© Utdanningsnytt
MEST LEST
Elever i Oslo kan få færre skoletimer
Elevene i barneskolen i Oslo har flere skoletimer enn elever i andre kommuner. Men det kan det bli slutt på.
Publisert
Sist oppdatert
Oslo har i mange år pålagt barneskolene flere timer enn det nasjonale minstekravet.
Frp har tidligere støttet dette, men nå åpner partiet for å snu, skriver Klassekampen. Dermed kan de sikre flertall for å fjerne de ekstra timene.
– Vi er egentlig kritiske til dette timehysteriet. Vi vet at norske elever har veldig mange flere skoletimer enn tidligere, uten at det har gitt utslag i resultatene, sier varaordfører Julianne Ofstad (Frp).
238 ekstra skoletimer
- 200 timer er øremerket 1. til 4. trinn og fordeles mellom fagene norsk/samisk, matematikk og naturfag.
- 38 timer legges til fagene norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag på 1. til 7. trinn, eller fremmedspråk på 5. til 7. trinn.
I 2024 forskriftsfestet bystyret i Oslo 238 ekstra skoletimer.
Kostnaden for de 238 ekstra skoletimene er rundt 100 millioner kroner i året, ifølge Utdanningsetatens beregninger.
Saken om timetallet skal legges fram for bystyret i løpet av våren.
Klassekampen har vært i kontakt med alle partiene. Høyre ønsker å beholde timene, mens KrF, SV, Rødt og MDG opplyser at de ønsker å fjerne de ekstra timene, og eventuelt bruke pengene annerledes. Dersom Frp støtter dem, har de flertall.
Oslo Arbeiderpartiet gikk også ut i VG onsdag og sa at de ønsker å bytte tradisjonelle skoletimer med mer lek og praktisk opplæring og aktiviteter.
Vil kutte teoritimer
I november i fjor ble det klart at Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ønsker å kutte i de teoretiske fagene de første skoleårene.
I stedet vil hun ha mer fokus på lesing, skriving og regning.
– Det viktigste er at de yngste barna leser, skriver og lærer seg regning. I tillegg til å være i aktivitet, skape vennskap og jobbe med problemløsning gjennom praktiske og estetiske fag. Jeg mener engelsk, KRLE og samfunnsfag kan vente, sa Nordtun til Aftenposten.
I januar i år publiserte Utdanningsnytt et lengre intervju med skoleforsker Elise Djupedal som har levert doktorgrad om fag- og timefordelingen i grunnskolen.
Blant Djupedals viktigste forskningsfunn er at timetallet på småtrinnet har økt tilsvarende to skoleår. Samtidig fant hun at ingen av de ekstra timene har gått til praktiske og estetiske fag.
– Ikke som politikerne drømte om
Djupedal har dykket ned i læreplaner og timeplaner i sitt doktorgradsarbeid. Hun fant blant annet at en læreplan for en 1. klasse i 1975 forteller at elevene hadde tre dagers skoleuke med fri tirsdag og fredag. En timeplan fra 2. klasse i 1998, rett etter at seksårsreformen ble innført, viser at elevene hadde fem dagers skoleuke, men med korte skoledager, som gjerne varte til lunsj. Siden har timetallet vokst.
– Det har nesten blitt en «naturlov» at ingen fag har fått færre timer. Bortsett fra valgfag, sa Djupedal til Utdanningsnytt etter disputasen i høst.
Der timetallet har vokst mest, er i norsk og matematikk. Men i de tre praktisk-estetiske fagene mat- og helse, kunst- og håndverk og musikk, har det ikke vokst på 30 år.
Bare mellom 1990 til 2008 økte timetallet i skolen tilsvarende to skoleår.
– I denne perioden kommer en politisk orientering mot testresultater. Mer timer skulle forbedre resultatene. Men vi har ikke fått den avkastningen politikerne drømte om, påpekte Djupedal.
Kommer nye læreplaner
I januar i år kunne Utdanningsnytt også fortelle at elevene i grunnskolen skal få nye læreplaner.
Kunnskapsdepartementet lover endringer i kompetansemål og timetall for de yngste elevene og mer kroppsøving på mellomtrinnet.
– Får kunnskapsministeren gjennomslag for å kutte timetallet i engelsk, KRLE og samfunnsfag, er det den største endringen av fag- og timefordelingen i skolen på lang tid, sier forsker Elise Djupedal.
