Dette betyr lærende nettverk og profesjonelle læringsfellesskap

Disse to begrepene er mye brukt i diskusjonen om utvikling av kompetanse og kvalitet i barnehagen. Har vi en klar forståelse av disse begrepene? Når blir et nettverk et lærende nettverk? Når blir et fellesskap et profesjonelt læringsfellesskap? Hva er egentlig forskjellen på et lærende nettverk og et profesjonelt læringsfellesskap?

Nettverk er et begrep vi i dag møter i svært mange ulike sammenhenger og betydninger. Det kan dermed være nyttig å se litt nærmere på begrepets historie og utvikling.

Nettverk kan enkelt defineres som et mønster av forbindelser mellom noe. Det kan være forbindelser mellom hjerneceller, datamaskiner, veier, organisasjoner eller mennesker. Når en snakker om nettverk mellom mennesker, omtales det som sosiale nettverk, men i mange sammenhenger droppes begrepet sosial foran nettverk når begrepet brukes om forbindelser mellom mennesker.

Begrepet sosialt nettverk har sin opprinnelse fra et feltarbeid som en engelsk antropolog, John Barnes, utførte i et norsk kystlokalsamfunn på 1950-tallet. Han var den første som brukte begrepet i en vitenskapelig sammenheng. Han skal ha fått ideen til begrepet fra et fiskegarn som han så henge til tørk. Han så for seg at knutene i garnet var personer og trådene relasjoner som knyttet personene sammen. 

Han tok begrepet i bruk for å beskrive den uformelle sosiale strukturen i det kystsamfunnet han studerte. Ved å tegne nettverkene mellom folk kunne han komme med forklaringer på viktige sosiale prosesser, for eksempel hvordan folk fikk informasjon og tilgangen til jobber.

Uformelle og formelle nettverk

Etter hvert har nettverksbegrepet blitt tatt i bruk innenfor mange fagområder. For eksempel ser sosialarbeidere kartlegging av sosiale nettverk som viktig for å forstå enkeltpersoners situasjon, og etablering av nettverk som en hjelp til folk i en vanskelig livssituasjon. Pedagoger har tatt begrepet i bruk for å få fram sosiale relasjoners betydning for læring og sosialisering.

Opprinnelig ble begrepet sosiale nettverk brukt om et sett av uformelle forbindelser mellom mennesker, men begrepet har med årene fått en utvidet bruk. I dag brukes begrepet også om formelt etablerte nettverk, som for eksempel fagnettverk innen organisasjoner. Når man snakker lærende nettverk, for eksempel i forbindelse med lokal kompetanseordning og barnehagebasert kompetanseutvikling, er det snakk om formelt etablerte nettverk.

 Nettverk og læring

I faglitteraturen møter vi ulike begreper som på en eller annen måte knytter nettverk til læring. Sentralt står begrepene læringsnettverk, lærende nettverk og profesjonelle læringsfellesskap. Disse begrepene kommuniserer at hensikten med nettverkene er kunnskapsdeling, læring og/eller kunnskapsutvikling. 

Noen ganger blir disse begrepene brukt om hverandre og delvis synonymt. I andre sammenhenger blir de tillagt ulik betydning.

Læringsnettverk

Begrepet læringsnettverk er blitt brukt om personer eller grupper som samles på tvers av organisasjoner og utveksler kunnskap (Jacobsen & Thorsvik, 2013). Gjennom det lærer de av hverandre. 

Det kan være hensiktsmessig å skille mellom læringsnettverk og lærende nettverk. Lærende nettverk er etablert med læring som intensjon og formål. Deltakerne utveksler ikke bare kunnskap. 

De tilegner seg og utvikler ny kunnskap sammen. Et læringsnettverk kan utvikle seg til et lærende nettverk, det vil si et nettverk der det finner sted samlæring.

Lærende nettverk

Et lærende nettverk kan forstås som en gruppe med deltakere som møtes med jevne mellomrom over tid for dialog, utveksling av erfaringer, felles refleksjon over praksis, teori og forskning, kreativ samtenkning og utvikling av ny kunnskap. 

Slik sett er det et nettverk av personer som lærer sammen. Lærende nettverk blir av Utdanningsdirektoratet (udir.no) omtalt som en metode og en utviklingsstrategi. Det kan vi forstå som at etableringen av lærende nettverk er en metode som barnehager kan ta i bruk for å arbeide og lære sammen med den hensikt å få til utvikling og endring av praksis.

Utvikling av lærende nettverk er en prosess. Det er ikke bare å vedta å etablere lærende nettverk. Slike nettverk må utvikles og finne sin form over tid, og de må være i kontinuerlig utvikling. Viktige forutsetninger for at etablerte nettverk skal fungere som lærende nettverk er:

• · En uttalt intensjon om å samarbeide
• · Et felles formål om å få til samlæring og bidra til hverandres læring og utvikling
• · En motivasjon for læring og utvikling blant deltakerne
• · Relasjonelle forhold slik som likestilte relasjoner, gjensidig tillit, evne til lytting og tilkjennegivelse av aktelse overfor hverandre
• · Tid og ressurser
• · En enighet om hva som skal være «leksen» til neste nettverksmøte, for eksempel i form av noe som skal prøves ut i egen barnehage

Profesjonelle læringsfellsskap

Et relativt nytt begrep i barnehagesammenheng, er profesjonelle læringsfellesskap. Med strategien Barnehager mot 2030 – Strategi for barnehagekvalitet 2021–2030 (Kunnskapsdepartementet, 2021), ble det et uttalt mål at barnehager skal være profesjonelle læringsfellesskap der man arbeider med å utvikle kvaliteten i barnehagen. Hva forstås med profesjonelle læringsfellesskap og hva er forskjellen på et lærende nettverk og et profesjonelt læringsfellesskap?

