mener de har vært tydelige i forhold til forventninger, er det stor forskjell mellom hva de mener de har formidlet og hva foreldrene forteller at de faktisk forstår.

Uformell kontakt

Ansatte i barnehagen legger stor vekt på uformell kontakt med foreldre, og foreldrene bekrefter at de har god kontakt med barnehagen. Både styrere og foreldre peker på den uformelle kontakten som den viktigste for å bygge relasjoner. Styrerne forventer at ansatte tar initiativ til å få kontakt og å bygge tillit til foreldre, og understreker at dette er den profesjonelles ansvar. Foreldre i undersøkelsen trekker fram eksempler på at noen ansatte unngår kontakt med foreldre som har dårlig norsk språk. Dette kan svekke foreldrenes tillit til barnehagen.

Nok tid til samtaler og relasjonsbygging er avgjørende for godt samarbeid. Styrerne har en grunnleggende tro på dialog og likeverdig samarbeid, men utfordringen ligger i å finne nok tid og skape en reell likeverdig dialog innenfor de rammene som finnes.

Styrerne i undersøkelsen sier at det i uformell kontakt er lettere å bruke ulike kommunikasjonsformer, noe som kan skape et godt grunnlag for videre samarbeid. Bevisst bruk av kroppsspråk og gester bidrar ofte til å etablere god kontakt med minoritetsforeldre. Det kan igjen legger grunnlag for mer formelle møter og dialog.

Formell kontakt

Alle barnehagene i undersøkelsen har gode rutiner for oppstarts samtaler, og både ansatte og minoritetsforeldre ser verdien av utveksling av informasjon i disse samtalene. Informasjonsutvekslingen bidrar til trygghet for foreldrene, noe som igjen gir tryggere barn. Samtalene fungerer også som en kilde til å utjevne kunnskapsforskjeller mellom majoritets- og minoritetsforeldre.

Det er store variasjoner i barnehagenes rutiner for å skaffe tolk, og foreldrene har ulik erfaring med å få tolketilbud. For at minoritetsforeldre skal ha like rettigheter til medvirkning, må de inviteres spesifikt inn til møter og få tilpasset informasjon. Barnehagene i undersøkelsen har ingen tydelig organisering for informasjon på flere språk eller systematisk bruk av tolk. Mangelen på tolk kan føre til at minoritetsforeldre forstår mindre og dermed får mindre motivasjon til å delta i fellesarrangement og møter i barnehagen. Det kan igjen føre til strukturell diskriminering. Å sørge for at foreldre får tolk kan bidra til å utjevne maktforskjeller mellom minoritet- og majoritetsforeldre. Det å gi foreldrene mulighet til å uttrykke seg på sitt morsmål er nødvendig for reell deltakelse og samarbeid.

Bruk av digitale verktøy

De fleste barnehager bruker hjemmesider og e-post som hovedkanaler for informasjon. Dette kan skape utfordringer for enkelte minoritetsforeldre på grunn av språkbarrierer og digitale ferdigheter og kan begrense foreldrenes mulighet til å delta. Flere foreldre opplever digitalt samarbeid som krevende og erfarer at de ikke mestrer å få tilgang til all informasjon.

Kjennskap til barnehageloven

Funnene i undersøkelsen viser at barnehagene ikke er gode til å legge til rette for at foreldrene skal medvirke i arbeidet med et trygt barnehagemiljø. Minoritetsforeldrene i undersøkelsen har begrenset kjennskap til sine rettigheter og plikter, som Barnehageloven, og hvor de skal henvende seg hvis barnet deres har det vanskelig. En ekstra utfordring for minoritetsforeldre er at de kulturelt kan være mindre tilbøyelige til å si fra om problemer, fordi de ofte ser på lærerne som autoriteter som ikke skal utfordres.

