Høyt intelligente jenter oppdages ikke av lærere

Én til to elever i hver klasse er uvanlig evnerike, men læreren vet ikke alltid hvem de er. Særlig jentene er flinke til å skjule smartheten.

Publisert   Sist oppdatert

– Nå skal dere regne ut strømstyrken med Ohms lov, sier maskiningeniør Øystein Salomonsen.

Han peker på apparatene som står klar foran elevene. Rommet på Teknisk museum i Oslo ligner mer på et laboratorium enn et klasserom. Og pensumet er heller ikke det barneskoleelevene er vant med.

– Det er veldig gøy å være her, sier Elina (12).

– Det som er gøy, er blant annet å lære at Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.

Kjennetegn på et evnerikt barn

  • Lærer hurtig
  • Usedvanlig god hukommelse
  • Svært dyktig til å arbeide med tall
  • Stort ordforråd
  • Flink til å legge puslespill
  • Lærte å lese tidlig, leser mye eller elsker å bli lest høyt til
  • Flink til å resonnere
  • Har humoristisk sans, annerledes enn jevnaldrende
  • Har en levende forestillingsevne og er svært kreativ
  • Ekstremt nysgjerrig og svært energisk
  • Opptatt av ærlighet og rettferdighet
  • Er perfeksjonistisk, blir oppslukt i enkelte oppgaver og er utholdende i sine interesser
  • Diskuterer detaljer og virker omstendelig
  • Foretrekker eldre kamerater eller voksne
  • Er tilbøyelig til å sette spørsmålstegn ved autoriteter
  • Kilde: Smedsrud og Skogen, 2016

– Her er det barneskoleelever som lærer om Coulombs lov, det samme som elevene i tredje klasse på videregående, forklarer Safina de Klerk, ingeniør og ansvarlig for undervisningen på Teknisk museum i Oslo.

Og det er det mange 12-åringer som vil lære. I år var det 939 søkere til de 100 plassene på Talentsenteret. Elevene er fra 11 til 16 år, kommer fra hele Østlandet og samles seks dager hvert halvår. Elina er blitt valgt ut til å være med på Talentsenteret i realfag, en gruppe elever med stort læringspotensial.

De eldste jentene vil ikke være nerder

– Mange av elevene våre føler nok at skolen ikke gir dem nok faglige stimuli. Her underviser vi på et betraktelig høyere nivå, og all teori kombineres med praksis, sier de Klerk.

Dette er elever som lærerne søker inn, og som lærerne mener trenger ekstra faglige utfordringer.

I de yngste gruppene er det like mange jenter som gutter, men jo eldre elevene blir, jo færre jenter søker seg til gruppa.

– Rundt 10. trinn skjer det noe. Da søker ikke jentene seg hit lenger, sier de Klerk.

Hun tror ikke det skyldes at jentene plutselig verken er interesserte eller smarte nok.

– Jeg tror at jenter er mer opptatt av ikke å skille seg ut. De vil ikke være nerder.

Professor Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Universitetet i Oslo har forsket på evnerike barn. Hun ser at mange mister troen på sine egne ferdigheter når de kommer i tenårene.

– Puberteten kan være ekstra vanskelig for disse jentene. Det er kult å være tynn, men ikke så kult å være smart. De trenger anerkjennelse og gjerne finne andre som de kan speile seg i. Jeg har ofte hørt at det å få treffe noen andre som er som dem, har utgjort en stor forskjell. Gjerne andre barn og unge, men også en voksen fagperson som er opptatt av det samme som dem, kan være til stor trøst, oppmuntring og veiledning og få dem til å utnytte det store potensialet de har. Samfunnet trenger jo sånne jenter, i aller høyeste grad, sier Idsøe.