Begrepet profesjonelle læringsfellesskap er en oversettelse av begrepet Professional Learning Communities lansert av en amerikansk utdanningsforsker på 1990-tallet (Qvortrup, 2018). Det finnes ikke en allment etablert og anerkjent definisjon av profesjonelle læringsfellesskap. Begrepet er blitt forklart og brukt på ulike måter. Skal det være et nyttig begrep må det hjelpe oss å få fram noe utover det begrepene læringsnettverk og lærende nettverk bidrar til å fange inn.

En hensiktsmessig måte å forstå begrepet profesjonelle læringsfellesskap på i barnehagesammenheng er at det er:

«Et forpliktende fellesskap med et felles ansvar for, og mål om, å styrke sin profesjonelle praksis, som inngår i et analytisk, undersøkende, utforskende og reflekterende samarbeid knyttet til egen praksis for å bli mer profesjonelle i sin yrkesutøvelse, med den hensikt å gjøre en forskjell for barna.»

Ordet fellesskap viser til at det handler om læring innenfor et fellesskap. Et fellesskap vil si at man hører til og er del av en gruppe som deler noe. Ordet profesjonell peker på at arbeidet innen fellesskapet understøttes av en kunnskapsbase (Aas & Vennebo, 2021). Når noen er profesjonelle er de dyktige til noe, de er kompetente. Det de gjør bygger på bestemte faglige kunnskaper i tillegg til praktiske ferdigheter, personlige egenskaper, holdninger og verdier som sikrer at de utfører det på en kompetent, god og skikkelig måte. 

Profesjonelle læringsfellesskap er profesjonelle med hensyn til å reflektere og lære sammen og arbeide sammen for å forbedre egen praksis. Slik bidrar læringsfellesskapet til utvikling av en mer profesjonell yrkesutøvelse.

Profesjonell praksis

Et lærende nettverk kan utvikle seg til profesjonelle læringsfellesskap. Det krever at det lærende nettverket fastsetter et uttalt mål om å utvikle en mer profesjonell praksis. Det krever videre at nettverket klarer å utvikle en dyktighet i å dele erfaringer, lære sammen, stille kritiske spørsmål, være kontinuerlig reflekterende og læringsorienterte omkring et felles prosjekt om å utvikle en mer profesjonell praksis og slik bli mer profesjonelle yrkesutøvere til det beste for barna.

Vi kan tenke oss en utviklingsprosess fra et nettverk via et læringsnettverk og lærende nettverk til et profesjonelt læringsfellesskap. Det kan fremstilles ved hjelp av følgende figur:

Figuren kan illustrere en utviklingsprosess der ansatte innen eller mellom ulike barnehager danner et nettverk. De blir enige om at nettverkets primære formål skal være å utveksle erfaringer for å lære fra hverandre. De definerer seg dermed som et læringsnettverk. 

Nettverksdeltakerne kommer i gang og får til å dele erfaringer og lære av hverandre. Etter hvert blir de enige om også å aktivt arbeide med å tilegne seg og utvikle ny kunnskap sammen, og videre om ta med seg og prøve ut denne kunnskapen i praksis i sin egen barnehage. Dermed er nettverket blitt et lærende nettverk. Nettverket utvikler etter hvert en tydelig fellesskapsfølelse og en profesjonalitet med hensyn å lære sammen. 

De, stiller kritiske spørsmål ved eksisterende praksis, reflekterer kontinuerlig rundt egen praksis og arbeider aktivt med å utvikle praksisen for å bli mer profesjonelle i sin yrkesutøvelse til det beste for barna. Dermed har nettverket utviklet seg til et profesjonelt læringsfellesskap.

Oppsummering

Målet med denne artikkelen har ikke primært vært å servere en bestemt forståelse eller definisjon av begrepene lærende nettverk og profesjonelle læringsfellesskap, men å presentere en forståelse av disse begrepene som kan være oppklarende og nyttig å legge til grunn i arbeidet med barnehagebasert kompetanseutvikling og utvikling av kvalitet i barnehagen.

Litteratur

Jacobsen, D.I. & Thorvik, J. (2013): Hvordan organisasjoner fungerer. (4. utg.) Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2021). Barnehager mot 2030. Strategi for barnehagekvalitet 2021–2030. Kunnskapsdepartementet.

Qvortrup, L. (2018). Profesjonelle læringsfellesskap. Gyldendal.

Aas M. & Vennebo, K. F. (red.) (2021). Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen. Fagbokforlaget.