 Ulikhet er en utfordring

Undersøkelsen viser at barnehagene hovedsakelig tilrettelegger for foreldremedvirkning på egne premisser, ofte i forbindelse med større mangfoldsprosjekter eller markeringer som FN-dagen. Selv om foreldrene setter pris på å bidra, uttrykker de et ønske om større deltakelse i hverdagen og ikke bare til fest. Ulikhet håndteres oftest på majoritetens premisser, der minoriteten kun inkluderes når majoriteten finner det passende.

Funnene viser at barnehagene i stor grad definerer hvilke verdier som gjelder, og at ulikhet ofte blir sett på som en utfordring. Styrerne opplever det som barnehagens oppgave å forklare minoritetsforeldre hvordan ting fungerer i Norge, noe som kan føre til en skjev maktbalanse. Både foreldre og styrere bekrefter at barnehagen har kontroll over verdidefinisjonen og at det i liten grad reflekteres over egen praksis og mulige ekskluderende holdninger.

Et konkret eksempel er bleieskift, hvor noen minoritetsforeldre ønsker at menn ikke skal skifte bleie på jenter. Barnehagene imøtekommer dette midlertidig, men med en forventning om at foreldrene vil endre syn over tid. Selv om foreldre opplever å bli lyttet til, viser funnene at barnehagene har en forventning om at foreldre tilpasser seg etter hvert, noe som står i kontrast til reell medvirkning.

Flerspråklige ansatte

Flerspråklige ansatte spiller en avgjørende rolle som brobyggere mellom minoritetsforeldre og barnehagen. Både foreldre og styrere opplever at disse ansatte bidrar til økt medvirkning og innflytelse, samtidig som de hjelper med å forebygge og rydde opp i misforståelser. De fungerer som kulturelle og språklige bindeledd og styrker forståelsen mellom hjem og barnehage. I noen barnehager er satsing på flerspråklige ansatte et bevisst strukturelt grep for å fremme tillit, respekt og en likeverdig dialog. Deres innsikt i både egen kultur og det norske barnehagesystemet gjør dem viktige i tolkning av symboler og kontekst. De bidrar også til å vise foreldrene at de er velkomne, noe som er avgjørende for at de skal føle seg respektert og inkludert.

Bidrag fra foreldre

Flertallet av styrerne i undersøkelsen har klare forventninger til hvordan foreldrene skal medvirke og samarbeide, men mange foreldre er ikke bevisste sine rettigheter til å være med i utviklingen av barnehagen. Flere foreldre føler at de ikke blir behandlet likt med majoritetsforeldre. Det kan bety at barnehagene ikke fullt ut lever opp til de internasjonale, nasjonale og lokale føringene for medvirkning og samarbeid med minoritetsforeldre. Foreldrene beskriver at de ofte føler at deres kompetanse blir nedvurdert i møter med barnehagen, og at de i stedet for å oppleve reell medvirkning, tilpasser seg for å unngå å bli isolert fra fellesskapet. Dette er et problem, fordi barnehagen skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter. Ved å ekskludere foreldrene, kan barna også oppleve utenforskap.

Videre arbeid

Det er viktig at barnehageansatte er klar over maktrelasjoner. Minoritetsforeldre kan oppleve at de blir vurdert og utestengt av majoriteten, og barnehagen har et stort ansvar i å håndtere denne makten på en inkluderende måte. Funnene viser at barnehagene i undersøkelsen er lite bevisst på disse maktrelasjonene, og minoritetsforeldrene føler seg ofte lite inkludert.

God kommunikasjon bygger på empati, ærlighet og tilgjengelighet. Det er verdier som forstås på tvers av språk og kulturer. Når foreldre føler seg sett og ivaretatt, tåler de lettere misforståelser. Opplever minoritetsforeldre derimot at ansatte ikke er lydhøre, kan det føre til at foreldre trekker seg unna eller tilpasser seg en norsk forståelse uten å føle seg inkludert.

Litteratur

Said, E. W. (1995). Afterword. I Orientalism: Western coceptions of the Orient. Penguin books.

Spikkeland, B (2022): Minoritetsforeldres medvirkning i barnehager. Masteroppgave UiA

[i] Said 1995