Assistent Bárbara Gómez Robledo (t.v.) skygger barnehagelektor Gro Walø-Larsen i Midtstuen Kanvas-barnehage for å se hvordan hun får med barna fra garderoben og ut. Å leke villsau for å komme seg ut er populært hos August Ravndal Jørstad (5) og de andre barna.

En lekende villsau gjorde hverdagen bedre

De ansatte observerer barnehagelektor Gro Walø-Larsen mens hun jobber. Det har ført til nye rutiner rundt måltidet og i garderoben.

Publisert Sist oppdatert

Midstuen Kanvas-barnehage i Oslo er en av tre barnehager som har vært med i et forskningsprosjekt med mål å finne ut hvordan barnehagelektorens arbeid med barn kan brukes for å utvikle barnehagen. Her har de ansatte skygget en barnehageansatt med mastergrad over flere perioder. Det har gitt resultater.

– Vi har endret strukturer, rutiner og handlingsmønstre og har funnet andre måter å jobbe på, forteller barnehagelektor Gro Walø-Larsen.

Forbedringer i små skritt

– Målet vårt er å skape et godt fysisk og psykososialt barnehagemiljø, sier Gro. Hun har mastergrad i barnehagekunnskap. Det har gjort de ansatte mer bevisste på hvordan de selv er.

De ansatte på en avdeling lagde to felles problemstillinger de skulle jobb med. Den ene var hvordan beveger barnehagelektoren seg i spenningen mellom orden og kaos under måltidet og det andre var hvordan barnehagelektoren møter barns motstand i garderoben. Hver av de ansatte på avdelingen skygget Gro i seks økter på 120 minutter hver. Etterpå hadde hun skyggesamtaler med de ansatte der de snakket om det de hadde observert.

– De ansatte skulle være oppmerksomme på hva jeg gjorde og hva jeg ikke gjorde, forteller Gro. Hun lagde en pedagogisk analyse av resultatene der hun trakk inn relevant forskning.

Mindre stress rundt måltidet

– Vi snakket om analysen og kom frem til hva vi ville endre på, såkalte småskrittsforbedringer, forklarer Gro. Tidligere ventet de med å spise til alle barna hadde satt seg. Nå starter måltidet når det første barnet har satt seg, og det sitter en ansatt ved bordet hele tiden.

– Tidligere var det kaos. Noen var raske med å sette seg og måtte vente på maten. Nå slapper alle mer av, og det er mindre stress. Barna sitter mer i ro og har artige samtaler, forteller assistent Bárbara Gómez Robledo. Hun er en av dem som har skygget Gro.

–Vi har funnet andre måter å jobbe på, forteller barnehagelektor Gro Walø-Larsen (t.h.) og assistent Bárbara Gómez Robledo om utviklingsarbeidet i Midtstuen Kanvas-barnehage.

– Det er ikke orden som dominerer, men et godt kaos med mye bevegelse, smiler Gro.

Villsau i garderoben

Et annet område barnehagen også har forbedret er garderoben, der de ofte møtte motstand fra barn som ville fortsette å leke eller ikke ville gå ut. Barbara skulle skygge Gro med den danske forskeren Anette Kochs fire forskjellige voksenroller og deres betydning for barnas trivsel i bakhodet. De tre voksenrollene er ordensmakten, lekekameraten, hyggevoksen og læremesteren. Voksenrollen som ordensmakt kan ha en tendens til å dominere i garderoben, men Gro skulle bevisst legge vekt på rollen som lekekamerat. Den ene dagen lekte barna villsau. Gro ble med på leken. Noen barn var sauer og noen var eiere, som skulle hjelpe sausene å kle på seg. Det endte med at de lekte seg ut, fordi villsauen trives best ute.

– Det tok tid, men leken fortsatte ute, forteller Gro. En annen dag ville et barn finne Odaria, et magisk sted. De lekte at det var fiender utenfor og måtte liste seg ut.

– Vi fortsatt jakten på Odaria i skogen. Det var helt magisk. Dagen etter ville barna fortsette leken og kledde fort på seg for å komme ut, forteller Bárbara. En annen dag lekte Gro at hun var garderobevakt. Hun hadde på seg dressjakke og hatt og delte ut billetter og kleshengere med parkdresser på til barna. Nå kom barna til henne for å få gå ut, i stedet for at hun måtte hente dem.

– Det kunne oppleves som kaos fordi det var mange barn i garderoben, men det var god stemning, forteller Gro.

Spent på å bli skygget

Gro forteller at hun var spent på å bli skygget når hun møtte barn som ikke ville kle på seg i garderoben.

– Jeg var spent på å bli observert. Å bli skygget er intimt, du blir fulgt tett på og må dele og vise usikkerhet og det som er vanskelig, sier Gro. Nå har skyggeprosjektet blitt et utviklingsprosjekt for hele barnehagen.

