Forskere: 1 av 3 barn gikk i barnehage på 1930-tallet

– Wien var ansett som hovedsetet for pedagogisk og psykologisk forskning på 1930-tallet og både Østerrike og Tyskland var et foregangsland, forteller instituttleder Kristin Danielsen Wolf ved OsloMet. 

Hun fortalte om oppstarten av barnehagelærerutdanningen i Oslo under 90-årsjubileet på OsloMet. De feirer tre dager til ende med aktiviteter og program for både barnehagebarn, studenter, ansatte, forskere og utenlandske barnehagefolk.

Se flere bilder fra jubileumsdagene nederst i saken.

Norge lå langt bak

Norge lå langt bak de andre europeiske og nordiske landene når det gjaldt å etablere barnehager og barnehagelærerutdanning. I 1935 fikk Norge sin første barnehagelærerutdanning, da Inger Grundt-Pedersen var en av pionerene som startet Barnevernsakademiet i Oslo. Hun ble første rektor på Barnevernsakademiet, som var starten på dagens barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Rektoren besøkte Wien og Berlin, der hun hentet inspirasjon til utdanningen. I Wien gikk en av tre barn i barnehage på 1930-tallet, ifølge rektoren.

 – Det er overraskende at Norge var så seint ute med barnehagearbeid og en egen barnehagelærerutdanning. En forklaring var, ifølge rektor Grundt-Pedersen, at de ikke hadde hatt de rette menneskene til å sette fart i tingene og vise myndighetene hvor stor behovet for barnehagearbeid var, forteller Wolf.

Inspirert av tysk pedagog

Den første rektoren oppholdt seg også noen måneder i to ulike barnehager og utdanninger, som var etablert av den tyske pedagogen Friedrich Fröbel i Leipzig og Berlin. Han grunnla de første barnehagene i Tyskland, og disse ble forbilder for barnehager i Norden og Norge. Ifølge Fröbels barnehagetenkning var barnet i sentrum og barna skulle utvikle seg til tenkende, selvstendige mennesker gjennom lek, sang og formingsaktiviteter.

– Fröbels tanke var ikke at barnehagen skulle erstatte hjemmene, men være et sted barna kunne få nye impulser gjennom opplevelser og aktiviteter noen timer om dagen, forteller Wolf. Hun tror den tankegangen kan ha vært en årsak til at Tyskland og Wien var tidlig ute med barnehager.

– På den tiden hadde Norge barneasyl som tok vare på nødlidende barn fordi begge foreldrene måtte jobbe, forteller Wolf. I høst skal studenter fra OsloMet i praksis i Pestalozzi Fröbel Haus i Berlin.

Pedagogikk og regnskapsføring

De første norske barnehagelærerstudentene fikk undervisning i småbarnspsykologi, pedagogikk, barnehagelære, religion, norsk, eventyrfortelling, naturstudier og samfunnslære. På timeplanen stod også møteteknikk, kostlære, konsentrasjonsundervisning og regnskapsføring.

– De var opptatt av kvalitet i utdanningen, forteller professor Anne Greve som også fortalte om starten under 90-årsjubileet. Hun tror det viktigste som har skjedd i barnehagelærerutdanningen de siste 90 årene er at den har klart å holde seg oppdatert og at utdanningen har tett samarbeid med praksisfeltet.

– Da jeg tok utdanning på 80-tallet hadde vi ikke en eneste fagbok på norsk. Nå utdanner vi forskere og er tett på nyeste forskning. Barnehagelærerne er også tett på utdanningen. Det gjør at vi i dag er aktuelle og en levedyktig og livskraftig 90-åring, sier Greve. Hennes ønske for fremtiden er at det blir flere barnehagelærere med master i barnehagen.

– Vi må aldri fire på kvaliteten. Det er jeg redd for kan skje i en tid med mangel på studenter. Vi må også utdanne modige barnehagelærere som tør å stå opp for det de tror på, sier Greve.

Ny felles plan for lærerutdanninger

Også statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) var opptatt av studentmangelen.

– Vi må få flere til å bli barnehagelærer. Der har vi en utfordring vi må ta tak i, sa statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar, som ønsket velkommen på 90-årsjubileet. Regjeringen har satt i gang et arbeid med å lage en felles rammeplan for lærerutdanningene i Norge.

– En ny felles rammeplan må ikke tolkes som et forsøk på å viske ut forskjellene på de ulike lærerne i barnehage, grunnskole og videregående, påpeker Skaar.