Én til to i hver klasse

– Statistisk vet vi at det i hver klasse går ett til to barn med ekstraordinært læringspotensial, og den norske skolen er ikke god nok til å ta vare på disse elevene, sier Jørgen Smedsrud, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Det er veldig gøy her. Vi får gjøre flere eksperimenter enn på skolen, sier Elina (12). Tale (11, til høyre) er også talentsenteret på Teknisk museum. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland
Det er veldig gøy her. Vi får gjøre flere eksperimenter enn på skolen, sier Elina (12). Tale (11, til høyre) er også talentsenteret på Teknisk museum. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland

Statistikken viser at i en normalbefolkning har 2 til 5 prosent av elevene et ekstraordinært læringspotensial, mens 10–15 prosent har stort læringspotensial. Det er litt flere gutter blant elevene som har et ekstremt læringspotensial, men i gruppa av elever med høyt læringspotensial er det like mange jenter som gutter.

Jenter med stort læringspotensial har andre utfordringer enn gutter i samme kategori. De kan blant annet slite sosialt, for eksempel med å finne venner som har interesser som de har. Professor Ella Maria Cosmovici Idsøe har forsket på evnerike barn og mener det finnes noen fellestrekk ved evnerike jenter.

– De kan være litt guttete, på den måten at de gjerne er sammen med gutter og ikke så opptatt av ting som andre jenter er opptatt av, sier Idsøe.

Denne bør du lese! Både Maja og Anna er testet for å bekrefte at de har stort læringspotensial. Ingen av dem likte seg på skolen, men har funnet seg til rette med venner de har fått gjennom foreningen Lykkelige barn.

Å passe inn blir viktigst

Allerede i barnehagen kan man se en del barn som utmerker seg. Idsøe mener at de bør fanges opp allerede da, fordi de trenger andre utfordringer enn andre barn.

– De elsker ofte å lese og leser selv tidlig. De begynner ofte å snakke tidlig med et stort ordforråd, gjerne med et avansert språk alderen tatt i betraktning. Klarer en å identifisere dem allerede i barnehagen, har en større mulighet for å hjelpe dem, for de trenger ofte hjelp til å utnytte sitt potensial.

Forskerne deler barn med stort læringspotensial inn i tre hovedgrupper; de som presterer høyt, de som underpresterer og de veldig kreative.

– Vi finner en del jenter i gruppa av elever som underpresterer. De er mer opptatt av å passe inn i gruppa enn av å få brukt intellektet sitt, sier forsker Jørgen Smedsrud.

«Puberteten kan være ekstra vanskelig for disse jentene. Det er kult å være tynn, men ikke så kult å være smart.»

Ella Maria Cosmovici Idsøe, professor ved Universitetet i Oslo

I forskningen har han møtt jenter som sier at de bevisst svarer feil på prøver for å få dårligere karakterer.

– Jenter kan også overdrive til venninner om at de har brukt masse tid på å lese til en prøve, for ikke å avsløre at det holder for dem å lese én gang, eller veldig lite. Disse barna er ofte også sosialt smarte, og de er like opptatt av å få venner som andre barn. Høyt intelligente barn er ofte sosialt oppegående. Det er en myte at de ikke er det, sier Smedsrud.

Løser mattenøtter uten å tenke seg om

– Jentene kan gjøre seg nesten usynlige. De vil ikke skille seg ut og kan bli underytere for å passe inn blant de andre. Det er slitsomt å gå rundt og prøve å være noe annet enn den man er og ikke avsløre seg ved å si noe smart. De kan utvikle angst for å bli avslørt, forteller Idsøe.

Barn som er så smarte, kan gå under radaren på skolen.

– Ofte tar de ut frustrasjonene hjemme, der det er trygt. Gutter med høyt læringspotensial er ofte mer synlige enn jentene. Det er også blitt mer akseptert å være gutt og nerd, blant jentene er det ikke slik, sier Idsøe.

Safina de Klerk ser det samme på Talentsenteret.

Elevene gjør målinger og regner ut strømstyrken med Ohms lov. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland
Elevene gjør målinger og regner ut strømstyrken med Ohms lov. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland

– Jeg har hørt at noen synes det er stigmatiserende å gå her. De andre elevene kaller det nerdeskolen, sier de Klerk.