Gro har ikke møtt motstand mot sin masterkunnskap, men opplever heller at kolleger kan ønske svar.

– Det er forventet at jeg forstyrrer måten å jobbe på. Noen ønsker en fasit og et svar på hvordan de skal jobbe eller håndtere ulike situasjoner, mens jeg stiller spørsmål. Jeg kommer ikke med en fasit, svarer Gro. Bárbara synes det har vært både gøy og vanskelig å skygge en kollega.

– Det er gøy å se hvordan Gro jobber og å få noen andre perspektiver og måter å gjøre ting på. Jeg kjenner barna godt, og det kan være vanskelig å se ting utenfra, sier Bárbara. Hun opplever at alle ansatte er inkludert i utviklingsprosjektet. Det er Gro glad for å høre.

Må trene

I en tidligere medarbeiderundersøkelse i Kanvas svarte bare 3,8 prosent at barnehagelærerne bidrar til kompetanseheving. Det er bakgrunnen for at Kanvas-barnehagene ble med i skyggeprosjektet.

– Ansatte med mastergrad har et «open mind»-sett som kan gi oss noen aha-opplevelser som kan få oss ut av fastlåste mønstre, sier Lene Kjeldsaas, leder i Kanvas kompetanse

– Målet er å utvikle oss som en lærende organisasjon. For å få til det, må vi sørge for tre ting. Alle må bli involvert, alle må få ansvar og vi må jobbe målrettet med små problemstillinger, slik at det ikke blir tilfeldig hva man skygger, sier Lene Kjeldsaas, leder i Kanvas kompetanse.

– Det aller viktigste er å klare og omsette kunnskapen vi får i praksis. For å få til det må vi trene, feile, reflektere og trene igjen. Det er det som gjør at vi utvikler oss, sier Kjeldsaas. Hun sammenlikner det med å være en idrettsutøver.

– Vi som har et praktisk yrke må trene mye, som på foreldresamtaler, sier Kjeldsaas. Hun sier småskrittsendringene vil gi en bedre hverdag for barn og voksne.

– Summen av flere små endringer vil gi økt kvalitet i barnehagen, sier Kjeldsaas. Hun sier barnehagelærere med master har med seg en analytisk side hun mener er sunt for barnehagen. De har ofte evnen til å stille noen annerledes spørsmål og få frem ulike perspektiver.

– Ansatte med mastergrad har et «open mind»-sett som kan gi oss noen aha-opplevelser som kan få oss ut av fastlåste mønstre. Det er verdifullt, påpeker Kjeldsaas.

Lage en arbeidsmetode

Leder Karin Hognestad ved Senter for barnehageforskning ved Universitetet i Sørøst-Norge

Leder Karin Hognestad ved Senter for barnehageforskning (SEBUTI) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) forteller at målet med skyggeprosjektet er at det skal bli en arbeidsmetode som gjør det mulig å jobbe målrettet med kompetanseutvikling i barnehagen og bruke masterkompetansen i arbeidet.

– Det de gjør må være nært og smått nok til at de kan jobbe med det i barnehagen. Det skal ikke være en barnehagelektor som sier at nå skal vi jobbe med dette, men skal starte i hjerterota til den enkelte. Alle endringer skal knyttes til praktisk kunnskap, sier Hognestad.

Professor Marit Bøe ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Professor Marit Bøe ved UNS sier hensikten med prosjektet har vært å undersøke om og hvordan barnehagelektorens kompetanse kan bidra til å styrke det faglige felleskapet i barnehagen på en systematisk måte. Hun har ledet skyggeprosjektet.

– Det er en styrke med en faglig utviklingsleder med analytisk kompetanse som kan drive utforskende prosesser der alle medarbeidere deltar aktivt, sier Bøe.

Om studien BARO

Barnehagelektoren som rollemodell I utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon (BARO) er en studie ved Universitetet i Sørøst-Norge ledet av professor Marit Bøe.

Målet er å se hvordan praktisk kunnskap og barnehagelektorens arbeid med barna kan brukes for å utvikle barnehagen.

Tre barnehager har deltatt i studien som har pågått over tre år.

Forskerne har utviklet en arbeidsmåte, der ansatte skygger en barnehagelærer med master etter tur over flere perioder. De har en samtale om erfaringene, før barnehagelektoren lager en analyse som de diskuterer. Sammen skal de komme frem til ting de ønsker å prøve ut, såkalte småskrittsforbedringer.

Alle endringer skal knyttes til praktisk kunnskap.

Erfaringer fra prosjektet videreføres nå inn i et nytt prosjekt.

Kilde: Leder Karin Hognestad ved Senter for barnehageforskning (SEBUTI) ved Universitetet i Sørøst-Norge

Powered by Labrador CMS