I tillegg ser hun at flere jenter ikke skjønner hvor stort potensial de har.

– Jenter undervurderer seg selv. Mange skjønner ikke hvor smarte de faktisk er.

Foran henne er klassen delt inn i grupper. Alle deltar, diskuterer, regner og kobler. En gruppe er fort ferdig, og en av elevene kommer bort til meg:

– Gi meg tre farger, så skal jeg regne ut motstanden, sier han.

I hånda har noe som ligner en blanding av ei papirklokke og en spå, men dette er en akademisk variant. Den har ulike farger, tall og kan snurres rundt.

– Brun, rød og grønn, sier jeg.

Gutten snur og vender på de fargede skivene.

– Motstanden er 4 ganger 1 million, sier han.

Jeg nikker, går ut fra at det er riktig.

Tale (11) er veldig glad for dagene på Talentsenteret.

– På gruppearbeidet er det sånn at alle gjør noe. Ikke bare én, liksom, sier hun og smiler.

Mange høyt intelligente jenter går under radaren hos lærere. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland
Mange høyt intelligente jenter går under radaren hos lærere. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland

– Her møter de andre som matcher dem. I begynnelsen er de litt forsiktige og redde for ikke å være «smarte nok», sier Safina de Klerk.

Men det går ikke lang tid før elevene blomstrer.

– De er takknemlige for å «spille ball», og for å slippe å være den rare som stiller merkelige spørsmål.

Både Tale og Elina er imponert over de andre på gruppa.

– Når vi har mattenøtter i begynnelsen av dagen, er det noen som kan svare helt uten å tenke seg om, sier Tale.

– Men alle er snille. De skryter ikke, sier Elina.

Smarte underytere

Elevene på Talentsenteret har stort potensial, men ikke alle presterer godt på skolen.

– Det er en del av denne type elever som er underytere. De mangler motivasjon, og er derfor ikke best i klassen. Å ha stort læringspotensial vil ikke si at man også er skoleflink, sier Safina de Klerk.

Når barn med stort læringspotensial begynner på skolen, blir de ofte skuffet.

«De trenger ofte dypere oppgaver, ikke å lære fortere.»

Jørgen Smedsrud, forsker ved NIFU

– Det blir kjedelig for dem, de blir ikke utfordret på sitt nivå. Jentene er litt mer sårbare. De har veldig stort behov for vennskap og skjønner ofte selv at de skiller seg ut, forklarer Ella Maria Cosmovici Idsøe.

Hun har selv møtt en jente på ni år som ville ha hjelp, hun trodde det var en sykdom.

– Hun ville ha hjelp til å bli som de andre. Hadde ikke hun fått hjelp til å utnytte evnene sine, ville hun fort ha kunnet fått problemer, sier Idsøe.

Ikke alle evnerike barn blir oppdaget, og det kan få negative konsekvenser. Kjedsomhet er det som først slår inn.

– Elever med stort læringspotensial kjeder seg når pensum og timene er for enkle. Det kan høres ut som et luksusproblem, men tenk deg selv å gå på jobb hver dag og ikke føle at du har noe igjen for det, sier forsker Jørgen Smedsrud.

Safina de Klerk. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland
Safina de Klerk. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland

Ella Maria Cosmovici Idsøe mener at det ikke alltid er nødvendig med tester for å avdekke at en har elever med høyt læringspotensial i klassen.

– Det viktigste er at lærere er klar over at de ofte har én eller to elever i klassen med et slikt potensial. For å finne ut hvem disse elevene er, kan en la klassen jobbe i små grupper, gjerne med prosjektbaserte oppgaver, som er utforskende og kreative. Får ikke disse elevene utfordringer på sitt nivå, kan de få dårlige lesevaner og får heller ikke lært seg hvordan de innlærer nytt stoff på egen hånd, sier hun.

– Ikke bruk dem som hjelpelærere

– Lærere ser det ikke som et problem at elever lærer fort. Holdningen er at de evnerike nok skal klare seg, sier Jørgen Smedsrud, som har forsket på smarte barn i flere år.

Men han mener at de faktisk ikke alltid gjør det.

– Mange barn med stort læringspotensial har kjipe skolehistorier. De kjeder seg, og det er ikke uvanlig at de etter hvert vegrer seg for å gå på skolen, sier Smedsrud.

På Talentsenteret har de møtt mange frustrerte elever.

– Noen blir satt til å være hjelpelærere, men det har ikke de selv så stor nytte av. Repetisjon er drepende umotiverende for disse elevene. De trenger ikke å repetere stoffet for at det skal sitte. Det holder med én gang eller to, sier Safina de Klerk.

Forsker Jørgen Smedsrud er enig.

– Som hjelpelærer risikerer man at de andre elevene blir irriterte og at eleven får en merkelig rolle i det sosiale i klasserommet, sier Smedsrud.

Smarte kan oppfattes som kranglete

Jørgen Smedsrud har også møtt mange elever som ikke mestrer skolehverdagen.

– Det er viktig å være klar over at disse elevene kan få det vondt. De opplever ofte at de ikke blir sett, og når de sier noe smart, kan det bli oppfattet som kverulering. Det er ikke uvanlig at de havner i klinsj med lærerne, sier han.

I Norge får ikke barn med stort læringspotensial spesialundervisning.

Moa (12), Caroline (12) og Amanda (12) måler og regner ut på Talentsenteret på Teknisk museum. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland
Moa (12), Caroline (12) og Amanda (12) måler og regner ut på Talentsenteret på Teknisk museum. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland

– Selve lovteksten er klar på at elever som ikke har utbytte av undervisningen, skal få spesialundervisning. Men så finnes det en veileder til loven hvor det står at «elever som lærer raskere enn snittet» ikke skal få spesialundervisning, sier Smedsrud.

Mangel på spesialundervisning gjør at lærerne får en ekstra utfordring, og ikke alle takler den, mener forskeren:

– Mange elever får pensumboka til klassetrinnet over, men det er ikke alltid en god løsning. De trenger ofte dypere oppgaver, ikke å lære fortere.

Han har pratet med barn som har blitt plassert alene på gangen med en bok.

– Det ikke sånn at de lærer alt av seg selv, og de har også behov for å være en del av klassefellesskapet, sier Smedsrud.

Forskeren mener det kan være bra å la eleven besøke eldre klasser.

– Forskningsmessig ser det ut til at det å ta enkeltfag med klassetrinnene over har god effekt, sier Smedsrud.

Foreldre imot nivådeling

Smedsrud mener egne grupper for elever med stort læringspotensial kan være utviklende for de smarteste elevene.

Akriti (12) og Vilde (12) er blant jentene med stort læringspotensial. I teknolabben får elevene større faglige utfordringer. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland
Akriti (12) og Vilde (12) er blant jentene med stort læringspotensial. I teknolabben får elevene større faglige utfordringer. Foto: Maja Ljungberg Bjaaland

– Men de gangene norske skoler har forsøkt, har det kommet sterke reaksjoner fra foreldre. Og da er det foreldre til elever som ikke er med i disse gruppene, som reagerer. De andre elevene i klassen ser ut til å ta det greit. Barn har forståelse og respekt for at man er forskjellige, og at noen lærer fortere enn andre, sier Smedsrud.

Forskeren tror det er flere grunner til at foreldre gjør opprør mot det de mener er elitegrupper.

– Mange er nok redde for at en satsing på elevene med stort læringspotensial skal gå på bekostning av resten av klassen. I tillegg er det nok noen som frykter at de andre barna skal føle seg «dumme». I Norge er man forsiktige med å prate om disse barna. Man vil unngå elitetenkning og forskjellsbehandling. Vi dyrker gjerne eliteidrettsutøvere, men det er ikke like populært med de store intellektuelle bragdene, sier Smedsrud.